PFU – en fare for ytringsfriheten

0
Shutterstock / Jorm S

Av Thore K. Aalberg.

I flere tiår var jeg styreleder for en av de eldste pasientforeninger, og til nå den eneste innen alternativ medisin, Norsk Homøopatisk Pasientforening, NHPF. Jeg er nå utmeldt etter at den ble for sekterisk. NHPF er en forening som skal ivareta de som velger homøopati som behandlingsform og å promotere homøopati. En behandlingsform som er bannlyst i Norge av helsemyndigheter, politikere, media, ikke minst NRK, samt mennesker med en vitenskapsforståelse som går ut på at virkeligheten er det som kan måles, veies og kvantifiseres, altså en positivistisk tilnærming. I den gruppen er politisk radikale mennesker ofte godt representert. Homøopati er riktignok en behandlingsform som er sidestilt med etablert medisin i flere store land i Europa og ikke minst i Asia, men det er ikke tema for dette innlegget.

Den såkalte «Folkeopplysningen» med humanetikeren, Andreas Wahl, som programleder i NRK, startet for ca. ti år siden. Jeg klagde på vegne av foreningen til Kringkastingsrådet, med bl.a. med henvisning til Vær Varsom-plakaten, pkt. 1.2. Vi fikk ikke medhold, men daværende nestleder i rådet, Sylfest Lomheim, medga at noen av formuleringene kunne være uheldige. Siden da har jeg som privatperson en rekke ganger klaget både til Kringkastingsrådet og PFU. Det jeg oftest har lagt til grunn, er brudd på VVP pkt. 1.2. Det er uhyre enkelt å klage til Kringkastingsrådet, og etter det jeg får opplyst, blir alle klagene lest av rådet. Hva det i praksis innebærer, er jeg usikker på. Å klage til PFU er langt vanskeligere. De forutsetter i realiteten at du er digital, og skal du klage på TV2, må du abonnere på kanalen for å kunne laste ned den lenken til det programmet det gjelder. Jeg kan vel si at jeg har opparbeider meg en viss klagekompetanse og mye erfaring hvordan klagene blir håndtert.

Klage med utgangspunkt i en konkret sak

16.7. hadde VG en leder som promoterte covid-19 vaksine uten noen som helst motforestillinger. Det er et eklatant brudd på VVP pkt. 1. som sier Ytringsfrihet, informasjonsfrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri uavhengig presse er en av de viktigste institusjoner i et demokratisk samfunn. I pkt.1.2. står det Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. I tillegg er det etter mitt syn også brudd på flere av punktene i VVP pkt. 2.1. – 2.9. som omhandler Integritet og troverdighet. Det gjelder spesielt 2.3. Vis åpenhet om bakenforliggende forhold …, 2.6. Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame, og 2.8. som handler om skjult reklame og kommersielle interesser.

Jeg sendte en klage noen dager etter publiseringen, men klagen ble avvist av rådgiver, Trude Hansen, i PFU-sekretariatet. Hun ser i realiteten ut til å ha blitt pålagt å være sensurinstans for PFU ved å begrunne avslag på å behandle klager. Hun skriver:

Vi bekrefter å ha mottatt din henvendelse til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Til orientering må vi avvise klagen fordi den ikke innfrir våre krav.

Klager må være direkte berørt

Når man ikke selv er omtalt og identisk med den eller dem saken gjelder, kreves det samtykke fra direkte berørt part. Send i så fall et skriftlig samtykke på epost. Årsaken til at vi krever samtykke er at vi må vite om den direkte berørte parten selv opplever publiseringen som et presseetisk overtramp.

Klagen må være begrunnet og gjelde en presseetisk krenkelse

Slik sekretariatet ser det, hører dine innspill mer hjemme i den offentlige debatt enn i klagesystemet til PFU. Vi vil derfor minne deg om muligheten for å sende dine synspunkter i form av et leserinnlegg til den aktuelle redaksjonen, eventuelt andre medier. Dersom du likevel skulle ønske å klage til PFU, må vi be deg skrive en klage med en utfyllende begrunnelse for hvorfor du mener mediet har brutt god presseskikk og ikke fulgt retningslinjene i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når klagen ikke gjelder deg eller du er omtalt i saken, må vi be deg skaffe samtykke til klagen fra en berørt part (se punkt 1 ovenfor).

Generell anbefaling

Vi gjør oppmerksom på at det er ansvarlig redaktør i mediet som har ansvaret for alt som publiseres. Det er derfor redaktøren som best kan svare for hvilke valg som er gjort i den aktuelle publiseringen. Det er også redaktøren som avgjør om det eventuelt skal foretas endringer. Av den grunn vil vi anbefale deg å ta kontakt med redaktøren for å gjøre oppmerksom på innvendingene du har, og se om det er mulig å komme til enighet om saken gjennom dialog. Du kan som nevnt over også sende dine synspunkter i form av et leserinnlegg til redaksjonen. Du kan lese mer om kravene til klagen, hvordan klager behandles, etc. på våre nettsider. Klageskjema finner du her. Vedtektene for PFU finner du her.

Jeg svarer ved å sende kommentar og spørsmål:

Jeg er direkte berørt. Jeg skriver ikke på vegne av andre. Jeg har dårlig erfaring med å ta kontakt med redaktøren, og leserinnlegg har jeg heller ikke erfaring med at avisen tar inn. Jeg tar til etterretning at PFU hindrer ytringsfrihet ved å avvise klager ved å bruke standardsvar. Jeg antar at PFU har en definisjon på hva «direkte berørt» innebærer. Hvilke kriterier legges til grunn? Har PFU oversikt over hvor stor del av dem som har sendt klager til PFU og blitt anbefalt å kontakte redaktøren og/eller skrive leserinnlegg som har fått gjennomslag? Jeg imøteser svar.

Til min overraskelse får jeg svar, og det raskt:

Å være «direkte berørt» innebærer at man er direkte omtalt i publiseringen, altså at man er omtalt med navn eller andre tydelige kjennetegn (f.eks. avbildet). 
Noen ganger kan man også være «direkte berørt» uten å være omtalt med navn, typisk i omtale av rettsreferat og lignende der tiltalte/domfelte er anonymisert. 
Andre ganger kan man være «direkte berørt» uten å være omtalt, som pårørende f.eks. ved omtale av dødsulykker. Da vil familien/pårørende til avdøde være direkte berørt.
I de tilfeller der direkte berørt er en gruppe, et land eller lignende, krever vi samtykke til klagen fra en offisiell talsperson for gruppen. F.eks. har vi hatt klager som gjelder et land der ambassaden/ambassadøren klager. Eller at leder for en interesseorganisasjon klager på vegne av omtalte gruppe.

Når det gjelder oversikten du spør om, så har vi ikke noe sånt.

Da jeg klagde la jeg til grunn brudd på VVP pkt. 1.1 og 1.2. I PFU vedtekter  fant jeg følgende:

I enkelte tilfeller kan alle klage. Dette gjelder:

  • Klage på VVPs kapittel 2: Integritet og troverdighet
  • Klage på omtale av barn under 15 år. Foresatte skal i slike klager orienteres via innklaget redaksjon. For barn over 15 år, kreves det at barna klager selv/gir samtykke til klagen.

26.7. sender jeg følgende svar til PFU:

Jeg takker for raskt og informativt svar. Jeg ser av vedtektene at i enkelte tilfeller kan alle klage på grunnlag av kapittel 2 i VVP. Jeg opprettholder klagen min ved å henvise til kapittel 2, spesielt 2.3. 2.6. og 2.8. 

Jeg er skeptisk til en vaksine som er eksperimentell og hvor den endelige godkjennelsen er utsatt med et år. Det VG driver med er i realiteten reklame for legemiddelindustrien.

Pkt. 2.3. handler om åpenhet, pkt. 2.6. og 2.8. om reklame.

9.8. svarer PFU:

Det stemmer at det finnes unntak fra samtykkekravet når det gjelder klager knyttet til del 2 av Vær Varsom-plakaten, men for at man skal kunne henvise til disse, må punktene være relevante for klagegrunnlaget, og klagen må inneholde en presseetisk begrunnelse. 

Viser derfor igjen til vårt første svar. ​​​​​Avvisningen opprettholdes.

10.8. svarer jeg:

Jeg kan ikke se at lederen i VG ivaretar «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet». Heller ikke «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».  Leseren kan få inntrykk av at nye doser vaksine er et nødvendig tiltak. Det stemmer ikke overens med de som har vurdert de ulike tiltakene, som for eksempel nedstengingen. Heller ikke bakenforliggende forhold hvor flere uavhengige forskere mener å dokumentere at vaksinen ikke hindrer smitte, bivirkningene er store og det er grunn til å anta at dødeligheten er større blant vaksinerte enn uvaksinerte. FHI gir ikke lenger info om fordelingen mellom de to gruppene når det gjelder sykehusinnleggelser. Klagen opprettholdes. Hvis klagen nok en gang blir avvist, ber jeg om definisjon og eller eksempler på hva en presseetisk begrunnelse inneholder.

11.8. får jeg følgende svar:

En presseetisk begrunnelse innebærer at man argumenterer for hvordan avisen bryter et punkt i Vær Varsom-plakaten (VVP) og derigjennom påfører en presseetisk krenkelse/skade. Dersom man for eksempel mener avisen har brutt VVP 2.2, må man vise til konkrete dobbeltroller, verv eller lignende som innebærer at redaktøren/journalisten står i en interessekonflikt eller er inhabil. F.eks. om en journalist intervjuer lederen for en organisasjon journalisten er medlem av, vil det innebære en dobbeltrolle som kan skade journalistikkens troverdighet. Når man er uenig i det avisen skriver på lederplass, eller har andre synspunkter og meninger om det avisen velger å vinkle på og skrive om, må man heller skrive motinnlegg og delta i det offentlige ordskiftet. Avvisningen opprettholdes.

Kommentar

Dette viser i realiteten hvor ensporet og naive PFU er, siden de anbefaler klageren, gang på gang, å skrive leserinnlegg og å kontakte redaktøren. Derfor mener jeg at PFU, muligens med de aller beste intensjoner, i realiteten driver med sensur og derved hindrer ytringsfriheten. Det ser altså ut til at Vær Varsom-plakaten ikke gjelder for PFU – som altså er satt til å ivareta dens intensjoner.

Jeg kan ellers nevne at en gang jeg på samme sak, med noen ukers mellomrom, klagde på Aftenpostens Ingeborg Senneset, fikk jeg ulik begrunnelse for avslag. Første gang ble det påstått at klagen var foreldet. Det var den ikke siden det var nyopptrykk. Andre gang var begrunnelsen at jeg ikke var berørt.

Et sentralt spørsmål i samfunnsvitenskapene er: «Hvem tjener og taper på ulike tiltak»? Hvis en ser på PFU som et tiltak, kan jo spørsmålet gjentas. I medstrømsmedias festtaler tales det varmt om demokrati og ytringsfrihet. Men hvem sine interesser ivaretar egentlig PFU? Jo, de journalister og redaktører som hegner om definisjonsmaktens interesser. Det vil i denne sammenheng si Big Pharma, Big Tech, helsemyndigheter og medstrømspolitikere. Jeg undres på om PFU og de store mediene, som er representert i dets styre, er fullt klar over at medstrømsmedia, slik jeg ser det, hver dag bryter VVP. Kanskje det er derfor de gjør nåløyet så trangt at det nesten er umulig få behandlet en klage. Det fører sikkert til mindre klager og økt prestisje. Og kanskje til og med en bedre arbeidssituasjon for de ansatte i PFU. Det hører med til sjeldenhetene at jeg ser at medstrømsmedia ivaretar siste setning i VVP, pkt. 1.4: Det er pressens plikt å sette søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Det er en myte å tro at det gamle laugsvesenet er avskaffet. Men fordelen med det, var at da visste man at det var egoismen og profesjonsinteressene som var det styrende mantraet. Men i dag pakkes egeninteressen inn i bomull. Det er nok å høre på medisinernes omtanke for sine pasienter. Riktignok er det noen få leger, ofte emerituser, som tør å snakke makta midt imot. Gjennom pandemien er det flere eksempler på det. Men svært få av dem har blitt formidlet av medstrømsmedia. Fra den fjerde statsmakt er det langt færre kritiske ytringer. Lojaliteten til egne eller, kollegers og redaktørens meninger er vel det mest dominerende.

Etter at Ytringskommisjonen la frem sin innstilling har festtalene stått i kø i medstrøms- media. Senest på Nyhetskanalen på TV2 16.8. hvor lederen av kommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, tidligere leder av bl.a. PFU uttalte at det står veldig bra til med ytringsfriheten, men hun advarer mot en negativ debatt. Kulturministeren, Anette Trettebergstuen mener det er bra at vanlige folk får delta i den offentlige debatten, og Trygve Svensson, fra Tankesmien Agenda skrøt av at alle kan si hva de mener, men var bekymret for ekkokammer. Ingen av de tre nevnte med et ord at de var bekymret for at dem som stiller spørsmål ved myndighetenes helse- og ernæringspolitikk slipper til ordet i medstrømsmedia. Intervjueren bidro heller ikke at dette ble belyst.


Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.