Norge setter Svalbardtraktaten i spill

0
Spitsbergen archipelago Svalbard Barentsburg August 11, 2016: Vladimir Lenin statue, Landscape of the Russian settlement in the spring in the Arctic In good weather day.

Totalt uansvarlig av Norge å krenke Russlands rettigheter på Svalbard, som Norge er traktaforpliktet til å respektere.

Russland har anklaget Norge for brudd på Svalbard-traktaten, ved å nekte Russland å levere varer til gruvene på Spitsbergen. Anklagen kom fra lederen av utenrikskomiteen i det russiske overhuset, Konstantin Kosatsjev på Telegram, skriver Dagbladet.

Avisa skriver videre:

Ifølge Kosatsjev begrunner norske myndigheter blokaden ved å vise til sanksjonene som er innført mot Russland etter invasjonen av Ukraina.

Kosatsjev anklager Norge for å bryte internasjonale forpliktelser som er nedfelt i Svalbardtraktaten fra 1920.

Traktaten gir Norge full suverenitet på Svalbard, men pålegger samtidig norske myndigheter å likebehandle borgere fra alle land.

Russiske myndigheter anklager Norge for traktatsbrudd og krever at det kommer en løsning.

Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale som sikrer «Norges fulle og uinnskrenkede» suverenitet over Svalbard. Traktaten fastsetter samtidig vilkår som Norge skal oppfylle i forvaltningen av området, blant annet når det gjelder likebehandling av borgere og selskaper fra alle land som har sluttet seg til avtalen og begrensninger på bruk til visse militære formål. Svalbardtraktaten ble inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925, og er ratifisert av til sammen 44 land. (Store norske leksikon.)

Svalbardtraktaten er en av de få internasjonale avtalene som fortsatt er i kraft som en etterrakst av første verdenskrig. Seiersmaktene ga Norge retten til å forvalte Svalbard på bakgrunn av hvordan Norge håndhevet sin nøytralitet under første verdenskrig. Blant de landene som har tiltrådt både Kina og Russland.

Les: Svalbardtraktaten

I artikkel 2 heter det:

Alle de høie kontraherende parters skib og undersåtter skal ha like rett til fiske og jakt innen de områder som er nevnt i artikel 1 og deres territoriale farvann.

Likebehandling

Store norske leksikon skriver:

I kraft av suvereniteten over området fastsetter Norge lover og regler for Svalbard og håndhever disse, på linje med hva som gjelder for øvrige deler av Norge. Flere bestemmelser i traktaten inneholder imidlertid formuleringer om likebehandling av traktatmaktenes borgere og selskaper. Disse bestemmelsene har i en del tilfeller betydning for utformingen av norsk lov- og regelverk og forvaltning av området. Etter traktatteksten gjelder likebehandlingen også i øygruppas territorialfarvann.

Norges fortolkning av Svalbardtraktaten er at den bare gjelder innenfor territorialbeltet på tolv nautiske mil. I den økonomiske sonen rundt Svalbard har Norge etablert en «fiskevernsone».

I traktatens artikkel 3 heter det:

Alle de høie kontraherende parters undersåtter skal i farvannene, fjordene og havnene innen de områder som er nevnt i artikkel 1 ha like rett til adgang og ophold – uten hensyn til grunn eller formål; de skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter.

De skal ha samme like adgang til å drive og utnytte alle maritime, industri-, bergverks- og handelsforetagender både til lands og i de territoriale farvann, uten at noget monopol i nogen henseende eller til fordel for noget foretagende skal kunne innføres.

Det heter videre i samme artikkel:

Der er enighet om, at der ikke i nogen henseende og særlig ikke forsåvidt angår utførsel, innførsel og gjennemførsel skal pålegges nogen av de høie kontraherende parters undersåtter, deres skib og varer nogen som helst byrde eller innskrenkning som ikke kommer til anvendelse like overfor undersåtter, skib eller varer, som i Norge nyder mest begunstiget behandling, idet norske undersåtter, skib og varer i så måte likestilles med de andre høie kontraherende parters og ikke skal behandles gunstigere i nogen retning.

Hvis det er slik at norske myndigheter har hindret leveranse av varer til russerne på Svalbard, er det derfor ingen tvil om at de har brutt Svalbardtraktaten.

Har bidratt til lavspenning i Arktis

Det at Norge har forvaltet Svalbard på en måte som er i samsvar med Svalbardtraktaten, har vi bidratt til et lavt spenningsnivå i Arktis. Hvis Norge nå har lagt om politikken og begynt å diskriminere mot de landene som har tiltrådt avtalen, og i dette tilfellet Russland, risikerer vi at hele Svalbardtraktaten bringes i spill og at stormaktsrivaliseringa i Arktis tar et kjempebyks framover.

Det norske myndigheter holder på med er en fare for verdensfreden og det er direkte i motstrid til Norges økonomiske og politiske interesser.

Norge innførte i 1977 en 200 nautiske mils økonomisk sone utenfor fastlandet og i 1980 en fiskerisone rundt Jan Mayen, der Norge håndhever jurisdiksjon og suverene rettigheter til ressursutnyttelse i tråd med gjeldende folkerett (UNCLOS). I 1977 ble det også opprettet en 200-mils «fiskevernsone» rundt Svalbard.

Dette er også bygd på Svalbardtraktaten. Det sier enda mer om hvor dumt og uansvarlig norske myndigheter nå oppfører seg.

Forrige artikkelEU-kommisjonen «kan ikke finne» von der Leyens meldinger til Pfizers toppsjef
Neste artikkelMange afrikanske migranter ble drept og 100 såret av marokkansk politi
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).