Hvilken strømpris er høy nok for klima-forkjemperne?

0
Shutterstock / Gearstd

Strømprisene har gått opp 710 prosent (!) på ett år. Likevel har ikke forbruket gått ned. Nå brukes «grønn omstilling» som argument for høyere strømpriser. Dette skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC Nyheter. Vermes skriver videre:

For en uke siden presenterte Klassekampen utrolige tall:

Strømprisene i Sør-Norge har i første kvartal gått opp med hele 710 prosent i Sør-Norge – uten at forbruket går nevneverdig ned.

Det er dårlig nytt for behovet for strømsparing. Selv har vi spinket og spart på strømmen etter at kraftprisene ble ødelagt her i landet, og hører om mange som gjør det. Så hvorfor slår det ikke ut?

Strømstøtten som kompenserer brøkdeler av husholdningenes merutgifter til strøm, er utpekt som synderen.

«Strømstøtte og god økonomi har gjort at prissignalene ikke har gitt tilstrekkelig strømsparing. Da er ikke løsningen ennå rausere støtteordninger til fortsatt forbruk for alle. Når knapphet er problemet er det sparing som er svaret!» skrev Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen på twitter som en kommentar til Klassekampens tall.

Det er logisk. Luten har ikke vært kraftig nok. Men hvilken strømpris ønsker miljøvernerne seg i Norge?

Vermes viser til en artikkel av Høyrepolitiker Nils-Henrik von der Fehr i Stavanger Aftenblad 7. august der von der Fehr blant annet skriver:

«Det er ingen tvil om at vi i Norge har et høyt strømforbruk».

«Når det er knapphet på strøm, må man begynne å spare».

von der Fehr tar avstand fra strømstøtte, fordi:

«Støtten gjør til og med vondt verre. I praksis gjør den at man ikke møter den reelle prisen og da svekkes signalet.»

Til dette kommenterer Vermes:

Hvis han da mener at det sunneste ville være å pøse på med markedspriser uten støtte, vil jeg kalle det et ekstremistisk standpunkt. I sommermåneden juli var gjennomsnittlig pris (uten støtte) på Sørvestlandet 2,58 kroner for en kWh.

Utsiktene til høyere gasspriser på kontinentet gjør at vi snart kan se 5-tallet, altså det dobbelte av dagens ville pris.

Det opp mot hva vi har vært vant til. Gjennomsnittet i Sør-Norge i årene 2016-2020 lå på 33,4 øre.

Totalprisen med en strømstøtte på 90 prosent av alt over 70 øre per kWh, blir 1,53 kr inkludert moms, altså 3,7 ganger «vanlig» norsk pris.

Og Vermes peker på at sjøl ekstrempriser ikke har virket slik prisekstremistene sier den vil:

En nesten firedobling av strømprisen for sørvestlendingene har altså ikke slått ut i lavere forbruk.

Spørsmålet som gjenstår til professorer, liberalister og natur- og klimavernere blir uansett:

Hvor høyt opp vil dere ha strømprisen for å redusere strømforbruket?

Og journalist Vermes peker på den alliansen som er oppstått i Norge:

Landet er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere.

MDG beskylder partier som vil stanse strømeksport for strømnasjonalisme

Og sannelig bekrefter ikke MDG umiddelbart denne konklusjonen når deres nestleder Arild Hermstad tar skarpt avstand fra å stanse strømeksporten og sier at dette ville være «strømnasjonalisme».

Er det noe vi har misforstått? Er ikke MDGs politikere valgt inn for å representere nasjonen Norge og det norske folkets interesser? Hvis de ikke representerer nasjonen Norge, hvem representerer de da?

Tallenes tale

Så langt i år har Norge, per 14. august, netto eksportert 8,4 TWh strøm til Norden og Europa via strømkablene til Sverige, Danmark, Nederland, Finland, Tyskland og England, ifølge tall fra Statnett.

De to siste og omstridte kablene til Tyskland og England har en eksportkapasitet på 24 TWh i året. Det tilsvarer nesten hele magasinkapasiteten i Sørvest-Norge (NO2), ifølge Dag og Tid.

I fjor var nettoeksporten av strøm til utlandet på 17,4 TWh, vel 12 prosent av årlig norsk produksjon. Til sammenligning er totalforbruket av strøm i EU rundt 3.300 TWh.

Forrige artikkelHøye strømpriser: Ikke pga krigen eller tørke, men fordi vi må kjøpe til europeisk pris
Neste artikkelFrakoblingen mellom Kina og USA tar fart
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.