Fra Covert Geopolitics.
Gjennom sitt Young Global Leaders-program har World Economic Forum vært instrumentelle medvirkende til å forme en verdensorden som undergraver alle demokratiske prinsipper. I flere tiår har dette programmet fostret lydige ledere som fungerer som WEF-agenter i regjeringer over hele verden. Konsekvensene er vidtrekkende og kan vise seg å være ødeleggende for menneskeheten.
“Jeg må si at jeg nevner navn som fru Merkel, til og med Vladimir Putin og så videre, de har alle vært Young Global Leaders of The World Economic Forum. Men det vi virkelig er stolte av nå med den unge generasjonen som statsminister Trudeau, president i Argentina og så videre, er at vi trenger inn i regjeringene… Det er sant i Argentina og det er sant i Frankrike nå… (Klaus Schwab)
I 1992 lanserte Klaus Schwab og World Economic Forum et program som opprinnelig ble kalt Global Leaders of Tomorrow.
I 2004 ble dette programmet omgjort til Forum for Young Global Leaders (som jeg dekker i boken min The Global Coup D’Etat) – et 5-årig program for indoktrinering av WEFs prinsipper og mål.
Målet var – og er – å finne passende fremtidige ledere for det fremvoksende globale samfunnet. Programmet har siden oppstarten inkludert politikere, næringslivsledere, kongelige, journalister, artister og andre kulturpåvirkere som har utmerket seg på sine felt, men som ennå ikke har fylt 40 år (opprinnelig 43 for å inkludere Angela Merkel).
Det har siden vokst til et omfattende globalt nettverk av dedikerte ledere med enorme ressurser og innflytelse, som alle jobber for å implementere de teknokratiske planene til World Economic Forum i sine respektive nasjoner og felt.
Som Klaus Schwab sier i det innledende sitatet, har det blitt veldig vellykket.
Allerede det første året, 1992, ble en rekke svært innflytelsesrike kandidater valgt. Blant 200 utvalgte var globale profiler som Angela Merkel, Tony Blair, Nicolas Sarkozy, Bill Gates, Bono, Richard Branson (Virgin), Jorma Ollila (Shell Oil) og José Manuel Barroso (president for EU-kommisjonen 2004–2014). [1]
- Kronprinsesse Victoria av Sverige
- Kronprins Haakon av Norge
- Kronprins Fredrik av Danmark
- Prins Jaime de Bourbon de Parme, Nederland
- Prinsesse Reema Bint Bandar Al-Saud, ambassadør for Saudi-Arabia i USA
- Jacinda Arden, statsminister, New Zealand
- Alexander De Croo, statsminister i Belgia
- Emmanuel Macron, president i Frankrike
- Sanna Marin, statsminister, Finland
- Carlos Alvarado Quesada, president, Costa Rica
- Faisal Alibrahim, minister for økonomi og planlegging, Saudi-Arabia
- Shauna Aminath, minister for miljø, klimaendringer og teknologi, Maldivene
- Ida Auken, MP, tidligere miljøminister, Danmark (forfatter til den beryktede artikkelen «“Welcome To 2030: I Own Nothing, Have No Privacy And Life Has Never Been Better”)
- Annalena Baerbock, utenriksminister, leder av Alliance 90/Die Grünen, Tyskland
- Kamissa Camara, minister for digital økonomi og planlegging, Mali
- Ugyen Dorji, innenriksminister, Bhutan
- Chrystia Freeland, visestatsminister og finansminister, Canada
- Martín Guzmán, finansminister, Argentina
- Muhammad Hammad Azhar, energiminister, Pakistan
- Paula Ingabire, minister for informasjons- og kommunikasjonsteknologi og innovasjon, Rwanda
- Ronald Lamola, justis- og kriminalomsorgsminister, Sør-Afrika
- Birgitta Ohlson, minister for EU-saker 2010–2014, Sverige
- Mona Sahlin, partileder for Socialdemokraterna 2007–2011, Sverige
- Stav Shaffir, leder av Miljøpartiet De Grønne, Israel
- Vera Daves de Sousa, finansminister, Angola
- Leonardo Di Caprio, skuespiller og klimaaktivist
- Mattias Klum, fotograf og miljøverner
- Jack Ma, grunnlegger av Alibaba
- Larry Page, grunnlegger av Google
- Ricken Patel, grunnlegger av Avaaz
- David de Rothschild, eventyrer og miljøverner
- Jimmy Wale, grunnlegger av Wikipedia
- Jacob Wallenberg, styreleder i Investor
- Niklas Zennström, grunnlegger av Skype
- Mark Zuckerberg, grunnlegger av Facebook
Hensikten har fra begynnelsen vært å «identifisere og fremme en fremtidsrettet global agenda, med fokus på spørsmål i skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor.»
Offentlig-private partnerskap er en av hjørnesteinene i World Economic Forums filosofi. Det vil si en fusjon mellom statlige og store selskaper (også kjent som korporativisme) med sikte på å løse globale problemer på en mer «effektiv» måte. Valget av ledere gjenspeiler tydelig denne ambisjonen.
The Young Global Leaders group ble opprinnelig instruert om å identifisere de store utfordringene i det 21. århundre. Disse inkluderte fred, miljø, utdanning, teknologi og helse – områder som disse kommende lederne kunne utnytte politisk, økonomisk og kulturelt i det nye årtusenet.
Partnere for Global Leaders of Tomorrow i 2000 var store globale selskaper som The Coca Cola Company, Ernst & Young, Volkswagen og BP Amoco. Disse kan bidra til agendaen ved å «spille en aktiv rolle i å utvikle og implementere konseptet til GLT-prosjektet. Partnerne kan derfor delta aktivt i utviklingen av GLT-programmer; representanter for partnerselskapene så vel som deres gjester er invitert til GLT-møter .. ” Siden Global Leaders of Tomorrow ble omgjort til Young Global Leaders 2004, har partnere som Bill & Melinda Gates Foundation, Google og JPMorganChase (med alumni fra programmet) har også deltatt som sponsorer.
Den ytterste konsekvensen av både offentlig-private partnerskap og disse målområdene er opprettelsen av en stort sett tyrannisk sosial kontrakt der individet har blitt underordnet disse mektige interessene. Noble mål om å skape en bedre verden har også blitt kidnappet. Dette er spesielt tydelig i sammenheng med partnerskapet mellom WEF og FN og implementeringen av de globale målene (Agenda 2030) gjennom anvendelse av teknologiene til den fjerde industrielle revolusjonen.
Det betyr at 1900-tallets demokratiske prinsipper og maktfordeling i stor grad er blitt fullstendig undergravd og i stedet erstattet av en ny global klasse som former vår felles fremtid basert på deres egne interesser.
Dette har ført til en de facto privatisering av både nasjonale myndigheter og internasjonale organisasjoner, der lobbyister ikke lenger holdes i lobbyen, men har beveget seg inn i maktens sete og formet politikk som direkte påvirker livene våre. Hva dette betyr har blitt spesielt tydelig siden pandemien ble erklært i mars 2020. I tillegg har ledende multinasjonale investeringsforvaltningsselskaper som BlackRock, ledet av World Economic Forums egen Larry Fink, stadig flyttet sine posisjoner fremover.
Den tyske økonomen og journalisten Ernst Wolff mener at mange av de nasjonale lederne som er inkludert i Young Global Leader-programmet har blitt valgt ut for deres vilje til å gjennomføre den tøffe agendaen med nedstengninger de siste årene uten å stille noen spørsmål, og at deres forestående fiasko (som bevist av i en økende misnøye blant massene) vil bli brukt som en unnskyldning for å skape en ny form for global regjering hvor de gamle nasjonalstatene stort sett blir foreldet.
En ny global digital valuta med Universal Basic Income (UBI) kan deretter gradvis introduseres for å erstatte vårt dødsdømte pengesystem.[3] Denne konklusjonen er delvis sammenfallende med min egen.
Det støttes også av Paul Raskins scenarier fra The Great Transition Initiative om hvordan en totalitær «New Earth Order» etableres, som på sikt skal erstattes av en global demokratisk regjering (Earth Federation) med en verdenskonstitusjon.[4 ]
Covid-19-pandemien har understreket den katastrofale fiaskoen i en hvert land-for-sig selv-tilnærming til folkehelse, og nasjonale økonomiske interesser, snarere enn globale behov, fortsetter å dominere diskusjoner om klimapolitikk, og baner veien mot klimakaos.
Under det trekammerlige verdensparlamentet kommer de fire hovedbyråene til Earth Federation-regjeringen: World Supreme Court-systemet, World Executive, World Enforcement System og World Ombudsman.[5]Glen T. Martin, The Great Transition Requires the Earth grunnlov
Visjonen er at en fredelig og harmonisk verden i balanse skapes gjennom etableringen av et verdensforbund med et verdensparlament, verdensregjering og en verdensdomstol. Dette er ideer som lenge har sirkulert i Club of Rome og tett knyttet New Age-kretser.
Spørsmålet er hvordan et slikt nytt globalt maktsystem ville unnslippe skjebnen å bli kidnappet av de samme interessene som skapte vårt nåværende korrupte og sviktende system?
Dette med tanke på de som støtter prosjekter som The Great Transition (initiert med startkapital fra Steven Rockefeller). Det som skjer er snarere en metode for å ta oss til deres ultimate løsning i form av et globalt teknokratisk kontrollsystem.
Det er imidlertid høyst usannsynlig at denne planen vil lykkes. Bevisstheten sprer seg som en ild i tørt gress, og elitens panikk øker ettersom fortellingen deres smuldrer opp og folk blir mer og mer immune mot propagandaen.
Derav alle inkvisitorene og «faktasjekkerne» som opptrer som flittige portvoktere for fortellingen og hjelper til med å styre opinionen i «riktig» retning. De er absolutt til å stole på siden for eksempel David Roy Thomson, styreleder i Thomson Reuters Corporation, er en alumni fra Global Leaders of Tomorrow, klasse av 1993.
Det er nå på tide å ta kontroll over våre egne skjebner og unngå å gå i nye feller.
Takk til undersøkende journalist Cory Morningstar for klippet som inspirerte denne bloggartikkelen.
Følg bloggen hennes Wrong Kind of Green.
[1] World Economic Forum, GLT Class of 1993.pdf[2] World Economic Forum, Young Global Leaders Community (searchable list over YGL alumni)[3] Michael Lord, “Exposed: Klaus Schwab’s School For Covid Dictators, Plan for ‘Great Reset’“, RAIR Foundation, November 10, 2021[4] Paul Raskin, Journey to Earthland: The Great Transition to Planetary Civilization.pdf, Tellus Institute, Boston, 2016[5] Glen T. Martin, The Great Transition Requires the Earth Constitution“, Great Transition Initiative, November 2021
Denne artikkelen er oversatt av Kari Angelique Jaquesson for steigan.no.
Se også: WEF/Global Leaders for Tomorrow (liste over nye medlemmer år for år)
WEF/Young Global Leaders (liste over nye medlemmer år for år)
Denne artikkelen ble først publisert hos oss 27. februar 2022, men det er grunn til å hente den fram igjen.