Einstein og biene

0

Plutselig forsvant biene! I 2007 oppdaget birøktere og forskere i Nord-Amerika at hele kolonier av honningbier bare forsvant. Det har skjedd før at bikolonier bare har forsvunnet uten noen tydelig årsak. Men denne gangen var det så dramatisk og så omfattende at det skapte et begrep: Colony collapse disorder.

Kolonisammenbrudd

Colony collapse disorder rammet også biene i Europa. Mellom 30% og 70% av koloniene forsvant, mens tallene i USA til dels var langt høyere. I noen tilfeller forsvant opp til 90% av biene. Rapportene om kolonisammenbrudd fortsatte å strømme inn fra Italia, Frankrike, Storbritannia og Tyskland ut gjennom tiåret.

I vår tid har forskerne registrert at det biologiske mangfoldet på jorda er i fare. Ikke minst skjer det et dramatisk tap av dyre- og plantearter i havet. Tapet av biologisk mangfold går mange hundre ganger fortere enn det som kalles bakgrunnsraten, altså det historiske gjennomsnittet. Faktisk forsvinner arter så fort at forskerne kaller det den sjette store utryddelsen i jordas historie.

Men et tap av biene ville være noe helt for seg sjøl, og det handler ikke om du liker honning eller ei.

Einstein og biene

Albert Einstein sa en gang at «dersom biene på jorda forsvant, ville menneskeheten ha fire år igjen å leve». Nå var Einstein fysiker og ikke biolog, og når han kom med skarpe uttalelser utafor sitt fagfelt hadde han ikke alltid rett. Men han pekte på noe helt sentralt, nemlig at en stor del av jordas matvareproduksjon er avhengig av at biene bestøver plantene.

All fruktproduksjon er totalt avhengig av biene. Det samme gjelder produksjon av bær, nøtter, mandler og en rekke andre matvarer som inneholder svært viktige næringsstoffer. Kornproduksjonen er ikke avhengig av biene, så all matvareproduksjon ville ikke være i fare dersom biene forsvant. Men når kanskje en tredel av de næringsstoffene vi får i oss er avhengig av biene, må det kalles dramatisk.

Einstein hadde ikke helt rett, menneskeheten vil nok ikke dø ut om biene forsvant, men vi ville få det svært vanskelig, det er det ingen tvil om.

Hvorfor forsvinner de?

Det finnes mange teorier om hvorfor bikoloniene bryter sammen og forsvinner. Det har vært foreslått at det har noe med elektromagnetisk stråling å gjøre og at for eksempel alle basestasjonene til mobiltelefonsystemet ødelegger bienes evne til å navigere.

Det er ennå ikke avklart om det er en sammenheng her, men nylig har britiske og franske forskere kommet fram til at visse typer giftige sprøytemidler, såkalte neonicotinoider, kan redusere antallet nye dronninger med hele 85 prosent.

Sprøytemidler kan redusere antallet nye dronninger med hele 85 prosent, viser ny forskning. FOTO: Norge Birøkterlag

Den tause våren

På slutten av 1950-tallet begynte den amerikanske forskeren Rachel Carson å samle materiale om bruken av det svært giftige sprøytemidlet DDT. Hun påviste at den utstrakte giftbruken i amerikansk landbruk tok livet av nytteinsekter og fugler. Dette førte fram til at hun i 1962 ga ut en av verdens viktigste fagbøker, boka Silent Spring, Den tause våren.

Carson ble naturligvis angrepet av hele den kjemiske industrien, men DDT-produsenten Monsanto i spissen. Hun ble anklaget for å være et hysterisk kvinnfolk som ville hindre industrien i å bekjempe malaria og andre alvorlige sjukdommer, og at hun dermed var indirekte ansvarlig for millioner av menneskers død!

Men Carsons arbeid står seg og den kjemiske industrien har gang på gang vist at den bokstavelig talt går over lik for å sikre seg maksimal profitt på giftproduksjon. Og nå viser det seg antakelig at denne giftindustrien er i ferd med å ta knekken på honningbiene – og med dem all verdens fruktdyrking.

Les mer om miljøkrisene her: I skyggen av den økonomiske krisa – miljøkrisene

Les mer om Monsanto i Sammenbruddet

I boka Sammenbruddet skriver jeg et kapittel om Monsanto, om alt fra Agent Orange, som ble brukt under Vietnamkrigen til sprøytemidlet RoundUp og genmanipulerte arter:

Her er et utdrag:

Under klimatoppmøtet i København ble Monsanto tildelt Den Rasende Havfrue-prisen for sitt lobbyarbeid for å fremstille selskapets genmodifiserte RoundupReady-planter som en løsning på klimakrisen. RoundupReady-soya dyrkes allerede som biodrivstoff, og Monsanto ønsker at disse genmodifiserte organismene skal bli del av den grønne utviklingsmekanismen, CDM, altså det kvotesystemet som Jens Stoltenberg var en av foregangsmennene for. Anvendelsen av RoundupReady-planter vil dermed få et ytterligere konkurransefortrinn fordi de da vil kvalifisere til CO2-kreditter.
«Spredningen av soya-monokulturer i Latin-Amerika har derimot ført til økt avskogning, folkeforflytninger og massiv bruk av sprøytemidler», påpeker juryen i sin prisbegrunnelse.

RoundupReady-soyaen er utviklet for å kunne tåle store doser av Monsantos plantegift Roundup, slik at det skal bli mulig å sprøyte enda større doser med gift ut over jordene uten at avlingen blir drept av giften. Roundup er derimot skadelig for dyr og mennesker. Giften kan blant annet føre til genetiske skader. Nora Benachour og Gilles-Eric Séralini fra Universitetet i Caen publiserte i 2008 en undersøkelse som viste at Roundup fører til fosterskader hos mennesker sjøl ved ganske lave konsentrasjoner.

Glyphosate, som er hovedingrediensen i Roundup, er klassifisert av EU som «farlig for miljøet» og «giftig for organismer i vann». I januar 2007 ble Monsanto dømt for falsk markedsføring, siden selskapet hadde påstått at Roundup er ufarlig. Salget av Roundup står for 10 prosent av Monsantos fortjeneste.

Det norske oljefondet har investert 2,8 milliarder kroner i Monsanto, og på tross av påtrykk fra miljøbevegelsen ville ikke daværende finansminister Kristin Halvorsen trekke ut investeringen, siden selskapet hadde redusert bruken av barnearbeid. Selskapets rolle som miljøversting sa hun ikke noe om.

Dette var i 2008. I 2010 har indiske forskere påvist at halvparten av Monsantos frøarbeidere var barn under 14 år.

Norge blir rikt blant annet på barneslaveri i India, genmanipulerte planter og massiv forgiftning. Det er så rødgrønt som det kan bli.

Les mer i Sammenbruddet.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.