oss 100 kroner!
Midt under den pågående USA-NATO-krigen mot Russland i Ukraina stiger spenningene faretruende mellom NATO-medlemslandene Tyrkia og Hellas, i Egeerhavet. De to landene avholder krigsspill rettet mot hverandre, de utveksler beskyldninger om å ignorere internasjonale traktater og de overtrer hverandres grenser med jetjagere og krigsskip, skriver WSWS. Vi gjengir utdrag av artikkelen.
De tyrkiske væpnede styrkers (TSK) Ephesus-2022-manøver, avholdt i Egeerhavet med deltakelse av mer enn 10.000 militært personell, ble avsluttet i forrige uke. Trettisju land, deriblant USA og Italia, deltok i luft-, sjø- og landmanøvrer. Øvelsene ble avholdt i Seferihisar, bare 1,5 kilometer fra den nærliggende greske øya Samos i Egeerhavet, og var basert på scenariet en «militær landgang på ei øy». Dette ble bredt behandlet i tyrkiske medier som en trussel mot Hellas.
Greske medier rapporterte at under Hellas’ marinemanøver Storm 2022, som ble avsluttet den 27. mai, sendte Tyrkia «to F-16 jagerfly som krenket gresk luftrom, og kom bare to 2,5 nautiske mil fra den nordlige havnebyen Alexandroupoli».
Under Ephesus-2022-manøveren beskyldte den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan Hellas for å ha bevæpnet øyer i Egeerhavet i strid med internasjonale avtaler. Han advarte Athen «en siste gang» om dette: «Vi inviterer Hellas til å slutte å bevæpne øyene som har ikke-militær status, og til å handle i samsvar med internasjonale avtaler. Jeg spøker ikke, jeg snakker seriøst.»
Erdoğan truet med å militarisere tyrkiske øyer, om nødvendig, for å true Hellas, der han sa: «Vi advarer igjen Hellas om å unngå drømmerier, uttalelser og handlinger som vil føre til deres anger, akkurat som de gjorde for et århundre siden,» med en referanse til den tyrkiske uavhengighetskrigen mot den britisk-støttede greske invasjonen fra 1919 til 1922.
For ei uke siden anklaget den tyrkiske utenriksministeren Mevlut Çavuşoğlu Hellas for å ha brutt sine fredstraktater med Tyrkia: «Men hva er en annen grunn til at Hellas er aggressivt? Hellas’ brudd på statusen til øyene som ble gitt landet i Lausanne-traktaten fra 1923 og Paris-traktaten fra 1947, under forutsetning om ikke å bevæpne dem [de greske øyene i Egeerhavet], og at vi reiser denne overtredelsen innenfor rammeverket av folkeretten.»
Cavusoglu la til: «Det vil reises spørsmål om øyenes suverenitet dersom Hellas ikke avslutter landets krenkelser.» Denne trusselen om å «reise spørsmål ved» Hellas’ suverenitet over øyer de kontrollerer utgjør en trussel om å invadere dem, og gå til krig.
Det greske utenriksdepartementet reagerte på Ephesus-2022-manøveren og uttalelser fra tyrkiske embetsfunksjonærer på Twitter, og skrev: «Ankara utgjør en trussel mot den regionale freden og sikkerheten.» Den greske regjeringens talsmann Giannis Oikonomou avviste torsdag i forrige uke de tyrkiske påstandene, og kalte dem «ahistoriske påstander og grunnløse myter som verken kan utfordre eller, langt mindre, erstatte internasjonal lov og internasjonale traktater».
Der han anklagde Erdoğan for provokasjon, truet Oikonomou: «Det er klart for enhver at vårt land har oppgradert sitt geostrategiske og geopolitiske fotavtrykk, så vel som landets avskrekkende kapasitet, til når som helst å være i stand til å forsvare sin nasjonale suverenitet og sine suverene rettigheter.»
Kommentar: Gammel konflikt blusser opp
I 2020 kunne vi melde at begge lands flyvåpen har simulert angrep på det andre landets fly. USA-tidsskriftet The National Interest mener at faren for krig mellom de to NATO-landa da var reell.
Talsmenn for Hellas sa at «alle alternativer ligger på bordet». Fra tyrkisk side er det gjennomført seismiske undersøkelser etter olje og gass i det som er betegnet som omstridte områder. Og Hellas frykter at Tyrkia også skal begynne å bore etter olje i områder som Hellas regner som sine.
Frankrikes president Emmanuel Macron engasjerte seg på gresk side. Han forsøkte å få EU til å gjennomføre sanksjoner mot Tyrkia på grunn av provokasjonene mot gresk og kypriotisk område, og Frankrike har utstasjonert tre av sine militærfly på Kypros.
Europeiske ledere har begynt å skjønne at denne konflikten ikke bare handler om Egeerhavet, men om et mye større tyrkisk program for å revidere grensen som ble satt for hundre år siden. Regjeringsaviser i Tyrkia har begynt å publisere kart der Tyrkia har slukt flere områder i nabolandene. President Recep Tayyip Erdogan har sagt at han ønsker å revidere Lausanne-traktaten fra 1923. Det handler om grenseområdene mellom Tyrkia og nabolanda Hellas og Bulgaria og det handler om at Tyrkia i 1923 var nødt til å oppgi alle krav på øygruppa Dodekanesene i Hellas og overfor Kypros, Syria, Irak og Egypt. Det er også paragrafer i traktaten der Tyrkia oppgir krav på øya Akadele i Donau-deltaet i Romania, samt krav på den arabiske halvøya og i Libya.
Kort sagt er et krav om revisjon av Lausanne-traktaten fra Tyrkias side å åpne en Pandoras krukke av konflikter og mulige kriger.
Dette kartet over krav på økonomisk sone i det indre Middelhavet viser hvor konfliktfylt det er.
