Giorgia Melonis regjering er business as usual

0
Giorgia Meloni presenterer sin regjering for Italias president.

Alle som forventer en dramatisk av retninga i Italias politikk vil bli skuffet

Thomas Fazi.

Av Thomas Fazi.

Giorgia Meloni er tatt i ed som Italias første kvinnelige statsminister. Alle som er engstelige for djuptgripende endringer vil bli beroliget – akkurat som alle som håper på en dristig og spennende ny retning vil bli skuffet. Meloni forstår at det å ha støtte fra det europeiske og amerikanske etablissementet er avgjørende hvis hun ønsker å forbli ved makta.

For et land som er svært gjeldsatt i det som i realiteten er en utenlandsk valuta – euroen – avhenger livet til den fremtidige regjeringa på beslutningene til sentralbanken, ECB. Meloni forstår det veldig godt. Hun har lært leksen fra 2018 Femstjerneres-Lega regjeringa, som ble knust av EU på mindre enn ett år. Hun gambler derfor sin politiske overlevelse på å være mer katolsk enn paven – mer pro-etablissement, pro-europeisk og pro-Nato enn til og med ei gjennomsnittlig sentristisk europeisk regjering. Hvis Meloni er populist, så er dette en merkelig type populisme.

La oss ta en titt på de tre sentrale departementene: Økonomidepartementet, Utenriksdepartementet og Helsedepartementet.

Den nye økonomiministeren – den viktigste regjeringsposten av alle med ansvar for å gjennomføre alle de store økonomiske forhandlingene med EU gjennom ECOFIN (Economic and Financial Affairs Council) og Eurogruppa – er den 55 år gamle Giancarlo Giorgetti, de facto lederen for den pro-establishment, proeuropeiske fløyen av Salvinis Lega. Han er en trofast tilhenger av EUs finansregler og budsjettmessig tilbakeholdenhet, og har faktisk vært en sentral samtalepartner for Brussel og Frankfurt i mange år.

Under Italias gjeldskrise i 2011, vervet Mario Draghi, daværende leder av Den europeiske sentralbanken, Giorgettis hjelp for å sikre at parlamentet godkjente utgiftskuttene som kreves av EU og la til et krav om budsjettbalansert i grunnloven. De to har holdt seg tett sammen og Giorgetti – i møte med Salvinis motstand – støttet Draghis mislykkede forsøk i januar på å bli president.

Med Giorgetti i nøkkelrollen som økonomiminister, kan vi forvente av den nye regjeringen fullt ut følger EUs økonomiske diktat – noe som sannsynligvis vil bety flere innstramminger.

Et annet sentralt departement er utenriksdepartementet som har blitt gitt til Forza Italias Antonio Tajani – en annen engasjert proeuropeer som fungerte som president i Europaparlamentet mellom 2017 og 2019. Han er også en trofast tilhenger av Nato og militær støtte til Ukraina – slik også Meloni sjøl er det. Vi kan derfor også forvente full etterlevelse av USA-Nato-strategien i Ukraina fra denne regjeringa. Valget av Tajani er sannsynligvis også en måte å få satt munnkurv på Berlusconi på, siden de to står hverandre veldig nær. De siste dagene så det ut til at regjeringsalliansen var i fare da et lydklipp ble lekket til pressen der den tidligere statsministeren skrøt av vennskapet sitt med Putin og ga Zelensky skylda for krigen.

Til slutt Helsedepartementet. Dette er et departement der tilhengere av Meloni forventet i det minste et brudd med fortida, gitt at hun var en av få politikere som kritiserte Italias katastrofale pandemihåndtering. Så da navnet til Orazio Schillaci ble kunngjort, var mange skuffet: rektor ved Universitetet i Tor Vergata i Roma siden 2019, ble utnevnt av tidligere helseminister Roberto Speranza til den vitenskapelige komiteen til Istituto Superiore di Sanità, som støttet departementet i de viktigste beslutningene som ble tatt under Covid-19-pandemien. Hvorvidt dette betyr at den nye regjeringa vil følge Speranzas linje i møte med ei ny «helsekrise» gjenstår å se, men valget er langt fra dristig.

Så totalt sett har Meloni gjort sitt beste for å sette sammen ei tvers gjennom pro-etablissementregjering. Dette kan godt gi henne litt politisk og finansiell stabilitet en stund, til tross for spenningene med Melonis koalisjonsallierte. Men «politisk og finansiell stabilitet» – dvs. å gå sammen med EUs innstramninger og anti-russiske sanksjoner – vil nesten uunngåelig bety økende sosial og økonomisk ustabilitet. Som sine forgjengere vil Meloni snart bli konfrontert med det umulige i å styre et land demokratisk under euroen.


Thomas Fazi, Unherd: Giorgia Meloni’s new cabinet is business as usual


Les også: «American Party» i Italia

Er Giorgia Meloni en EU-marionett?

Det blir som alltid i Italia, og slik som forfatteren Tomasi di Lampedusa skrev i romanen Leoparden: «Alt måtte endres for at ting skulle være som de var.«

Forrige artikkelAmerikansk politi sporer uskyldige menneskers bevegelser med urovekkende ny app
Neste artikkelEt overblikk over den katastrofale folkehelseresponsen på covid-19
Thomas Fazi
Thomas Fazi skriver om seg sjøl: Jeg er journalist/skribent/oversetter/sosialist. Jeg tilbringer mest tiden min i Roma, Italia. Blant annet er jeg medregissør for Standing Army (2010), en prisvinnende dokumentar-langfilm om amerikanske militærbaser med Gore Vidal og Noam Chomsky; og forfatteren av The Battle for Europe: How an Elite Hijacked a Continent – and How We Can Take It Back (Pluto Press, 2014) og Reclaiming the State: A Progressive Vision of Sovereignty for a Post-Neoliberal World (samforfattet med Bill Mitchell; Pluto Press, 2017).