Litauen, EU-sanksjoner og USA

0
Jernbanen som fører varer fra Russland til den russiske enklaven Kaliningrad

Av Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste. 

En historisk lærdom er at når et land har store indre problemer starter statsledelsen en krig.    

Litauens nekt av jernbanetransport fra Russland til enklaven Kaliningrad er begrunnet i samsvar med EUs sanksjoner mot Russland på grunn av den spesielle militære operasjon i Ukraina.  Argumentasjonen er så løgnaktig som bare mulig, fordi USA styrer Litauens utenrikspolitikk.

Umiddelbart etter nektelsen av jernbanetransporten rykket talsmann for USAs utenriksdepartement Ned Price ut, og kunngjorde at et russisk militært angrep på Litauen ville utløse artikkel 5 i NATO-traktaten: Angrep mot ett medlemsland betyr det samme som angrep mot alle, ‘og USA står sammen med Litauen’.

Litauens stans av jernbanetransport fra Russland til Kaliningrad kan bare forklares med at USA nå ønsker at Russland lar seg provosere til å starte en militær operasjon mot Litauen for å åpne for jernbanetransporten.   

La oss se på den geopolitiske sammenheng i saken. 

Litauen har i flere år hatt diplomatisk forhold til Kina. Fra 2021 frem til nå er imidlertid det vesle baltiske landet blitt drevet frem av USA som en spydspiss for Taiwan mot kinesisk og russisk innflytelse ved amerikanske investeringer og sannsynlige rikelige bestikkelser til makthaverne i stil med USAs mange måter å drive undergraving av andre lands styresett, for å fremme sine egne utenrikspolitiske interesser.  

Litauens utenriksminister Landsbergis har lenge ført en ondartet ordbruk mot Kina og Russand, og 21. november 2021 åpnet Taiwan et ‘Representasjonskontor’ i hovedstaden Vilnius. Den kan sammenlignes med en ambassade, og har utløst store protester fra Kina.  

Kinas mangeårige hersker Chiang Kai Cheks flyktende masser dro i 1948 etter krigstapet mot Maos revolusjonære styrker i Kina, til Formosa for å videreføre rollen som Republikken Kina med Taiwan som nytt navn på øya.   

Taiwans nåværende styre fører en aggressiv politikk mot Kina båret oppe ene og alene på amerikanske bajonetter og dollar, mest synlig ved USAs Stillehavsflåte som alltid har en hangarskipsgruppe seilende ikke langt fra den kinesiske utbryterøya.

Hangarskipet USS Ronald Reagan / U.S. Navy photo by Kaila V. Peters

Samtidig med at Litauen startet sin kampanje for Taiwan, skjedde det samme der til fordel for Litauen. Alt synes styrt av USA, da de angjeldende stater ikke har annet felles enn at de er under sterk innflytelse av USA med amerikanske dollar som virkemiddel der korrupsjon synes akseptert som selvfølgelig.   Imidlertid har ikke Litauen lyktes med å åpne et representasjonskontor i Taipei, mest sannsynlig etter kinesisk påvirkning.      

At USA på grunnlag av sammenhengen mellom USA, Taiwan og Litauen nå ønsker å starte en 3. verdenskrig ved å provosere Russland i Litauen, harmonerer med Washingtons grunnleggende politikk:    En krig i Europa mot Russland eller i Asia mot Kina, vil tjene USAs interesser.

Ved å anvende et problem i småstatene som årsak åpnes muligheten til en verdenskrig, jfr. Ned Price’s ord. Den vil flytte oppmerksomheten fra USAs økende inflasjon og truende økonomiske tilbakegang til kamp mot sine påståtte fiender mot verdenshegemoniet. En krigsøkonomi vil sette hele USAs folk i arbeid ‘for en nasjonal sak’. 

Den historiske lærdommen om at indre problemer løses ved en krig er igjen bekreftet. Russlands reaksjon på den amerikanske provokasjonen avgjør den videre utvikling.

Forrige artikkelMedisinske fakta – for å finne svar må vi våge å stille spørsmål 
Neste artikkelNord-Korea – gjenreisning og vekst, og ‘våpenhvile’ (1953-1991)