Krigserklæring mot EU og Tyskland

0
Illustrasjon: Shutterstock

Terrorangrepene mot gassrørledningene på dansk og svensk sokkel er en krigserklæring mot Tyskland og EU. Gjennom å tilintetgjøre muligheten for import av russisk gass har statsterroristene som sto bak denne kriminelle handlinga, som også var alvorlig miljøkriminalitet, rettet et knusende slag mot tysk og europeisk industri og økonomi.

Formelt er det fortsatt uklart hvem som sto bak disse terrorhandlingene, men både Joe Biden og Victoria Nuland har sagt i ekstremt klare ord at gassimporten vil bli stanset. Bare ytterst naive og lettlurte folk kan unngå å se at det er mer enn 95% sjanse for at det var nettopp USA som gjennomførte denne krigshandlinga mot sine «allierte» i Europa.

Avisa Klassekampen, som er blitt svært så NATO-vennlig og Russland-fiendtlig, skriver 29. september 2022:

Flere mener også at kun en statlig aktør er i stand til å utføre denne typen angrep. Russland pekes på som hovedmistenkt, til tross for å være medeier på de to gassrørledningene. Kreml avviser dette.

For å bygge opp om slike merkelige forestillinger bruker avisa «eksperter» som høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen, en mann som er betalt av vårt NATO-militærapparat, og som derfor har null nøytralitet.

Avisa spør også norsk-polske Jakub M. Godzimirski ved NUPI, som heller ikke er videre nøytral, og han svarer forutsigbart:

Godzimirski mener det ikke er åpenbart at det er i Russlands egeninteresse å ødelegge sin egen infrastruktur.

Samtidig mener han at en sabotasjeaksjon av egne rørledninger kan passe med Russlands aksjonsmønster, der omstridte handlinger pakkes inn i usikkerhet og tvil. (vår uth., red.)

Forskeren sier det «kan tenkes at russerne har innsett at ledningene ikke kommer til å bli brukt», og at de har benyttet sjansen til å «vise at de har vilje og evne til å gjennomføre en slik operasjon, for å skape enda mer usikkerhet på Europas energimarked».

Hvorfor fortsetter Klassekampen å kaste blår i øynene på folk på denne måten?

Hvorfor er det så utrolig vanskelig for avisa å gi et noenlunde edruelig svar på spørsmålet cui bono? – «hvem tjener på det»?

Det er åpenbart at det først og fremst er USA som tjener på å ødelegge gassforsyningene til Tyskland og EU. USA øker sin eksport av LNG, USA skader sin fiende Russland, USA tvinger sine europeiske vasaller i kne og gjør dem i enda større grad til sine slaver og USA tar over mye av den industriproduksjonen som Tyskland til nå har vært bedre enn USA på.

Dette er ikke rakettvitenskap.

Redaksjonen i Klassekampen kunne også ha benyttet seg av den forståelsen som ligger i den metoden som kalles Ockhams barberkniv: Prinsippet hevder at blant to mulige hypoteser (eller forklaringer) når begge hypoteser stiller likt, da er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige. Prinsippet slår fast at man ikke skal operere med flere antakelser enn hva som trengs for å forklare det som observeres.

Når USAs president og viseutenriksminister sier at de vil stanse Nordstream 2 og Nordstream 2 blir stanset og USA er de som først og fremst tjener på dette, behøver man ikke lage veldig kompliserte argumenter. Man kan anta at den som sier at han ønsker å gjennomføre en handling faktisk har gjennomført den. Hvis man da ikke ønsker å skjønnmale verdens største imperialistmakt.

Forrige artikkelDemokrati og demokrati fru Blom – del 2
Neste artikkelOmertà i gangsterkrigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).