oss 100 kroner!
«Barnelek å få penger»
Millioner av korona-tester har blitt utført uten kontroll i tyske bettingbutikker, nattbutikker og shishabarer de siste årene. Sleipe gründere svindlet for flere milliarder euro. «Jeg vil ikke si noe mer om det», sa den ansvarlige eksminister Jens Spahn i de konservative nå.
Dette skriver Berlin-korrespondent Rob Savelberg i den store nederlandske avisa De Telegraaf.
Den gang sørget denne nestlederen i CDU med sin signatur for at partivenner kunne rake inn millioner for ansiktsmasker for det ti- eller tjuedoble av markedsprisen. Sjøl kunne han flytte inn i en villa verdt fire millioner euro utenfor Berlin under pandemien. For et år siden beordret minister Spahn sine embetsmenn å ikke få testlistene kontrollert: «Legenes fagforeninger blir ikke brukt til dette», sa granskerne i Spiegel TV i en dokumentar. «Fordi ellers ville viljen til å teste bli sterkt redusert.» Totalt ble det gitt ti milliarder euro.
I den tyske hovedstaden har kriminelle arabiske klaner gjort det til en sport å svindle regjeringa med koronatestsentrene. Medisinsk utdannet personell ville plutselig jobbe i obskure ‘Spätis’. Men ingen steder i den ellers strenge føderale republikken blir de tusenvis av daglige tester per testgate sjekket.
Over hele Tyskland er det betalt store beløp for testgater, som viser seg ikke engang å eksistere. Fiktive navn på et skriblet papir var nok til å få utbetalt de lukrative beløpene av sjukekassene. Bare i hovedstaden Berlin var det fire hundre millioner euro. Ifølge detektiver var det «barnelek å få penger, uten kontroll».
Faktisk antar etterforskerne at «nitti prosent av testsentrene jukset på regninga.» I en gjennomsnittlig gate i Berlin kan du til og med nå se telt av russere som sjekker for Covid-19 uten engang å ha en bærbar datamaskin. Lenger framme ligger en vietnamesisk restaurant, som har blitt omgjort til et testsenter. Og en avisselger har også slått seg på dette. «Mulighet gjør tjuv», ifølge etterforskerne.
«En utrolig skandale», er reaksjonen i anerkjente tyske medier som Süddeutsche Zeitung. Men saka har fortsatt ikke fått noen politiske konsekvenser.
Oppdaget i fjor – lite har skjedd
Svindelen ble oppdaget i 2021 og The Guardian hadde et oppslag om det. Og der lovte Spahn at myndighetene skulle bli «tøffe mot falske testsentre». Men verken han eller hans etterfølger Karl Lauterbach fra SPD har utrettet særlig mye på dette området.
Politikere drev svindel med masker. Nikolas Löbel (CDU) og Georg Nüßlein (CSU) sikret seg lukrative provisjoner på ansiktsmasker og kunne innkassere rundt 250.000 euro i offentlige midler.
Men den største svindelen skjedde på toppen
Småsvindlere som kunne skrible til seg fete inntekter på falske tester, politikere som stakk offentlige penger i lomma på maskeprovisjoner avslører et system som er korrupt og råttent. Men den virkelige korrupsjonen er på toppen.
Hele koronaskandalen har vært en global svindel uten sidestykke. Den har måkt tusenvis av milliarder i offentlige midler over fra statskassene til finanskapitalens konti og gjort vaksineprodusentene rike som troll.
Og deres håndplukkede politikere har fått sine provisjoner. Eller hva skal vi tro om forholdet mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizer-boss Albert Bourla?
Hun inngikk en avtale med vaksinegiganten Pfizer til en verdi av 35 milliarder euro, men de sms-ene hun utvekslet med Albert Bourla forut for avtalen holder hun hemmelig.
1,8 milliarder koronavaksinedoser
Det handler om en avtale verdt milliarder som skulle fremskynde slutten på pandemien: I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.
Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.
Kameraderi på høyeste plan
EUS ombudsman Emily O’Reilly har rettet en skarp kritikk mot disse framgangsmåtene. Den nederlandske politikeren Sophie in ‘t Veld mener at kritikken fra O’Reilly er fullstendig knusende for EU-kommisjonen. Hun skriver i Politico:
Det trengs ikke et team av advokater for å komme til samme konklusjon som EU-ombudsmannen. Når gigantiske vaksineavtaler gjennomføres via tekstmeldinger, er det selvfølgelig viktig for de som gir tilsyn å kunne se dem. Ved å nekte tilgang, velger von der Leyen en vei som bare har ulemper. Ikke bare retter hun et slag mot demokratisk ansvarlighet, hun kaster også mistanker på seg sjøl og EU-institusjonene i forlengelsen.
Det går an å si det enda sterkere. Det er åpenbart at von der Leyen og Bourla er gode venner, og når de så inngår avtaler verdt 350 milliarder norske kroner uten å ha alle formaliteter og dokumenter synlige og kontrollerbare for offentligheten er det vanskelig å se det som noe annet enn kameraderi på høyeste plan.
Servile og propaganderende medier har gjort svindelen mulig
Mer enn 95 prosent av mediene har latt enhver kritisk sans fare og i stedet stilt opp som propagandamaskiner for alt som har kunnet blåse opp frykten og dermed opplagstallene. Og de har til og med vært svært raske med å slå ned på og sensurere bort enhver kritikk eller kritisk røst.
I et slikt diktatorisk og ensrettet miljø har enhver svindler, høy eller lav, hatt ekstremt gode dager. Og de har det fortsatt.
