Ukraina – avgjørelsens time for Biden

0
Bakgrunnsbilde: Shutterstock / zef art

MEMORANDUM FOR: Presidenten

5. september 2022

FRA: Veteran Intelligence Professionals for Sanity

EMNE: Ukraine Decision Time

REF: Nukes Cannot be Un-Invented, VIPS

Herr president:

Før forsvarsminister Austin på torsdag flyr til Ramstein for møtet i Ukraina Defense Contact Group, skylder vi deg noen få, forsiktige ord fra oss med mange tiårs erfaring med hva som skjer med etterretning i krigstid. Hvis Austin forteller deg at Kiev slår tilbake russerne, undersøk påstanden nøye – og vurder å utvide din sirkel av rådgivere.

Sannheten er rikets valuta i etterretningsanalyse. Det er like åpenbart at sannheten er det første krigsofferet, og det gjelder krigen i Ukraina, så vel som tidligere kriger vi har vært involvert i. Når de er i krig, kan ikke forsvars-ministre, utenriksministre og generaler stoles på, at de forteller sannheten – til media eller til og med presidenten. Det lærte vi tidlig – på den harde og bitre måten. Mange av våre krigskamerater kom ikke tilbake fra Vietnam.

Vietnam: President Lyndon Johnson valgte å tro general William Westmoreland som fortalte ham og forsvarsminister McNamara i 1967, at Sør-Vietnam kunne vinne – om bare LBJ ville sende ytterligere 206.000 soldater. CIA-analytikere visste at dette var usant, og – enda verre – at Westmoreland bevisst forfalsket antallet styrker han sto overfor, og hevdet at det bare var «299 000» vietnamesiske kommunister under våpen i Sør. Vi rapporterte at tallet var 500.000 til 600.000. (Dessverre fikk vi rett under den landsomfattende kommunistiske Tet-offensiven tidlig i 1968. Johnson bestemte seg raskt for ikke å stille til valg for en ny periode.)

Alt er lov i krig og kjærlighet, generalene i Saigon var fast bestemt på å tilby et rosenrødt bilde. I et telegram 20. august 1967, forklarte Westmorelands stedfortreder, general Creighton Abrams, begrunnelsen for deres bedrag. Han skrev at de høyere fiendetallene (som ble støttet av nesten alle etterretnings-byråer) «var i skarp kontrast til den nåværende samlede styrke på rundt 299 000, gitt til pressen.» Abrams fortsatte: «Vi har projisert et bilde av suksess de siste månedene.» Han advarte om at hvis de høyere tallene ble offentlig-gjort, «vil ikke alle tilgjengelige forbehold og forklaringer hindre pressen i å trekke en feilaktig og dyster konklusjon».

Ødeleggelsen av bildeanalyse: Frem til 1996 hadde CIA en uavhengig stilling til å gjøre selvstendig militæranalyse slik at den kunne snakke sant – selv under krig. En nøkkelpil i analysekoggeret var det etablerte ansvaret for å utføre bildeanalyser for hele etterretningssamfunnet. Dens tidlige suksess med å finne sovjetiske raketter på Cuba i 1962 hadde gitt National Photographic Interpretation Center (NPIC) et solid rykte for profesjonalitet og objektivitet. Det hjalp betydelig i vår analyse av Vietnamkrigen. Og senere spilte det en nøkkelrolle i å vurdere sovjetisk strategisk kapasitet og i å verifisere våpenkontrollavtaler.

I 1996, da NPIC og dets 800 svært profesjonelle bildeanalytikere ble gitt, rubb og rake, til Pentagon, var det farvel til upartisk etterretning.

Irak: Den pensjonerte flyvåpengeneralen James Clapper ble til slutt satt til å ha ansvaret for NPIC’s etterfølger, National Imagery and Mapping Agency (NIMA) og var dermed godt posisjonert til å smøre forholdene for «the war of choice» mot Irak.

Faktisk er Clapper en av de få høyere funksjonærene som innrømmer at han, under press fra visepresident Cheney, «lente seg fremover» for å finne masseødeleggelsesvåpen i Irak; han fant ingen, men gikk likevel videre. I memoarene sine aksepterer Clapper en del av skylden for denne følgesvindelen – han kaller det «fiaskoen» – i jakten på å finne den (ikke-eksisterende) WMD. Han skriver at vi «var så ivrige etter å hjelpe at vi fant det som egentlig ikke var der.»

Afghanistan: Du vil huske det ekstreme presset på president Obama som kom fra forsvarsminister Gates, utenriksminister Clinton og generaler som Petraeus og McCrystal, for å øke innsatsen med å sende flere tropper til Afghanistan. De var i stand til å skyve til side etterretningssamfunnets analytikere, og henviste dem til statistroller på beslutningsmøtene. Vi minnes USAs ambassadør i Kabul Karl Eikenberry, en tidligere generalløytnant i hæren som hadde ledet tropper i Afghanistan, og appellerte tydelig til et objektivt nasjonalt etterretningsestimat om fordeler og ulemper ved å øke innsatsen. Vi er også klar over rapporter om at du var nølende, og følte at dypere amerikansk engasjement ville være en ikke gjennomtenkt sak. Husker du da general McChrystal lovet, i februar 2010, en «regjering, klappet og klart, klar til å rulle» inn i den viktige afghanske byen Marja?

Presidenten (Obama o. merkn.), som du vet, overlot for mye til Gates og generalene. Og i fjor sommer ble det overlatt til deg å plukke opp bitene, så å si. Når det gjelder fiaskoen i Irak, brakte «the surge» en opptrapping, som Gates og Petraeus ble håndplukket av Cheney og Bush for å implementere, nesten tusen ekstra «overføringssaker» til likhuset i Dover, samtidig som Bush og Cheney kunne dra vestover uten å ha tapt en krig.

Når det gjelder tidligere forsvarsminister Gates’ uplettende Teflon-belegg, etter hans råd om opptrapping i Irak og Afghanistan, hadde han frekkheten til å inkludere følgende i en tale på West Point den 25. februar 2011, kort tid før han gikk av:

«Men etter min mening bør enhver fremtidig forsvarsminister som råder presidenten igjen til å sende en stor amerikansk landhær inn i Asia eller inn i Midtøsten eller Afrika, ‘få hodet undersøkt’, som general MacArthur så delikat sa det.»

Syria – Austins omdømme er ikke feilfritt: Her hjemme er ikke utenriksminister Austin fremmed for anklager om politisering av etterretning. Han var sjef for CENTCOM (2013 til 2016) da mer enn 50 av CENTCOMs militæranalytikere i august 2015, signerte en formell klage til Pentagons generalinspektør, om at deres etterretningsrapporter om den islamske staten i Irak og Syria ble upassende manipulert av toppsjefene. Analytikerne hevdet at deres rapporter ble endret av overordnede for å sammenfalle med administrasjonens offentlige linje om at USA vant kampen mot ISIS og al-Nusra-fronten, al-Qaidas filial i Syria.

I februar 2017 fant Pentagons generalinspektør at påstander om etterretning med vilje ble endret, forsinket eller undertrykt av topprepresentanter fra midten av 2014 til midten av 2015 var «stort sett ubegrunnet». (sic)

Oppsummert: Vi håper du tar deg tid til å gå gjennom denne historien – og ta hensyn til den før du sender utenriksminister Austin til Ramstein. I tillegg vil dagens kunngjøring om at Russland har til hensikt å kutte gasstilførselen gjennom Nord Stream 1, til vestlige sanksjoner fjernes, sannsynligvis ha en betydelig innvirkning på Austins samtalepartnere. Det kan til og med gjøre europeiske regjeringsledere mer tilbøyelige til å utforme et slags kompromiss før russiske styrker avanserer lenger og vinteren kommer. (Vi håper du har blitt tilstrekkelig orientert om det sannsynlige utfallet av den nylige ukrainske «offensiven».)

Det kan også være lurt å søke råd fra CIA-direktør William Burns og andre med erfaring fra Europas historie – og spesielt i Tyskland. Medierapporter antydet tidligere, at i Ramstein vil utenriksminister Austin forplikte seg til å gi Ukraina enda flere våpen og vil oppmuntre sine kolleger til å gjøre det samme. Hvis han følger det manuset, kan han finne få interesserte – spesielt blant de som er mest sårbare for vinterkulde.

FOR THE STEERING GROUP: Veteran Intelligence Professionals for Sanity

  • William Binney, NSA Technical Director for World Geopolitical & Military Analysis; Co-founder of NSA’s Signals Intelligence Automation Research Center (ret.)
  • Marshall Carter-Tripp, Foreign Service Officer (ret.) and Division Director, State Department Bureau of Intelligence and Research
  • Bogdan Dzakovic, former Team Leader of Federal Air Marshals and Red Team, FAA Security (ret.) (associate VIPS)
  • Graham E. Fuller, Vice-Chair, National Intelligence Council (ret.)
  • Philip Giraldi, CIA, Operations Officer (ret.)
  • Matthew Hoh, former Capt., USMC, Iraq & Foreign Service Officer, Afghanistan (associate VIPS)
  • Larry Johnson, former CIA Intelligence Officer & former State Department Counter-Terrorism Official (ret.)
  • John Kiriakou, former CIA Counterterrorism Officer and former senior investigator, Senate Foreign Relations Committee
  • Karen Kwiatkowski, former Lt. Col., US Air Force (ret.), at Office of Secretary of Defense watching the manufacture of lies on Iraq, 2001-2003
  • Linda Lewis, WMD preparedness policy analyst, USDA (ret.)
  • Edward Loomis, Cryptologic Computer Scientist, former Technical Director at NSA (ret.)
  • Ray McGovern, former US Army infantry/intelligence officer & CIA analyst; CIA Presidential briefer (ret.)
  • Elizabeth Murray, former Deputy National Intelligence Officer for the Near East, National Intelligence Council & CIA political analyst (ret.)
  • Pedro Israel Orta, former CIA and Intelligence Community (Inspector General) officer
  • Todd Pierce, MAJ, US Army Judge Advocate (ret.)
  • Scott Ritter, former MAJ., USMC, former UN Weapon Inspector, Iraq
  • Coleen Rowley, FBI Special Agent and former Minneapolis Division Legal Counsel (ret.)
  • Sarah G. Wilton, CDR, USNR, (Retired)/DIA, (Retired)
  • Ann Wright, Col., US Army (ret.); Foreign Service Officer (resigned in opposition to the war on Iraq)

Veteran intelligence professionals for Sanity (VIPs) består av tidligere etterretningsoffiserer, diplomater, militære offiserer og kongressansatte. Organisasjonen, som ble grunnlagt i 2002, var blant de første kritikerne av Washingtons begrunnelser for å starte en krig mot Irak. VIPS tar til orde for en amerikansk utenriks- og nasjonal sikkerhetspolitikk basert på reelle nasjonale interesser i stedet for utspekulerte trusler fremmet av stort sett politiske grunner.


05. september 2022: Information Clearinghouse – «Antiwar»

Ukraine Decision Time for Biden (informationclearinghouse.info)

Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell

Forrige artikkelDebatten NRK: Aaasland og Spetalen om energiproblemene
Neste artikkelUkraina: Gruvearbeiderne truet med streik mot tilbakevendende korrupsjon
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.