oss 100 kroner!
I en artikkel i magasinet Subjekt kritiserer psykologspesialist Silje Schevig dekningen av koronapandemien i norsk presse – Utdrag fra artikkel.
Når budskapet blir gjentatt ofte nok, spiller det ingen rolle hvor sant det er.
Hører vi et budskap mange nok ganger, skapes en illusjon om at budskapet er sant. Denne gjentakelseseffekten, også kjent som illusorisk sannhetseffekt, er meget godt dokumentert.
Har Medie-Norge vært klar over hvordan denne effekten har bidratt til frykt i befolkningen og konsekvensene av dette?
Prediksjonene som kom frem, var i stor grad «worst case scenario». Noen kritiske røster fikk slippe til, men de forsvant i mengden av skremmende overskrifter. Mediene bidro først med daglige live-oppdateringer om dødstall.
Da færre døde, ble vi daglig servert antall positive tester, formidlet som «smittetall». Da hadde vi allerede blitt primet i forkant. Før viruset kom til Norge kunne NRK melde om at folk døde som fluer i Italia. Det ble vist biler som kjørte i kolonner med døde gjennom Bergamo, som i en krig. Hvordan helsepersonell advarte om den store trusselen vi stod ovenfor.
Men var det et riktig bilde vi ble servert?
Folk havner i respirator med influensa hvert år, men dette er ikke folket like bevisst på – om ikke det kommer et TV-team inn på intensivavdelingene for å dokumentere hvor ille det er å være syk.
Vi så filmer av folk som kollapset på gatene i Kina, som om dette var vanlig ved luftveisvirus. Vi så lik som ble dumpet i massegraver i New York, som om dette var ekstraordinært heller enn en vanlig praksis når hjemløse uten pårørende døde.
De gav oss også inntrykk av at antall døde hopet seg opp på grunn av massedød, mens opphopningen kom av smittefrykt som gjorde at pårørende ikke turte å ta turen for å identifisere sine døde.
Slike bilder påvirker fryktsystemet vårt.
Frykt er en potent følelse hvis funksjon er å beskytte oss mot farer, vi går i alarmberedskap som gjør det vanskeligere å tenke rasjonelt.
Debatt og modererende stemmer som kunne dysse ned hysteriet, var kun en liten del av nyhetsbildet, og druknet i mengden frykt som ble spredt.
Lydige nordmenn satt isolert i hver sin stue, og stirret på svingningene i tallene.
Skremmende overskrifter var overalt i sosiale medier og på TV.
Les hele artikkelen her.
Kommentar
Dessverre er det ikke vanskelig å gi psykologspesialist Silje Schevig rett i hennes kritikk av norske medier. Mer enn 95% av dem har sviktet sitt samfunnsoppdrag og sine lesere og seere. Og de har gjort det dag ut og dag inn i to og et halvt år, morgen, middag og kveld, og uten på noe tidspunkt å stoppe opp og reflektere over hva de holder på med.
Dette må ha vært en de skammeligste periodene i norske mediers historie – og dessverre er den ikke over ennå.
