oss 100 kroner!
«Flere har pekt på Russland», sa NRKs Halldor Asvall i en artikkel 18. oktober om hvem som kan ha stått bak sabotasjen av Nord Stream. Det samme ble sagt på Dagsrevyen. Men langt flere har pekt på USA og/eller andre NATO-land. Så hvorfor sier de ikke det, som ville ha vært langt nærmere sannheten?
Det skyldes at NATO-medier som NRK ikke får lov til det. Det er en del av sensuren som norske medier, og politikere, har underlagt seg. Ingen politikere, ingen journalister, ingen redaktører tør annet enn å anklage Russland. Og det til tross for at USA har truet med å stanse NS2 gjentatte ganger, til og med «med alle midler» (under Trump). Og til tross for at USA har åpenbare og uttalte motiver. 1. Å selge sin gass til Tyskland/Europa. 2. Å hindre bedre forbindelser mellom Russland og Tyskland/Europa. Det siste motivet innrømte til og med Asvall med disse ordene: «Utbyggingene har møtt sterk motstand i land i Øst-Europa og i USA, som har fryktet at rørledningene kom til å øke Russlands innflytelse i Europa». Men allikevel tør han altså ikke å skylde på andre enn Russland.
Så underkua har norske journalister, redaktører og politikere blitt etter 73 år i NATO. Jeg tør påstå at de ikke en gang hadde turt å «peke på» USA om de skulle få vite at det var USA som gjorde det. For norske ‘journalister’ vet at de får sparken hvis de gjør det, mens norske politikere vet at de blir mobba av både medier og politiker-kolleger hvis de tør å si det som er langt mer sannsynlig. Og nå har jeg bare nevnt et av mange temaer som er tabu i USA/NATO/EUs Norge.
Den erfarne journalisten John Y Jones er et sjeldent unntak i medie-Norge og pekte på flere språklige vendinger som ‘journalistene’ bruker for å få oss til å tro sånn eller slik, formuleringer som disse: «flere hevder», «kilder melder at», «man kan ikke utelukke (om de ‘onde’), «det er ikke bevist at» (om de ‘gode’) og «forskning viser at» (forskning kan være både selektiv og i strid med annen forskning, min kommentar).
Det eneste fornuftige å si om denne saken er at vi ikke vet og at vi sannsynligvis heller ikke kommer til å få vite, grunnet hemmelighold av eventuelle bevis, manipulering av bevis osv. For når verdensordenen står på spill, som nå, finnes det ingen grenser for hvor mye ressurser som kan bli satt inn for å lure oss til å tro det ene eller det andre. Så det vil ende med at folk tror det de vil tro. Og slik er det allerede. Det kommer ikke til å bli mange som forandrer mening uansett hva som vil bli lagt fram av bevis eller ‘bevis’.
