EU-kommisjonen «kan ikke finne» von der Leyens meldinger til Pfizers toppsjef

0
Ursula von der Leyen og Albert Bourla. Har de vært på fisketur?

Den europeiske ombudsmannen har krevd utlevering av de meldingene som ble sendt mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizers toppsjef Albert Bourla.

Men kommisjonen sier at den «ikke kan finne» disse tekstene – og at det ikke gjør noe. «På grunn av deres kortvarige og flyktige natur» inneholder tekstmeldinger «generelt ikke viktig informasjon knyttet til politikk, aktiviteter og avgjørelser fra kommisjonen.» Dette sier kommisjonens visepresident Věra Jourová Berlaymont i et svar til ombudsman Emily O’Reilly.

Det er Politico som skriver dette.

Ursula von der Leyen: Gigantavtale med Pfizer, men nekter å utlevere sms-ene sine

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møter en flodbølge av kritikk. Hun inngikk en avtale med vaksinegiganten Pfizer til en verdi av 35 milliarder euro, men de sms-ene hun utvekslet med Pfizer-boss Albert Bourla forut for avtalen holder hun hemmelig. Det har fått EUs ombudsman til å reagere. Von der Leyen hevder at sms-ene var «kortvarige» og derfor ikke faller under kravet om transparens. Dette godtar ikke Emily O’Reilly, som har i oppdrag å kontrollere forvaltninga i EU.

Nettavisa netzpolitik.org har forlangt sms-ene utlevert, men har foreløpig møtt en kald skulder fra EU-kommisjonen.

De skriver:

1,8 milliarder koronavaksinedoser

Det handler om en avtale verdt milliarder som skulle fremskynde slutten på pandemien: I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.

Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.

Sommeren 2021 avviste kommisjonen en forespørsel fra netzpolitik.org under EUs Freedom of Information Act. De ønsker ikke en gang å røpe om meldingene fortsatt eksisterer eller om de allerede er slettet i mellomtida. Denne mangelen på åpenhet ble innklaget til EU-ombudskvinnen Emily O’Reilly. Hennes myndighet kan undersøke slike klager og offentlig fordømme feiladministrasjon i EU. Den fatter ikke juridisk bindende avgjørelser.

Feil i forvaltninga

28. januar 2022 publiserte ombudsman O’Reilly sine anbefalinger til Kommisjonen: Hun ser på dem som «feiladministrasjon», feil oppførsel fra Kommisjonens side. Ombudskvinnen kan ikke slutte seg til kommisjonens påstand om at meldinger via SMS og messengertjenester som WhatsApp generelt sett ikke er dokumenter og derfor ikke omfattes av informasjonsfriheten. Uansett hvilken kanal en melding sendes gjennom, dersom innholdet gjelder kommisjonens arbeid, må det gis offentlig innsyn.

Ombudskvinnen ber kommisjonen vurdere forespørselen fra netzpolitik.org på nytt. «Hvis tekstmeldingene nevnt i rapportene eksisterer og blir funnet, bør kommisjonen undersøke om offentlig tilgang i henhold til forordning 1049/2001 kan gis.» Kommisjonen har nå frist til 26. april 2022 til å kommentere i detalj. Kommisjonen ønsker foreløpig ikke å reagere, som en talsmann understreket på direkte spørsmål.

Meldinger er dokumenter

Ombudsman O’Reilly skriver i sin anbefaling til kommisjonen med henvisning til forordning 1049/2001:

Denne formuleringa gjør det klart at det avgjørende elementet i et dokument ikke er dets medium. Det er heller ikke relevant om et dokument er registrert i institusjonens dokumenthåndteringssystem. Det som betyr noe er dokumentets innhold og hvorvidt det er relatert til «policyer, aktiviteter og beslutninger» som institusjonen er ansvarlig for. Når det gjelder eksistensen av innhold, har EU-domstolene funnet at definisjonen av et dokument, for formålet med forordning 1049/2001, hovedsakelig er basert på innhold som kan «lagres, kopieres eller konsulteres etter at det har blitt generert». Tekstmeldinger utgjør derfor dokumenter og allmennheten kan be om innsyn i dem, dersom de gjelder institusjonens arbeid og dersom institusjonen har dem.

Ble Pfizer-vaksinen presset gjennom?

Ei påstått utveksling av en samling e-poster mellom EU-ansatte og European Medicines Agency (EMA) viser at medisin-tilsynet ikke var komfortable med Pfizers store tempo for å få godkjent Pfizer og Modernas Covid-19-vaksiner. Dette rapporterte Le Monde.

Ifølge Le Monde inneholder de hackede dokumentene tidlige detaljer som EMA hadde med PfizerBioNTech-vaksinen. De som skulle godkjenne hadde tre «større innvendinger» mot vaksinen. Noen steder der produksjonen foregikk hadde ennå ikke blitt inspisert, data fra partier produsert for kommersielt bruk manglet fortsatt. 

Og aller viktigst – tilgjengelige data avslørte kvalitative forskjeller mellom de kommersielle partiene og de som ble brukt under kliniske tester.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.