oss 100 kroner!
Sabotasjen av Rørledningen Nord Stream 2 har praktisk talt kunngjort at krigen i Ukraina bare kan intensiveres uten noen ende i sikte.
Imperialistiske kriger føres for å erobre land, folk, territorier. Gangsterkriger føres for å fjerne konkurrenter. I gangsterkriger utsteder du en uklar advarsel, så knuser du vinduene eller brenner stedet ned.
Gangsterkrig er det du fører når du allerede er sjefen og ikke vil la noen utenforstående trenge seg inn på territoriet ditt. For dons, gudfedrene i Washington, kan territoriet være omtrent overalt, men kjernen er det okkuperte Europa. (Omertà: Taushetsløfte i mafiaen, oversetters merknad)
Ved en uhyggelig tilfeldighet ser Joe Biden tilfeldigvis ut som en mafiaboss, snakker som en mafiaboss, bærer et lite skjevt halvt smil som en mafiaboss. Bare se den nå berømte videoen:
President Biden: «Hvis Russland invaderer … da blir det ikke lenger en Nord Stream 2. Vi vil få en slutt på det.»
Reporter: «Men hvordan vil du gjøre det, akkurat, siden … prosjektet er under Tysklands kontroll?»
Biden: «Jeg lover deg, vi vil være i stand til å gjøre det.»
I stand til, ja, virkelig!
Det kostet milliarder av dollar å legge Nord Stream 2-rørledningen gjennom Østersjøen, fra nær St. Petersburg til havnen i Greifsfeld i Tyskland. Tanken var å sikre trygge naturgassforsyninger til Tyskland og andre europeiske partnere ved å gå rundt det plagsomme Ukraina, kjent for å være beredt til å bruke sine transittrettigheter til å suge ut gass for til selv eller utpressing av kunder.
Selvfølgelig var Ukraina alltid sterkt fiendtlig innstilt til prosjektet. Det samme var USA. Og det samme var Polen, de tre baltiske statene, Finland og Sverige, alle oppmerksomme på hva som foregikk i deres hav.
Østersjøen er en nesten lukket vannmasse, med smal tilgang til Atlanterhavet gjennom danske og svenske sund. Farvannet nær den danske øya Bornholm, der Nord Stream-rørledningene ble sabotert av massive undervanns-eksplosjoner, er under konstant militær overvåking av disse naboene.
«Det virker helt umulig at en statlig aktør kunne utføre en stor marineoperasjon midt i dette tett overvåkede området uten å bli lagt merke til av de utallige aktive og passive sensorene i kyststatene; i hvert fall ikke rett utenfor øya Bornholm, der dansker, svensker og tyskere møtes for å overvåke overflaten og undersjøiske aktiviteter,» skriver Jens Berger på det utmerkede tyske nettstedet Nachdenkseiten.
I juni i fjor, rapporterer Berger:
«den årlige NATO-manøveren Baltops fant sted i Østersjøen. Under kommando av den amerikanske 6. flåte, deltok 47 krigsskip i øvelsen i år, inkludert den amerikanske flåtestyrken rundt helikopterhangarskipet USS Kearsarge. Av spesiell betydning er en spesiell manøver utført av 6. flåtes Task Force 68 – en spesialenhet for avhending av eksplosive våpen og undervannsoperasjoner i US Marines, selve enheten som ville være den første adressen for en sabotasjehandling på en undersjøisk rørledning.
I juni i år var denne enheten engasjert i en manøver utenfor Bornholm, som opererte med ubemannede undervannsfarkoster.
Berger mener at en stor sabotasjeoperasjon «ikke kunne ha blitt utført rett under nesen på flere kyststater uten at noen la merke til det». Men han legger til denne smarte observasjonen: «Hvis du vil skjule noe, er det best å gjøre det offentlig.»
For å kunne feste eksplosive innretninger til en gassrørledning halvveis ubemerket, trenger man en plausibel distraksjon – en grunn til å dykke nær Bornholm uten umiddelbart å bli mistenkt for å ha begått en sabotasje-handling. Det trenger ikke engang å være direkte relatert i tide til angrepene. Moderne eksplosive enheter kan selvfølgelig detoneres eksternt. Så hvem har gjennomført slike operasjoner i det maritime området de siste ukene? Tilfeldigvis, var nøyaktig den samme innsatsstyrken rundt USS Kearsarge igjen i havområdet rundt Bornholm i forrige uke.
Kort sagt, under NATO-manøvrer kunne noen deltakere ha lagt eksplosivene, for å bli sprengt på et senere valgt tidspunkt.
Ved et merkelig sammentreff, bare noen timer etter sabotasjen av Nord Stream 1 og 2, begynte åpningsseremoniene for den nye Østersjøledningen som frakter gass fra Norge til Danmark og Polen.
Sabotasjens politiske betydning
På grunn av vestlige sanksjoner mot Russland ble ikke gass levert gjennom de ødelagte rørledningene. Gass inne i rørledningene lekker imidlertid farlig ut. Rørledningene forble klare til bruk når en avtale kunne oppnås. Og den første, dramatiske betydningen av sabotasjen er at det heretter ikke kan oppnås enighet. Nord Stream 2 ville ha vært nøkkelen til en slags løsning mellom Russland og europeerne. Sabotasjen har praktisk talt kunngjort at krigen bare kan intensiveres uten noen ende i sikte.
I Tyskland, Tsjekkia og noen andre land begynte bevegelser å vokse med krav om en slutt på sanksjonene, spesielt for å løse energikrisen ved å sette Nord Stream 2 i drift for første gang. Sabotasjen har dermed ugyldiggjort det ledende kravet fra potensielle fredsbevegelser i Tyskland og Europa.
Denne sabotasjehandlingen er fremfor alt en bevisst sabotasje av enhver utsikt til en fremforhandlet fred i Europa. Det neste trekket fra Vesten har vært at NATO-regjeringene oppfordrer alle sine borgere til å forlate Russland umiddelbart. I forberedelse av hva?
Russerne gjorde det
I denne katastrofale situasjonen lurer vestlige mainstream media alle på hvem som kan være den skyldige parten, og mistanken retter seg automatisk mot … Russland. Motiv? «For å øke prisen på gass» eller «for å destabilisere Europa» – ting som skjedde uansett. Enhver påstått forestilling vil gjøre nytten.
Europeiske opinionsdannere viser resultatet av 70 år med amerikanisering. Spesielt i Tyskland, men også i Frankrike og andre steder, i flere tiår har USA systematisk oppdaget fremadstormende unge mennesker, invitert dem til å bli «unge ledere», invitert dem til USA, indoktrinert dem i «våre verdier» og fått dem til å føle seg som medlemmer av den store transatlantiske familien. De er koblet sammen til topplasseringer i politikk og media. I de senere år er det slått stor alarm om påståtte russiske forsøk på å utøve «innflytelse» i europeiske land, mens europeerne bader i evig amerikansk innflytelse: filmer, Netflix, popkultur, innflytelse på universiteter, media, overalt.
Når katastrofen rammer Europa, kan den ikke klandres Amerika (bortsett fra tidligere president Donald Trump, fordi det amerikanske etablissementet foraktet og avviste ham, så europeerne må gjøre det samme). Det må være den slemme fyren i filmen, Putin.
Den fanatisk anti-russiske, tidligere polske utenriksministeren Radek Sikorsky kunne ikke beherske seg og hilste gledelig de massive naturgasslekkasjene fra den ødelagte rørledningen med en munter tweet: «Takk, USA.» Men Polen var sikkert også villig, og kanskje til og med i stand til det. Det samme var kanskje noen i andre NATO-land. Men de foretrekker alle å offentlig «mistenke» Russland.
Offisielt, så langt, vet ingen NATO-regjering hvem som står bak. Eller kanskje de alle vet det. Kanskje er dette som det berømte Agatha Christie-mysteriet på Orientekspressen, der mistanken faller på alle passasjerene, og alle er skyldige. Og alle forent i taushetsløftet Omertà.
Diana Johnstone, f. 1934, er forfatter av Fools ‘Crusade: Jugoslavia, NATO og vestlige vrangforestillinger. Hennes siste bok er Circle in the Darkness: Memoirs of a World Watcher (Clarity Press). Memoarene til Diana Johnstones far Paul H. Johnstone, From MAD to Madness, ble utgitt av Clarity Press, med hennes kommentarer. Hun kan nås på diana.johnstone@wanadoo.fr.
DIANA JOHNSTONE: Omerta in the Gangster War – Consortium News
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
