En sleip avgift

0
Foto: Shutterstock

Av Reidar Kaarbø.

I januar 2015 forsøkte regjeringen å innføre en avgift på plastposer i Norge for å saldere budsjettet og hanke inn 1 milliard kroner ekstra. Men folket protesterte og beviste at miljøgevinsten var tvilsom. Regjeringen måtte gi seg og innførte flyseteavgift og økt el-avgift i stedet, med nedleggelse av Rygge og prisøkning på ren, fornybar, miljøvennlig strøm som resultat.

29. januar 2017 strandet en hval på Sotra. Den hadde magesekken full av plast og måtte avlives. Omtrent samtidig endret Hansa Bryggeri innpakningen av pils i sekspakninger fra papp til plast.

3. oktober 2017 forkynte direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke at plastposeavgiften kom likevel, avgiften skulle gå til et miljøfond. «Pengene kan brukes til å rydde langs kysten. Det blir en holdningskampanje. Vi slår to fluer i ett smekk, både redusert bruk av plastposer og plastopprydding. Vi er så glad for at regjeringen støtter ordningen,» sa hun beveget. Og mens lytterne tørket tårene, slapp Erna Solberg å ta ansvar for enda en ny avgift.

Vibeke Hammer Madsen klarte å dra inn en halv milliard kroner årlig fra folket uten å behøve å reversere verken flyplassavgiften eller el-avgiften. Hun la derimot ingen avgift på plasten rundt sekspakningene til sin medlemsbedrift selv om det finnes mye slik plast i naturen.

I desember 2018 kom NRK-programmet «Folkeopplysningen» med fasit. Det finnes mange måter å bære varene hjem fra butikken på, men det mest miljøvennlige alternativet er og blir plastposen dersom man tar alle forhold i betraktning, spesielt hvis man bruker plastposen flere ganger f.eks. til søppel eller returflasker. Vi vet at nordmenn ikke kaster posene i naturen.

Til nå kan miljøfondet til Virke ha dratt inn halvannen milliard kroner, og det er delt ut noen millioner her og der. Og da burde vi jo juble slik Virke og statsministeren gjør? Nei, ikke helt, for saken har noen prinsipielle sider også.

  1. Det er ikke opp til næringslivsorganisasjoner å ilegge inn kreative skatter og avgifter, spesielt ikke avgifter som allerede er vurdert og forkastet i et statsbudsjett. Dette er regjeringens ansvar.

  2. Plastposeavgiften reflekteres neppe i oversikt i Statens inntekter og regnes ikke med i det reelle skattetrykket til folk. Ordet ”fusk” ligger langt fremme på tungen.

  3. Det er ikke organisasjoner som skal prioritere og fordele store beløp til viktige oppgaver, det er Staten. Vi kan ikke ha ”en stat i staten” som ikke er underlagt offentlig kontroll og styring.

  4. Virke har så vidt vites ikke fremlagt regnskap til folket over inntekter, prosjekter de har støttet, eller kostnader til administrasjon av fondet. Regnskap må publiseres offentlig og kontrolleres av riksrevisjonen.

Plastposeavgiften er innført på en så sleip måte at det nærmer seg utilbørlig. Denne avgiften må avvikles øyeblikkelig i sin nåværende form og eventuelt tas inn på en ryddig måte i et nytt statsbudsjett dersom det finnes saklig grunn for å vedta noe slikt politisk.

– Plastposeavgiften har ingen miljøeffekt

Forrige artikkelValgfusk i bananrepublikken
Neste artikkelKoronatiltak: Uten logikk, uten dokumentasjon og uten kritiske medier. Et varsel om diktaturet?