Vesten plyndrer verden ved hjelp av «trykkpressene»

Det viktige møtet i St Petersburg Economic Forum har stort sett gått hus forbi i vestlige medier. Det er Russland, derfor skal man ikke bry seg om det. Men det var et svært interessant møte, ikke minst fordi det representerte det mest tydelige økonomisk-strategiske bruddet mellom Russland og Vesten til nå. En sak er at forumet samlet statsledere og økonomiske aktører fra mange land og at Russland nå tydelig vender seg vekk fra Europa og retter seg mot Asia og det globale sør. Men en annen sak er at Vladimir Putin artikulerte en kritikk av den vestlige økonomiske imperialismen som er sjelden vare fra den kanten. Borte var alt Putins snakk om sine vestlige «partnere». Nå gikk han rett på sak.

Russland-eksperten Gilbert Doctorow har gjort en analyse av det som skjedde på forumet. Den analysen fortjener å bli lest i sin helhet. Her ta vi bare et lite utdrag:

Right between the eyes: Putin to the West at the St Petersburg Economic forum

Vladimir Putins tale til forumet varte i en time. De mest interessante bemerkningene var i de første 15 minuttene, da han argumenterte for at de nåværende alvorlige utfordringene for de globale økonomiske, finansielle og politiske systemene har sin kilde i feilhodet politikk i det kollektive vesten.

Vestens misbruk av trykkpressene for å holde statlige institusjoner og virksomhet flytende under Covid-pandemien gjennom utslipp av valuta som ikke dekkes av pågående tilførsel av varer og tjenester startet en inflasjonsprosess som lenge gikk forut for konflikten i Ukraina. Det økte energi- og matkostnadene dramatisk, og inflasjonen ble deretter ytterligere forverret av de «tankeløse» sanksjonene som ble innført mot russiske hydrokarboner, gjødsel og landbruksprodukter fra 24. februar.

For å være spesifikk bemerket Putin at de siste to årene hadde pengemengden i USA økt med 38 %, et beløp som normalt ville ta flere tiår. I Europa ble pengemengden økt med 20 prosent i denne perioden. Så matchet Putin disse fakta med handelstallene for USA. Før de nye rundene av pengetrykking hadde importen til USA vært på 250 milliarder dollar i måneden. I februar 2022 var den månedlige importen på 350 milliarder. Det vil si at de fulgte nøyaktig økningen i pengemengden i omløp.

Ut fra dette kom Putin med det avsluttende argumentet at USA og Europa nå praktiserte en oppdatert versjon av kolonialismen. Som en «støvsuger» kjøper de opp varer og tjenester fra resten av verden i bytte mot sin egen valuta som faller i verdi med udekket pengetrykking. Dette, sa han, forklarer nesten doblingen i prisen på matvarer globalt det siste året.

Det var andre punkter i Putins økonomitime, men disse gir et godt inntrykk av forakten han har for vestlige politikere og eliter, som etter hans syn ikke har absorbert leksjonene som ble gitt i grunnskolen og nå prøver, i global informasjonskrig, for å legge skylden på Russland for «Putins inflasjon.»

Gigantisk finansiell operasjon

Vladimir Putin hadde lenge store illusjoner om sine «partnere» i vest, og han opptrådte i internasjonale globalistiske fora som om han var en av dem. Men den rå virkeligheten og ikke minst Vestens hensynsløse økonomiske og militære krig mot Russland må ha fått den russiske presidenten til å se en del ting klarere.

Kombinasjonen av USAs ekstreme pengetrykking og konstante underskudd på handelsbalansen betyr at landet «støvsuger» verden for verdier de sjøl ikke har dekning for. Verden får en stadig mer verdiløs valuta i bytte for ordentlige, reelle varer. Putin kaller det en «oppdatert versjon av kolonialismen», og gjerne det.

Tall fra Shadowstats bekrefter det Putin sa om pengemengden:

Og nå er det ikke bare pengetrykking på nivå med det som skjedde etter finanskrisa i 2008. Den har gått opp på et svært mye høyere plan.

En finansiell operasjon uten sidestykke

Det Putin ennå ikke har tatt med i sin analyse er at denne gigantiske finansielle operasjonen ikke startet i februar 2022. Den startet i august 2019. (Det ser man også på grafen fra Shadowstats.)

I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.

På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.

Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.

I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.

«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»

Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand, nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BlackRock.

Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».

Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».

En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!

BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.

I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.

Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».

Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.

Forfatterne skriver:

«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«

For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise

BlackRocks team skriver:

«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:

1. definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
2. under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
3. en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
4. en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»

For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».

Og der gjorde myndigheter over hele verden noe de aldri hadde gjort før, de stengte økonomien, gjennomførte lockdown og gjennom sosial distansering og etterhvert også maskepåbud, skapte de en situasjon der den normale økonomien ikke fungerte. Det ble nødvendig å ta opp ekstremt store lån og trekke tusenvis av milliarder dollar ut av statsbudsjettene for å holde samfunnsmaskineriet noenlunde i gang.

Disse enorme overføringene – uten historisk sidestykke – havnet i finansmarkedene og gjorde dermed finanseliten til de ubestridte vinnerne av denne klassekampen ovenfra uten sidestykke.

Sammenhengen mellom lockdownpolitikken og Ukraina-krigen

Formelt og reelt er covid-19 og krigen i Ukraina adskilte fenomener. Men finansielt og maktpolitisk er de to alen av samme stykke. Lockdownpolitikken og det medfølgende maskekledte diktaturet betydde en gigantoverføring av verdier fra stater over hele verden og vanlige mennesker over hele verden til finansinstitusjonene. Vi snakker om et ran på flere titalls billioner dollar (summene øker fortsatt, det endelige regnskapet får vi komme tilbake til). Statsbudsjettene og lønningsposene er blitt plyndret til fordel for finanskapitalen.

Det samme skjer nå gjennom sanksjonspolitikken og det nye hoppet i pengetrykkinga. Verdensmarkedet blir støvsuget for verdier og de ender opp der de alltid ender opp, nemlig hos dem som kontrollerer finansene.

En dødsdans

Denne piratvirksomheten kan pågå fordi USA har militær makt til å beskytte den, men samtidig går systemet nå på overtid. Det de holder på med er en dødsdans. Det skapes ikke verdier til å holde dette korthuset oppe.

Det som skal til er at resten av verden syner dem, dumper dollaren og de vestligdominerte institusjonene som har regjert verdensøkonomien siden 1945. Da vil USA framstå som den weimarrepublikken det allerede er og hyperinflasjonen vil rasere den innenlandske økonomien. Dette er allerede i gang.