Varsler massiv industridød: – 400.000 jobber i fare

0
Norsk metallindustri i realiteten er Norges viktigste globale klimatiltak, uten at det registreres i den norske klimastatistikken. Her Finnfjord smelteverk. Wikimedia Commons

Norsk industri går katastrofale tider i møte dersom det ikke raskt kommer tiltak som motvirker høye strømpriser – en rekke hjørnesteinsbedrifter kommer i spill og mange lokalsamfunn står i fare for å bli helt utradert.

Dette er det dystre varselet i rapporten «Strømpriskrisen – Årsaker og effektive mottiltak», som ble publisert 20. mai 2022. Rapporten som er utarbeidet av Isak Lekve og Idar Helle i De Facto, er lagd på bestilling fra flere fagforeninger og aksjonsgrupper, blant andre Industriaksjonen og Nei til EU.

Strømpriskrisas årsaker

Funnene i De Facto-rapporten er krystallklare: Det er økningen av den norske eksportkapasiteten til europeiske energimarkeder med høye energipriser som utgjør hovedårsaken til den norske strømpriskrisen. Norge eksporterte ikke mer kraft til utlandet i 2021 enn i 2020, da prisene var uvanlig lave også i norsk sammenheng. Forskjellen er at vi eksporterte vesentlig mer kraft til land med høyere energipriser, nemlig Tyskland og framfor alt Storbritannia, enn til land med energipriser nærmere vårt eget normale nivå, som Danmark og Sverige.

Hva står på spill?

I dag eksporterer den kraftforedlende industrien for 200 milliarder. Dette er over halvparten av den totale norske eksporten av det vi kan kalle tradisjonelle industriprodukter, og industrien er dermed svært viktig for norske statsfinanser og dermed mer indirekte, finansieringen av velferdsstaten.

For mange lokalsamfunn er den kraftforedlende industrien et være eller ikke være.

Denne industrien sysselsetter i dag om lag 17.000, og om en tar med at hver direkte arbeidsplass genererer minst 1,5 arbeidsplasser i lokalsamfunnet, representerer den kraftforedlende industrien rundt 40 000 arbeidsplasser – i all hovedsak lokalisert på mindre industristeder som Finnsnes, Sørfold, Glomfjord, Mo i Rana, Mosjøen, Skogn, Orkanger, Bremanger, Sunndal, Årdal, Høyanger,
Sauda, Odda, Bjølvefossen, Husnes, Karmøy, Lista og Herøya – i tillegg til større steder som Kristiansand og Sarpsborg.

Betydninga av denne industrien er altså betydelig i form av sysselsetning – men enda større når en reflekterer over hvor viktig den er for disse stedene, heter det i rapporten:

I Sunndal sysselsetter eksempelvis Hydro 700 av en total befolkning på 4000. Det sier seg selv at Sunndal og lignende steder går en tung tid i møte uten den kraftforedlende industrien samfunnet er bygget opp rundt.

For Norge som helhet sier rapporten at lav strømpris er utslagsgivende for totalt 400.000 arbeidsplasser utfra en standard vurdering av ringvirkninger. (side 18)

LO-ledelsen på kollisjonskurs

LO-ledelsen mener strømprisene kan normaliseres gjennom å øke norsk kraftproduksjon. Det er faretruende enøyd, skriver avisa Nationen på lederplass:

Ifølge Klassekampen tar LO-ledelsens forslag til næringspolitisk uttalelse til orde for økt utbygging av vindkraft til lands og til havs, pluss opprusting av vannkraft, for å få «en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til normale norske kraftpriser.»

LO-ledelsens syn på strømpriskrisa, framstår som faretruende enøyd. For å sette det litt på spissen: Det hjelper lite å fylle vann i badekaret, dersom proppen er dratt ut. Så lenge Norge har eksportkabler, som kablene til Tyskland og Storbritannia, vil vi importere høyere strømpriser.

Hovedpoenget er ikke engang hvor mye kraft vi eksporterer, men at vi eksporterer. Eksporten fører til «at dei norske kundane vert tvungne til å betale det same som ein potensiell britisk kunde ville betalt», som utreder Isak Lekve i De Facto sier det til Klassekampen.

Forrige artikkelStore diplomatiske nederlag for USA i Midt-Østen og overfor India
Neste artikkelKraftig advarsel til Europa: – Blir et sjokk for alle