Folkeavstemning om husdyrvern i Sveits

0
Switzerland landscape panorama with cows and green nature. Swiss Alps village Asch (Äsch), near Altdorf Waterfall, Unterschachen (Unterschächen), canton of Uri, Switzerland. / Shutterstock / yalcins

I dag stemmer innbyggerne i Sveits – for eller imot et sterkere vern for husdyra, et forbud mot industrielt landbruk og import av intensivt oppdrettet kjøtt.

Av Romy Rohmann

I dag den 25. september skal den sveitsiske befolkningen stemme over et forslag som vil kunne gi husdyr et enda sterkere vern, et forbud mot det de kaller industrielt landbruk og avslutte import av intensivt oppdrettet kjøtt. Forslaget kan skape utfordringer med landets handelsavtaler for forslaget vil i så fall også gjelde for all import av dyr og landbruksvarer.

I Sveits har de et mer direkte demokrati som ofte bruker folkeavstemninger for å avgjøre politiske saker, de har i utgangspunktet en lovgivning om beskyttelse av dyr som er blant de strengeste i verden. Dyrenes verdighet og velferd beskyttes, uavhengig av hvor mange dyr som holdes på ett sted.

Det skal drives landbruksproduksjon som er naturnær, miljøvennlig og dyrevennlig. Dette kreves i henhold til Grunnloven. Stadig flere husdyr lever i spesielt dyrevennlige binger og har jevnlig tilgang til friluftsliv.

I den siste meningsmålingen var 52 % av velgerne imot et forbud, og 47 % støttet det.

De som støtter dette forbudet, er småbrukerforeningen (Kleinbauern). Greenpeace, Les Vertes (Det grønne partiet) og dyrevernsgrupper. Det eneste politiske partiet som sitter i regjeringen som støtter forbudet er Parti Socialiste Suisse (sosialdemokratisk parti).

Et slikt forbud vil også redusere avhengigheten av soyabasert dyrefôr. Beregninger viser at det kun er 5 % av gårdene ville bli berørt av dette potensielle forbudet. Det er mange mindre gårdsbruk og småbruk i Sveits men antallet gårder er synkende som i Norge, og ifølge det nasjonale statistikk kontoret øker gårdstørrelsen.

Swiss Farmers’ Union (SBV) har ledet en kampanje mot dette forbudet, de argumenterer for at eksisterende lover allerede begrenser intensiv oppdrett.

Sveitserne spiser mindre kjøtt enn gjennomsnittet for EU, tall fra 2020 viste at de spiste ca 51 kg per hode, mens forbruket av melk og meieriprodukter var høyere med 301 kg . De siste tilgjengelige dataene viser at gjennomsnittlig kjøttforbruk i EU i 2018 var 69,8 kg per innbygger, mens forbruket av melk og meieri var 600 g per dag i 2019, eller 219 kg i året.

Mange mener at det lave forbruket av kjøtt skyldes at prisen er relativt høy og at importregler gjør det uoverkommelig dyrt å importere kjøtt.

Nå er det omtrent 80% av sveitsisk kjøtt som produseres innenlands, og motstanderne av dette forslaget mener at det vil bli vanskelig å håndheve et forbud på grunn av eksisterende handelsavtaler.

Utviklingen har vært større gårder

Småbrukerforeningen (Kleinbauern) er svært opptatt av nedleggingen av små gårder og småbruk. De skriver på sine hjemmesider at mange unge, utdannede bønder ikke klarer å overta familiebedriften. Den landbrukspolitikken og vekstlogikken som har vært rådende i flere tiår gjør at gårdsbruk oppløses når generasjonene skal skifte og i stedet for at gården overlates til ungdom, forsvinner jorda inn i eksisterende gårdsbruk. Stadig større og tyngre traktorer fortrenger folk og hender fra landsbygda. Det sveitsiske landbruket beveger seg i en retning mot et industrielt landbruk.

To til tre sveitsiske små gårder legger ned hver dag. De resterende gårdene utvider og spesialiserer seg. Et forbud mot industrilandbruk vil antakelig motvirke denne utviklingen.

Forrige artikkelHolder stand, taper krig
Neste artikkelFra ‘spesiell militæroperasjon’ til åpen krig