Gioco finito for Mario Draghi

0

Koalisjonen som Italias statsminister er avhengig av bryter sammen. Lega, Femstjernersbevegelsen og Forza Italia nekter å støtte tillitsvotum.

Den italienske statsministeren Mario Draghis regjering gikk i oppløsning onsdag kveld da medlemmer av hans nasjonale enhetskoalisjon gikk ut av parlamentet i forkant av en tillitserklæring til ledelsen hans. Dette skriver Financial Times.

Matteo Salvinis høyreorienterte liga, Silvio Berlusconis Forza Italia og den populistiske Femstjernersbevegelsen sa at de ville boikotte avstemninga, og sa at Draghi ikke hadde klart å gi den italienske offentligheten tilstrekkelige svar på presserende spørsmål.

Den italienske nettavisa Il Paragone, som er talerør for Gianluigi Paragone, skriver:

Tida med «de beste» er over. Alt mot alle og paier i ansiktet: en fortjent og ynkelig slutt

Nå må det være nok med de utpekte statsministrene

Omtrent klokka 19.15 onsdag 20. juli 2022 sa presidenten for senatet, Elisabetta Casellati, til generalsekretæren i Palazzo Madama med en åpen og hørbar mikrofon, og tok til etterretning kunngjøringa fra M5S om at de ikke vil delta i avstemninga om tillit til regjeringa, og sa » Hvis de ikke deltar i avstemninga, vil vi ikke være beslutningsdyktige». Når han erkjente at han ikke hadde mange nok bak seg for tillit, forsvant statsministeren fra senatet og sa: «I mellomtiden tar jeg heisen.» Noen minutter tidligere avsluttet Gianluigi Paragone talen sin med å si «Nå må det være nok med de utpekte statsministrene». Og Draghi, fra setet sitt, svarte: «Sant!». Så er en av de lengste dagene i nyere tid over. Kilder fra Quirinale sier det er sikkert at den avtroppende presidenten for rådet vil gå opp dit for å trekke seg i morgen, torsdag.

Uttalelsene til Gianluigi Paragone

Lederen for Italexit, Gianlugi Paragone, angrep som vanlig statsministeren hardt, og sa fra setet sitt: «Mario Draghi møtte regjeringskrisa med stolthet. Han søkte ikke en konfrontasjon med kreftene som støttet ham i parlamentet, han styrket seg med en slags populær akklamasjon bestående av falske jubelarrangementer på piazzaer her og der og brev fra bønnfallende ordførere». Senatoren la så til: «Men den virkelige støtten kom fra de som satte ham der: regjeringer i andre land, internasjonal finans, tredjeparter, kort sagt, vennene hans. Draghis stolthet ble bekreftet av det ørtende kravet om tillit til Casini-resolusjonen og innholdet i svaret hans. Hvor mye Hellas det var i statsministerens tale: innstramninger og sosial urettferdighet, dette er hans trosbekjennelse. Draghi sa at det var italienerne som ville ha ham til regjeringa: Hvis du virkelig tror på det, så ta risikoen ved valgurnene, sett ansiktet ditt på spill minst én gang i livet. Hvis du vil være en leder, så må du ut på arenaen og vise det. Tida for de utpekte er over, det er på tide å gå tilbake til valg ».

Regjeringa Draghi – ringer klokkene for det parlamentariske demokratiet?

Italia fikk ny regjering i februar 2021. Denne gangen var det den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, som overtok. Draghi tilhører sjiktet av de aller mektigste i Italia. Han har vært italiensk sentralbanksjef. Han har vært styremedlemmer i diverse italienske korporasjoner. Og han har jobbet lenge for investeringsbanken Goldman Sachs.

Kommentatoren Manlio Dinucci i Il Manifesto mener at den nye italienske regjeringa er et samrøre mellom de mektigste korporasjonene, ledende teknokrater og militærindustrien. «Dette gjenspeiler djupe forandringer i de vestlige samfunn der rikdom ikke lenger omfordeles, men flyter inn til en liten gruppe internasjonale multimilliardærer. Denne utviklinga kan bety slutten på det parlamentariske demokratiet.»

Det offisielle ritualet for innsettelse av av ei ny regjering i Italia finner sted i Palazzo Chigi – der klokka som starter møtene i ministerrådet blir levert; det markerer formelt overføring av makt mellom den avtroppende og påtroppende statsministeren. Dinucci spør om ikke denne klokka nå ringer for demokratiet som sådan.

Det faktum at Roberto Guerini (Pd) og Luigi Di Maio (5 stjerner) ble satt til å forvalte forsvars- og utenrikssaker, indikerte at Draghi-regjeringa ville styrke «atlantismen» ytterligere, det vil si Italias medlemskap i NATO under amerikansk kommando. Det har da også skjedd.

«De bestes» tid er over

Den eliten som Draghi tilhører regner seg som «de beste», de som har en slags arverett til å herske over Italia, uavhengig av folkeviljen.

Paragone skriver:

Tida med «de beste» er over, som i realiteten – uten skygge av tvil – var blant de verste i italiensk politisk historie. Nå blir det opp til italienerne å ikke glemme alt mylderet av trakassering, overgrep, illgjerninger og ugjerninger som denne utøvende myndigheten har utført de siste to og et halvt årene, først og fremst brudd på grunnloven, og for det andre deres brudd med italienske borgere.

Det knallharde koronadiktaturet i Italia med portforbud, hard lockdown, ødeleggelsen av småbedriftene og tvangsvaksinering har kunnet gjennomføres på grunn av den storkoalisjonen som nå har brutt sammen. Så har støtten til sanksjonene mot Italias tradisjonelle handelspartner Russland i høyeste grad skadet Italias økonomi og forsterket den krisa som lockdownpolitikken medførte.

I virkeligheten har Mario Draghi bestyrt den største ødeleggelsen av italiensk økonomi og samfunnsliv siden annen verdenskrig, til fordel for internasjonal finanskapital og til skade for 99% av det italienske folket.

Forrige artikkelUkrainas «Great Game» dukker opp i Transkaukasia
Neste artikkelBak utrenskingene i den ukrainske staten
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).