oss 100 kroner!
For høye verdier av ugrasmiddelet klopyralid i honning – vi veit ikke hvordan det står til i Norge.
Av Romy Rohmann.
I Danmark har man målt forhøyede verdier av ugrasmidlet klopyralid i honning. Nå ønsker norske forskere å undersøke om dette er tilfelle også i norsk honning.
I de senere år har det vist seg at rester av klopyralid kan overføres til honning, dersom biene samler nektar og pollen fra sprøytede planter. Grenseverdiene for klopryalid i honning er 0,05 mg/kg, finner man honning med slike verdier eller mer blir det forbudt å selge den. Mange birøktere nær rapsåkre opplever nå at honningen de produserer ikke kan selges.
Første gang man fant dette i dansk honning var i 2017, da ble det funnet rester av det aktive stoffet over den tillatte grenseverdien, også i andre land er det gjort lignende funn.
Forsker Zarah Bitarafan ved divisjon for bioteknologi og plantehelse, NMBU i Ås skriver dette på nettsida til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO):
Funn over maksgrensen i flere land
EUs MRL-grense er satt til 0,05 mg/kg for klopyralid i honning. I 2017 ble det i Danmark for første gang funnet klopyralid i dansk honning som oversteg denne grensen. Rester av klopyralid i honning har senere blitt rapportert i Estland (2017, 2020), Israel (2019) og Danmark (2022).
Klopyralid er et virkestoff som inngår i en rekke ugrasmidler som blir brukt i raps for å bekjempe ugras fra korgplantefamilien. Klopyralid absorberes primært gjennom bladene. Stoffet har auxin-virkning, som betyr at det fremkaller en ukontrollert kraftig vekst i følsomme plantearter som balderbrå, forteller Bitarafan.
– For høye verdier av plantevernmidler i raps kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne, forteller Bitarafan. Derfor er det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold.
Plantevernmiddelet klopyralid fikk regodkjenning av Landbruks- og matdepartementet i 2021. Det ble behandlet i Spesialutvalg: Matområdet
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1191 av 19. juli 2021 om fornyet godkjenning av det aktive stoffet klopyralid i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler, og om endring av vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XV. Farlige stoffer
Sammendrag av innhold
Klopyralid regodkjennes som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 30. september 2036. Som følge av kriteriene om identifisering av hormonforstyrrende egenskaper, fastsatt gjennom forordning (EU) 2018/605, er stoffet særskilt vurdert med tanke på slike egenskaper. Det er imidlertid ikke funnet risiko for hormonsforstyrende egenskaper. Tilvirker er imidlertid pålagt, innen en gitt tidsfrist, å framlegge opplysninger om effekten av vannrenseprosesser i forhold til eventuelle rester av stoffet i grunnvann og overflatevann når dette brukes som drikkevann.
Klopyralid inngår som aktivt stoff i plantevernmidlene Ariane S og Matrigon 72 SG som er godkjent for bruk i Norge. Bruksområdet er ugrasbekjempelse i bl.a. korn, bær, grønnsaker, oljevekster og skog.
Mindre giftbruk er et mål i Norsk Landbruk og det har lenge vært et offentlig mål å redusere miljø- og helserisiko ved bruk av plantevernmidler. Økobønder gått foran i mange år og utviklet nye løsninger, med bl.a. fysiske tiltak, bruk av nytteorganismer og naturlige preparater. I 2015 fikk vi en ny Forskrift om plantevernmidler som pålegger bøndene å vurdere andre metoder, før de bruker sprøyting med plantevernmidler.
Dessverre finnes det ingen fullgod statistikk på den faktiske bruken av plantevernmidler i norsk landbruk. Sjøl om det helt siden 2015 har vært pålagt å gjøre grundige vurderinger av behovet for å sprøyte og å føre sprøytejournal, er ikke dataene blitt ikke samlet inn på en slik måte at det har vært mulig å si noe om faktisk bruk på jordene.
Mattilsynet har hatt som mål å innføre en elektronisk sprøytejournal for å lette tilgangen til bruksdata for å kunne få en god statistikk. Dette framgår blant annet av Departementets Handlingsplan, men Mattilsynet svarer nå at dette ikke er gjennomført pga. mangel på ressurser skriver Økologisk Norge på sine nettsider.
Den eneste måten man se noe på bruken av plantevernmidler er å se på salgstallene.
De årlige salget av plantevernmidler fra 2015 – 2020 var 653,4 tonn virkestoff i gjennomsnitt, mens salget i 2015 var 649,8 tonn.
Dersom vi ser dette i sammenheng med at det samla jordbruksarealet i Norge har de siste 20 årene gått ned med drøyt fem prosent ifølge SSB og det fulldyrka arealet her i landet er i perioden 1999-2019 redusert med hele 9,5 prosent er bruken av plantevernmidler heller økt enn redusert.
Dersom vi ser på arealet som brukes til åker- og hagebruksvekster, som er de vekstene der bruken av plantevernmidler er størst, er dette arealet redusert med hele 19,6 prosent.
Økologiske Norge skriver på sine nettsider:
Sterkere giftstoffer
Vi har samtidig fått en endring i gift-typer som brukes, til bruk av bruk av mer giftige og ofte mer persistente stoffer. Såkalte «lavdosemidler». Dette er stoffer som har effekt i doser ned mot 0,5 gram pr daa, altså betydelig mindre mengder enn de «gamle» midlene.
Ser vi for eksempel på det mest brukte ugrasmiddelet, Glyfosat, har det en normert arealdose, NAD på 144 g/daa, mens for eksempel lavdosemiddelet Klopyralid, har NAD 6 g/daa. Omsetningen av ugrasmiddelet Klopyralid har økt siden årtusenskiftet og de siste ti årene ligget rundt 2 – 2,5 tonn virkestoff i året her i landet. Det er langt fra uproblematisk, men også denne endringen burde ha gitt en klar nedgang i antall tonn gift som brukes på norske åkre.
Koloniträdgårdsförbundet i Sverige startet i juni 2022 en kampanje for å få stoppet bruken av pyralider.
De oversendte i sommer ei underskriftsliste med 25 000 underskrifter til næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson, miljøminister Annika Strandhäll og landsbygdsminister Anna-Caren Sätherberg og i tillegg til alla partier i Miljø- og Jordbrukskomiteen.
I Norge finnes det ei nettside som informerer om skader med bruk av pyralider som er en samlebetegnelse for klopyralid, aminopyralid og pikloram. I og med at bruken av klopyralid er så omfattende i landbruket kan man også finne det i flytende organisk gjødsel. Disse er ofte basert på vinasse, et restprodukt etter sukkerproduksjon.
Det er funnet høyt innhold av ugrasmiddelrester i plantenæring godkjent for økologisk dyrking.
Det kan også finnes i husdyrmøkk via halm eller for. Det er bekreftet funn i både hest-, ku-, og hønsemøkk. Dette skyldes at sprøytemiddelet kan brukes i både gress og korn, og slik havner i for og strø. Derfor kan det dukke opp i jordblandinger, kompostert møkk og pellets også. Så sjøl om man både ønsker og tenker man driver økologisk vil det være vanskelig å være sikker på om man ikke får klopyralid i avlinga, og forbrukerne vil ikke ha noen garanti på om dette stoffet også finnes i økologiske matvarer de kjøper.
