oss 100 kroner!
Museumsleder i Lofoten ble målløs da han så planene tyskerne hadde for strømnettet, i et nedstøvet propagandamagasin fra 1941, skriver NRK.
Det er museumsleder William Hakvaag ved Lofoten Krigsminnemuseum som har funnet fram til det tyske propagandamagasinet Signal som ble utgitt av det tyske forsvaret. I bladet er det en artikkel som heter «Ny kraft for Europa».
– Den handler om hvordan man skal få strøm fra Skandinavia til Europa via kabler, sier Hakvaag til NRK.
Hakvaag mener illustrasjonsbildet og tyskernes planer er slående lik dagens europeiske strømnett.
– Denne strømfordelingsplanen er rimelig lik den vi ser i dag.
– Om du ikke ser likheter mellom det her og dagens strømnett må du se igjen.
Hakvaag ble selv målløs da han leste artikkelen.
Undervannskablene er ikke der, men ellers er det det samme, bemerker han.
– Her er den linjen som har reddet oss i nord fra de høye strømprisene, sier Hakvaa, mens han peker på en linje som viser til en planlagt utbygging av linjer mellom nord og sør i Norge.
Viktig for okkupasjonsmakten
Lars Thue er professor i historie ved BI. Han har skrevet mye om historien til norske kraftverk.
Ifølge professoren ville tyskerne, med riksmarskalk Hermann Göring i spissen, bruke norsk vannkraft til å produsere aluminium til Luftwaffes fly.
I tillegg var det et ønske om å eksportere strøm til Tyskland.
Han bekrefter at planene tyskerne benyttet under den siste verdenskrigen kan minne om dagens strømnett.
– Det var noen fantastiske planer for utbyggingen, forteller han.
– Det skulle bli et europeisk nett med betydelig eksport fra Norge.
– De tegningene som ble laget av tyskerne er et eksempel på et integrert europeisk nett hvor Tyskland skulle være et slags sentrum.
Del av nazistenes plan om Neuordnung av Europa
William Hakvaag er utvilsomt den i Norge som har samlet mest fysisk dokumentasjon om krigen i Norge og Lofoten Krigsminnemuseum er helt unikt i sitt slag. Derfor er det ikke noe merkelig at det er akkurat han som er kommet over dette bladet med de tyske planene. Se glimt fra utstillingene.
Planen om å tappe Norge for energi til det stortyske riket rører ved en hovednerve i europeisk økonomisk og politisk historie. Hvis man et øyeblikk klarer å se bort fra den nazistiske politikken og ideologien, og konsentrerer seg om klasseinteressene til tysk kapital og tysk industri, så ser man at det har vært en rød tråd at den sterke og høyst produktive tyske industrien hele tida har forsøkt å legge størst mulige markeder, energikilder og arbeidskraftreserver under seg.
Tyskland har simpelthen et for lite marked, for lite energi og for liten tilgang til billig arbeidskraft, og har derfor alltid søkt å bruke alle muligheter for å rette på dette.
Under nazismen ble det uttrykt i det som er blitt kalt «Funk-planen», utarbeidet av økonomiminister Walther Funk (1890–1960). Funk var en periode direktør i den Sveits-baserte Bank of International Settlements. Han ble Tysklands økonomiminister i 1938 og president for Reichsbank i 1939. Han administrerte konfiskasjonen av jødisk eiendom og ble i 1943 medlem av det sentrale planutvalget i Nazi-Tyskland med ansvar for å administrere tilgangen på råvarer og arbeidskraft. Funk ble dømt som krigsforbryter, men ble ikke henrettet etter Nürnberg-rettssakene.
Funk utga dokumentet Europäische Wirtschaftsgemeinschaft, Det europeiske økonomiske fellesskapet, i 1943. Det beskriver hvordan nazistene tenkte seg en økonomisk nyordning av Europa under tysk kommando med felles valuta, felles handel, felles arbeidsmarked, felles energi- og råvaremarked. Det er ikke urettferdig å si at det Nazi-Tyskland ikke lyktes med gjennom krig, har tysk kapital og industri oppnådd gjennom EU. (Det finnes en fulltekstutgave av Funkplanen her, på tysk, naturligvis.)
I dokumentet skriver Funk om visjonene for den europeiske Neuordnung:
Alle råvarer, alle krefter og energier i økonomien må mobiliseres i Europa. Det er oppgaven for den Nyordning som nå vokser fram. Selvfølgelig kan den ikke finne sin beste form over natten. Men i årene som kommer vil det være mulig å øke produksjonen og etterspørselen og koordinere hele Europa i stor grad, og deretter planlegge de mest hensiktsmessige tilleggsalternativene.
Funk peker på at industrisentrene i Europa trenger tilførsel av energi og trekker her fram de mulighetene som ligger «i nye energikilder – utnyttelse av vannkraft … helt nord i Norge og Sverige».
Og som han formulerer visjonene:
Overordnede pan-europeiske synspunkter blir avgjørende i spørsmålet om utnyttelse av tilgjengelige energikilder – kull, naturgass, vannkraft, petroleum —, uttømming av tilgjengelige råstoffforekomster, som f.eks bauxitt, tre, jern- og metallmalm, pyritt, etc., samt tilførsel av høykvalitets tekniske produksjonsmidle, hvor en rasjonell teknisk produksjon kan oppnås. Den planlagte utvidelsen av nytt råstoffnæringer i Norge og Sørøst-Europa henger tett sammen med dette.
Tidsskriftet Signal illustrerer nazistenes plan for Europa
Det William Hakvaag har funnet er ikke bare et artig eksempel fra fjerne tider som har en tilfeldig likhet med det som skjer i dag. Det tidsskriftet Signal viser er en illustrasjon av deler av Funk-planen, planen for nyordningen av det germanske Europa styrt av interessene til tysk kapital. Nazismen ble fjernet fra statsmakta i 1945, men tysk kapital er den samme som den var, tysk industri har de samme problemene som den hadde og norsk vannkraft er like fristende for tysk og europeisk kapital nå som den gangen.
Da er det ingen tilfeldighet at planene for å utnytte kolonien Norge og våre energi- og råvarekilder er nærmest identisk de samme.
