oss 100 kroner!
Den følgende teksten fra Microwave News gir enda et eksempel på hvordan ICNIRP-medlemmer gjennom utelatelser og forvrengninger systematisk skaper tvil om resultatene fra god forskning, og derved bryter ned kunnskapen om helsevirkningene fra mikrobølget stråling.
Teksten er min oversettelse av artikkelen The Odious Smell of Truth – Corruption of the Scientific Literature Continues av Louis Slesin, redaktør av nettstedet Microwave News, som i mer enn 40 år har levert solide analyser og forskningsbaserte nyheter om helsefarer ved mikrobølget stråling. Originalartikkelen ble publisert den 20. juli 2022.
Av Einar Flydal.
PS. En artikkel om andre eksempler på Martin Rööslis forskningsjuks finner du her: Leder for sveitsisk strålevernutvalg rapportert for svindel om 5G: Også Norden ført bak lyset, bloggpost 27.01.2020
Den avskyelige stanken fra sannheten
Ødeleggelsen av den vitenskapelige litteraturen fortsetter
Av Louis Slesin, Microwave News, 20.07.2022
Min kone og jeg tilbrakte noen dager i Basel, Sveits, tidligere denne måneden. Vi dro dit på grunn av de mange spesielle museene, og de skuffet ikke. En ettermiddag da vi gikk gjennom byen, ikke langt fra bygningene som huser Art Basel, den årlige messen for samtidskunst, så jeg en sirlig utformet advarsel på gavlveggen til en ellers helt vanlig bygning i Drahtzugstrasse. «Den avskyelige stanken av sannhet,» skrek den ut.
Med litt googling fant jeg ut at uttrykket kommer fra navnet på en utstilling som ble vist på Royal College of Art i London våren 2017. Visningen ble organisert av Peter Kennard, en kjent britisk politisk kunstner, og hans studenter. De kalte seg The Rage Collective [Raserikollektivet]. De ønsket å finne ut hva det innebærer å fortelle sannheten i en verden av falske nyheter og feilinformasjon i sosiale medier.
Noen dager senere, da jeg var på vei hjem til New York, mottok jeg tilfeldigvis en e-post fra Peter Hensinger, vitenskapsansvarlig leder i Diagnose:Funk, en tysk-sveitsisk miljø- og forbrukerverngruppe. Eposten brakte meg rett tilbake til ordene over Drahtzugstrasse.
Hensinger sendte meg en kommentar han nylig hadde publisert, og som var skarpt kritisk til Martin Röösli, førsteamanuensis i miljøepidemiologi ved Universitetet i Basel.
I fjor var Röösli hovedforfatter av en gjennomgang for leger om den vitenskapelige kunnskapsstatus om helsevirkninger fra radiofrekvent stråling, og hva som kan forventes av den nyeste generasjonen trådløs teknologi, kjent som 5G. Budskapet var at det ikke er noe å bekymre seg for. «I følge dagens kunnskap,» er Rööslis råd, vil 5G «ikke representere noen helserisiko.» Artikkelen, som er fritt tilgjengelig, er på tysk, med et sammendrag på engelsk.
«Rööslis veiledninger er fulle av misvisende halvsannheter,» skrev Hensinger til Microwave News. «Det minner meg om arbeidet til David Michaels,» sa han, og refererte til forfatteren av Doubt Is Their Product: How Industry’s Assault on Science Affects Your Health. [Tvil er deres produkt: Hvordan næringslivets angrep på vitenskapen påvirker din helse] «Röösli produserer tvil.» Michaels, en amerikansk epidemiolog, var sjef for OSHA [Avdelingen for HMS i Arbeidsdepartementet] under president Obama.
Et fremtredende medlem av miljøet innen radiobølger og helse
Få mennesker er så innflytelsesrike som Röösli innen offentlige politiske sirkler når det gjelder RF [radiofrekvent stråling]/mikrobølger. Han er fullt medlem av den internasjonale kommisjonen for ikke-ioniserende strålingsbeskyttelse (ICNIRP) og har vært det siden 2016. Han sitter i en rekke komiteer, herunder de som gir råd til de tyske, svenske og sveitsiske myndighetene. Faktisk leder han den sveitsiske gruppen, kalt BERENIS, som utarbeider regelmessige oppdateringer om ny forskning for det føderale miljøkontoret. Han sitter i en rekke redaksjoner for vitenskapelige tidsskrifter, inkludert Bioelectromagnetics og International Journal of Environmental Research and Public Health (IJERPH).
Ingen tviler på at Röösli er godt orientert om alle fasetter innen forskningen på RF og helse. Han vet hva som står i litteraturen. Hans innflytelse består i at han er med på å bestemme hva som er viktig og hva som ikke er det. Som Hensinger viser i sin syv-siders dekonstruksjon av Rööslis forskningsgjennomgang, blir upassende funn ofte skjøvet til side.
For eksempel påpeker Hensinger at Röösli ikke nevner den amerikanske NTP-dyrestudien til 30 millioner dollar som viste at RF-stråling fører til kreft. Han hopper på samme måte også over Ramazzini-instituttets studie som, oppsiktsvekkende nok, fant en økning i den samme sjeldne svulsten – schwannoma i hjertet – som NTP hadde funnet.
At Röösli overser NTP- og Ramazzini-studiene er desto mer påfallende ettersom BERENIS, den sveitsiske rådgivende gruppen som han var leder for på det tidspunktet, i november 2018 publiserte et spesialnummer som vurderte disse undersøkelsene. Der skrev panelet at disse to dyrestudiene er «de mest omfattende» til dags dato, og til tross for deres metodologiske forskjeller, viste de begge «relativt sammenfallende resultater». Basert på disse funnene etterlyste BERENIS en føre-var-tilnærming til eksponering for radiofrekvente elektromagnetiske felt (RF-EMF).
Röösli lar også være å fortelle sine lesere at IARC [WHOs kreftforskningsinstitutt] har klassifisert RF-stråling som mulig kreftfremkallende for mennesker, og at RF er på prioriteringslisten for revurdering. En mulig oppgradering av farenivået vil bli vurdert i lys av de publiserte NTP- og Ramazzini-resultatene.
Feil fremstilling av fertilitetsstudie
Hensinger er spesielt kritisk til måten Röösli underkjenner RF-virkningene på sædkvalitet og fruktbarhet. Her er det Röösli skrev:
– Inntil nylig har det ikke vært gjort noen epidemiologisk studie av tilstrekkelig kvalitet om virkningen av stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi på sædkvaliteten, selv om temaet er omstridt i den offentlige debatten. I en nylig publisert prospektiv kohortstudie med rundt 3000 forsøkspersoner, ble det ikke observert noen virkning på sædkvaliteten eller i perioden frem til graviditet er bekreftet, fra å ha mobiltelefoner i fremre bukselommer.» [Hensingers oversettelse]
Dette høres jo avklarende ut, men som Hensinger påpeker, «unnlater Röösli å foreta noen overordnet analyse av den nåværende kunnskapen fra in vivo- [på dyr], in vitro- [på cellekultur] og epidemiologiske studier [på mennesker] ved i stedet å vise til en anekdotisk bemerkning i én enkelt (!) epidemiologisk studie.» [Hensingers utropstegn]
En fersk rapport for Europaparlamentet, sitert av Hensinger, gjennomgikk mer enn 60 studier og konkluderer med at det klart foreligger en virkning på fruktbarheten.
Hvor pålitelig er den prospektive studien som Röösli insinuerer gir det endelige svaret på fruktbarhetsspørsmålet? Hvis du leser artikkelen – Ta en titt, den er åpent tilgjengelig! – vil du se at den gir detaljer om de mange mulige kildene til feilklassifisering av eksponering som har en tendens til å tilsløre enhver risiko. Forskerteamet kaller problemet med å påvise [størrelsen på] stråledoser for en «stor utfordring» [s.1402].
Men den mest åpenbare grunnen til at denne studien slett ikke forkaster alle tidligere arbeider, er at den i to forskjellige datasett påviser en statistisk signifikant reduksjon i fruktbarhet blant slanke menn som bar telefonene i sine fremre bukselommer. (Ingen lignende virkning ble observert hos tykkere menn.) Hensinger påpeker at Röösli heller ikke gjør oppmerksom på dette.
Röösli hevder derimot, ifølge Hensinger, at telefoner kan man gå med nær kjønnsorganene uten noen betenkeligheter. «Det er uansvarlig,» skriver Hensinger.
Hvorfor et kardiologisk tidsskrift?
En annen forunderlig side ved Rööslis gjennomgang av litteraturen om stråling er at den publiseres i et kardiologisk tidsskrift, Aktuelle Kardiologie. Hensinger vet ikke hvorfor den havnet der, men han skriver at morselskapet, Thieme, er et av de viktigste medisinske forlagene i Tyskland og når ut til et stort antall praktiserende leger.
Tidsskriftets innflytelse går lengre enn opplaget på rundt 4500 eksemplarer. For Rööslis artikkel ble plukket opp av andre tyskspråklige nyhetskanaler (ett eksempel her), med det resultat at, som Hensinger skriver til meg, «Nesten alle leger i Tyskland, Østerrike og Sveits fikk vite om det.»
Det var selvfølgelig målet.
Når ekspertene omgås fakta på så dårlig vis, er det da rart at det hersker forvirring over helserisikoen fra radiobølger?
Arbeidet med å bryte ned den vitenskapelige litteraturen fortsetter. Jeg vet ikke når dette kan komme til å endre seg, men en god start ville være om Röösli tok en tur ned til Drahtzugstrasse og trakk pusten dypt. Da vil han kanskje komme til fornuft.
– – – –
Aktuelle Kardiologie har godtatt å publisere en én-sides tilbakevisning av Rööslis artikkel, skrevet av Hensinger. Den er planlagt offentliggjort i midten av august.
Dette er ikke første gang et ICNIRP-medlem har problemer med å omgås fakta. Se vår artikkel “The Lies Must Stop.”
En annen fortelling om det samme overordnede temaet: “Four Reasons Why David Grimes’s RF-Cancer Review Must Be Retracted.”
Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 21.07.2022
