Virke velter miljøkostnadene over på «vanlige folk»

0

Nordmenn kaster 540.000 tonn med plast årlig. Mye er emballasje fra varer vi kjøper. Dette er plastsøppel vi får tredd ned over ørene av butikkene. Vi vil ha oss frabedt ansvaret for miljøkostnadene til næringslivet.

Av Reidar Kaarbø, leserinnlegg.

Erna Solberg ville allerede i statsbudsjettet i 2015 ha inn en plastpose-avgift, men protestene ble for store, og miljøgevinsten var høyst tvilsom. Nordmenn kaster ikke plastposer i naturen.

To år senere så Erna Solberg sitt snitt til å innføre poseavgift likevel, denne gangen utenfor statsbudsjettet. Hun laget en poseavtale med sin høyre-venninne og direktør i næringslivs-organisasjonen Virke, Vibeke Hammer Madsen, som gjerne ville ta imot rundt en halv milliard kroner i året. Virke opprettet foreningen Handelens miljøfond (HM) som tok seg av pengene, 50 øre per pose. Nordmenn brukte 782 millioner plastposer i 2021, det ga HM 391 millioner kroner å leke seg med.

15 februar 2022 ble avgiften doblet, i en dyrtid der folk sliter med høye strømregninger og høy pris på drivstoff. Å doble en avgift på et slikt tidspunkt er en ondsinnet og frekk handling, tatt i betraktning at enkelte ikke engang har penger å kjøpe mat for.

EU vil at vi skal bruke mindre plastposer. NRK Folkeopplysningen har dokumentert at plastposer er det mest miljøvennlige alternativet til å frakte varer hjem fra butikkene, særlig når posene brukes om igjen til søppel eller tomflasker. Dette er en dokumentasjon som HM bestrider, de hevder at et nylon-nett gir mindre miljøbelastning enn plastposer. For mange av oss er kjøp av papirpose alternativet til plast, og da blir forurensningen større.

Dersom hver av våre 2 millioner husstander pakker tre plastposer med søppel i uken, utgjør avgiften nå 312 millioner kroner året i ekstra avgift på søppel. Dersom hver husstand bruker en pose i uken til returflasker, blir det ytterligere 100 millioner kroner.

Hvert år kaster nordmenn 540.000 tonn med plast ifølge HM, og konkluderer med at ”da sier det seg selv at vi bør kutte i plastbruken der vi kan”. Ja, det bør vi. Men da må Virke og HM se på hvor all denne plasten kommer fra. Det STORE problemet er all plasten som ganske unødvendig brukes til emballasje. Det er HER mange av de 540.000 tonnene med plast kommer fra som vi kaster hvert år, plastsøppel vi har fått tredd ned over ørene av uansvarlige næringer, avfall vi ikke har ansvaret for. Et skrekkens eksempel er Virke sin medlemsbedrift Hansa Bryggeri som gikk over fra papp til plast på sekspakningene med pils omtrent samtidig som poseavgiften ble innført. Det burde vært laget lover mot slikt.

Pengene HM samler inn har muliggjort rydding av mer enn 6102 kilometer med kystlinje og 4100 tonn med plast, et par steder i konflikt med frivillige krefter. Det er grunn til å tro at mesteparten av denne plasten har kommet seilende med Golf-strømmen fra andre syndere enn nordmenn. Hvis dette er riktig, er hele poseavgiften en vikarierende avgift for å rydde fremmedplast som ikke har noe med plastposer å gjøre i det hele tatt. Da burde oppryddingen dekkes av staten, ikke av husholdningsbudsjettet til ”vanlige folk”.

Jeg foreslår derfor at myndighetene straks setter en maksimalpris på bæreposer til 2 kroner stykket. Det dekker produksjon, moms og fortjeneste. Nå er det nok.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.