Energiprisene driver inflasjonen i EU til historiske høyder

0

Eurosonens inflasjon steg til rekordhøye 8,6 prosent i juni 2022, og overgikk de negative forventningene nok en gang. En Reuters-undersøkelse blant analytikere hadde pekt på et rekordhopp på 8,4 prosent i juni, opp fra 8,1 prosent i mai. Den skyhøye inflasjoner er fortsatt primært drevet av energiprisene, som steg 41,9 prosent i juni sammenlignet med 39,1 prosent i mai. Deretter følger prisene på mat, alkohol og tobakk, som steg 8,9 prosent i juni sammenlignet med 7,5 prosent måneden før. Kjerneinflasjonen, som fjerner flyktige komponenter og blir sett på som en god indikator for underliggende prispress, avtok litt til 3,7 prosent i juni fra 3,8 prosent i mai.

Denne grafen viser mer enn tydelig nok hvordan den nye inflasjonen i EU skiller seg fullstendig fra tidligere tider:

Blant medlemslandene er Baltikum fortsatt hardest rammet, med inflasjonen på 22 prosent i Estland, 20,5 prosent i Litauen og 19 prosent i Latvia. De laveste inflasjonsratene ble registrert i Malta (6,1 prosent) og Frankrike (6,5 prosent).

Denne helt nye og ekstreme inflasjonen i EU er sjølpåført. Kommandert av USA har EU vedtatt å ikke kjøpe billig russisk olje og gass, men ty til dyrere alternativer. Dette kommer på toppen av det katastrofale «grønne skiftet» som har satt hele EUs energiforsyning i fare.

Disse tallene skyldes i hovedsak EUs egne sanksjoner. Det er ikke urimelig å anta at Russland vil svare med å stanse eksporten helt til EU eller enkeltland. Det vil drive inflasjonen videre oppover. Og ikke minst vil det føre til brudd i produksjonskjedene, energirasjonering og blackouts.

Hvor lenge vil EU tåle en så ødeleggende politikk? Et samfunn som ikke klarer å sikre seg en rimelig energiforsyning, har ikke lenge igjen som samfunn.

I spagat

Den europeiske sentralbanken står overfor et dilemma, skriver Financial Times:

Den må stramme inn pengepolitikken for å dempe uventet høy inflasjon og samtidig forhindre fragmentering av finansmarkedene over hele eurosonen. Historien viser at fragmentering ikke bare kommer med høye økonomiske kostnader for vekst og arbeidsplasser, men også potensielt høye politiske, med tap av offentlig tillit til europeiske institusjoner. De nåværende instrumentene for å håndtere fragmentering har imidlertid viktige begrensninger.

«Hvordan gikk du konkurs?» – På to måter. Gradvis, og så plutselig. – Ernest Hemingway «Og sola går sin gang»

Det ser ut til at EUs konkurs er på vei fra den gradvise til den plutselige fasen.

Forrige artikkelSpørreundersøkelse i USA: – Millioner av vaksineskadde i USA
Neste artikkelEr staten Guds gave til folket?