Norske våpen til Ukraina

0
M109A6 Paladin Self Propelled Howitzer. Samme type artilleri som Norge sender til Ukraina. Foto: Wikimedia

Av Eva Thomassen.

Klassekampen skriver 30.mai at Norge nå skal sende de tyngste våpnene vi har til Ukraina.

Tirsdag i forrige uke sa USAs forsvarsminister at Norge sender artilleri til Ukraina som en del av en større våpenpakke. Som Klassekampen skrev om på lørdag, skal det være snakk om M109-vogner som kan drive områdebombing med en rekkevidde på 30 kilometer. Dette er det tyngste artilleriet Norge har, ifølge oberst Kristian Lien ved Hærens våpenskole. Opptrappingen av våpenforsendelser fra norsk side er en del av en betydelig eskalering av militære bidrag til Ukraina fra vestlig side, med USA i spissen.

Dette skal foregå i regi av USA. Altså USA bestemmer og Norge leverer. USAs uttalte mål med krigen i Ukraina er å vinne krigen for å svekke Russland. Uttalt av så vel USAs utenriksminister Blinken og forsvarsminister Austin samt bekreftet i forsnakkelsen Biden sto for da han  sa  «For Guds skyld, denne mannen (Putin, min anm.) kan ikke forbli ved makten»,

https://klassekampen.no/utgave/2022-05-30/leder

I oversatt betydning « Putin must go»- eller regimeskifte om du vil; altså USA er i Ukraina i en stedfortrederkrig med Russland hvor ukrainske liv ofres.

«We will win this war”

Som ekko av USAs forsvarsminister Austin, «We will win this war» hører vi Stoltenberg på dårlig engelsk og norsk, utenriksminister Huitfeldt og statsminister Støre og heiagjengen gjenta «Ukraina vil vinne denne krigen». I solidaritet «donerer» vi våpen; de tyngste vi har. Alt som kan drepe.

Alle husker sikkert de bevingete ordene fra ulike regjeringer under den 20 år lange krigen i Afghanistan: «Vi gikk inn i Afghanistan med våre allierte og vi går ut av Afghanistan med våre allierte». Den politikken er åpenbart nå overført til Ukraina. «Vi går inn i Ukraina med våre allierte og vi går ut av Ukraina med våre allierte». Forskjellen er bare den at Russland er ikke Afghanistan. Russland er en atommakt. Det er også USA.

I bakspeilet

1990

Denne krigen burde aldri ha funnet sted. Ikke fordi man ikke skal invadere andre land, men fordi USA ønsker krig med Russland og har gjort det helt tilbake til da NATO ble stiftet i 1948. Det var jo derfor NATO ble stiftet. Da Sovjetunionen og Warzawapakten ble oppløst i 1990 burde også NATO blitt oppløst. I stedet har USA ekspandert og består i dag av 30 stater. Helt til dørstokken til Russland.

2007

President Putin holder en flengende tale under Sikkerhetskonferansen i München der han ber USA ta hensyn til Russlands sikkerhetsbehov. At NATOs ekspansjon østover er en eksistensiell trussel og viser til Cuba i 1962.

YouTube player

2008

På Natos toppmøte i Bucuresti i 2008 var spørsmålet om medlemskap for de tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Georgia sentralt.

We agreed today that these countries will become members of NATO

USAs president George W. Bush nærmest forskutterte medlemskap i NATO for Georgia og Ukraina.

Han ville gi de tidligere sovjetrepublikkene Ukraina og Georgia et veikart fram til medlemskap, såkalt MAP. Tyskland og Frankrike var ikke like entusiastiske. Det ble ikke noe veikart, eller Handlingsplan for medlemskap (MAP). I stedet ble det bare støtte til prinsippet om at Ukraina kunne søke igjen om å få til en slik handlingsplan. Vi ble i dag enige om at disse landene vil bli medlemmer av Nato, stod det i slutterklæringen.

https://www.nato.int/cps/en/natolive/official_texts_8443.htm

For Russland var det “red line» med referanse til talen Putin holdt i München året før.

https://www.indiatoday.in/world/russia-ukraine-war/story/volodymyr-zelenskyy-nato-relation-russia-ukraine-1932567-2022-04-02

Møtet i Bucuresti om Ukraina og NATO kan best oppsummeres i St.meld. nr. 38

St.meld. nr. 38 (2008–2009)
Om samarbeidet i NATO i 2008

Spørsmålet om å gi Ukraina status som kandid­ atland innanfor medlemskapsplanen MAP domi­ nerte diskusjonane om tilhøvet mellom NATO og Ukraina i 2008. Dette vart ei av dei viktigaste strids­ sakene i samband med NATO-toppmøtet i Bucu­ resti. Den ukrainske regjeringa gav klart uttrykk for at ho ønskte MAP-status og ytterlegare tilnær­ ming. Fleire allierte støtta dette. Andre meinte at Ukraina framleis hadde ugjort reformarbeid som måtte gjennomførast før det kunne bli aktuelt å inn­ vilge MAP-status. Desse la òg vekt på at vidare NATO-tilnærming var svært politisk omstridt i Ukraina og splitta befolkninga. Ein annan relevant faktor var det strategiske tilhøvet mellom NATO og Russland, sjølv om det er klart at Russland ikkje har nokon vetorett i spørsmål om NATO-utviding. Kompromisset i Bucuresti vart at Ukraina og Georgia fekk lovnad om at dei ein gong i framtida ville bli NATO-medlemmer, men at dei ikkje fekk innvilga MAP-status. På utanriksministermøtet i desember 2008 vedtok dei allierte at dei ville syte for auka rådgjeving, assistanse og støtte til reform­ prosessen i landet, styrkje NATOs informasjons­ og kontaktkontor i Kiev og innføre ei ordning med årlege nasjonale program for reformarbeidet og samarbeidet.

Frå norsk side har ein lagt vekt på å vidareføre støtta til reformarbeidet i Ukraina både bilateralt og gjennom NATO. Det blir mellom anna gitt støtte til å byggje opp demokratisk orienterte leiings­ strukturar i forsvarssektoren. I diskusjonane om MAP-spørsmålet har Noreg lagt vekt på behovet for omfattande reformer, politisk stabilitet og folke­ leg oppslutnad. Etter norsk syn er det både nyttig og naturleg at NATO tek seg tid til å vurdere alle sider ved tilhøvet til Ukraina før nye avgjerder skal takast. Elles har regjeringa vore oppteken av å bidra til konsensusavgjerder i NATO om utviklinga av tilhøvet til Ukraina.

https://www.regjeringen.no/contentassets/9ce97050648640129239f76675905852/nn-no/pdfs/stm200820090038000dddpdfs.pdf

2014

CIA- initiert  kupp i Ukraina. Maidan-kuppet. Designet av Victoria Nuland.

I en lekket videosamtale mellom  US Assistant Secretary of State Victoria Nuland USas Ambassador til Ukraine Geoffrey Pyatt.

 Nuland og USAs ambassadør til Ukraina diskuterer de sammensetningen av den nye regjeringen. Der hun sier «f**k» EU. For manglende drahjelp.

Victoria «Fuck the EU» Nuland
YouTube player

Jonas Gahr Støre uttaler i 2014

«Klokt av flertallet i NATO sto i mot Bush i 2008 og ikke tok Ukraina inn i NATO» Uvisst om Støre sier dette i forbindelse med kuppet i Ukraina.

2014

Visepresident Joe Biden og NATO

Biden/Obama er uvillige til å oppta Ukraina i NATO.

Blant annet for å unngå et fiendtlig Russland.

Joe Biden, then US vice-president, had told Ukraine in 2014 that any US military support would be small, if given at all. “You have to first fight the cancer of corruption endemic in your system [before discussing the Nato membership question],” Biden had told Ukrainian officials.

Then US President Barack Obama, in fact, encouraged Ukraine to become part of the European Union rather than try to join Nato.

The military alliance remained unwilling to consider its membership to Ukraine to avoid greater Russian hostility. Before his 2014 invasions of Ukraine, Putin had invaded Georgia. His message was clear: Nato membership to these two countries will mean a Russia-West war.

2014- d. d.-

Ukrainere dreper ukrainere i Donbass uten at Kiev stanser denne terroren utført av nazigrupper; særlig Azov-bataljonen. 14 000 drepte. Amnesty, HRW og OSCE har publisert flere artikler om overgrep begått i Donbass og Kievs manglende evne eller vilje til å løse problemene i henhold til Minskavtalene I og II av 2014/2015 samt Steinmeier- avtalen av 2019. Samtidig er NATO aktivt til stede i Ukraina med våpen, trening av ukrainske soldater. Også nazistene i Azov- bataljonen.

20. mai 2019.

Zelensky  innsatt som president 

Han ville jobbe for å oppnå medlemskap i NATO og EU. Han lovet i sitt program at han ville bekjempe korrupsjon og skape fred i Donbass.

«The goal of all our reforms is to improve living standard of Ukrainians, root out corruption and modernise the state. It’s possible to accomplish only by providing our national security. We are ready to negotiate with Russia. We are ready to implement the Minsk agreements. However, we must first be able to protect ourselves and to become stronger,» he said. 

På NATO-møtet I Brussel samme år sa han at han ville jobbe aktivt for å bli et fullverdig medlem av NATO. Stoltenberg sto ved hans side og nikket.

In Brussels he stated that he would continue Kyiv’s “strategic course to achieve full-fledged membership in the EU and NATO.”

26. desember 2021

President Putin i intervju på russisk TV

De har presset oss til en grense vi ikke kan krysse. De har drevet det så langt at vi simpelthen må fortelle dem «Stopp!», sa president Vladimir Putin i et intervju på russisk fjernsyn andre juledag.

Han gir inntrykk av at landet er utsatt for en nærmest eksistensiell trussel som må stanses.

Utenriksminister Sergej Lavrov har uttrykt at det ikke kommer på tale å forhandle i all evighet, slik det skjedde under den kalde krigen.

https://www.nrk.no/urix/utenriks-forklarer_-hva-vil-putin-egentlig_-1.15803495

«We have nowhere to retreat,» Putin said on state television, adding that NATO could deploy missiles in Ukraine that would take just four or five minutes to reach Moscow.

«They have pushed us to a line that we can’t cross. They have taken it to the point where we simply must tell them ‘Stop!'» he added. Vladimir Putin has called on NATO to give security guarantees

Russian President Vladimir Putin on Sunday depicted himself as having his hand forced by a relentless eastward drive on the part of NATO, saying his country had nowhere to go  the alliance’s alleged advance.

Vi har ingen steder å trekke oss tilbake,» sa Putin på statlig fjernsyn, og la til at NATO kan utplassere missiler i Ukraina som vil ta bare fire eller fem minutter å nå Moskva.

«De har presset oss til en linje som vi ikke kan krysse. De har tatt det til et punkt hvor vi rett og slett må fortelle dem «Stopp!»,

10. Januar 2022

Ukrainas visestatsminister Olga Stefanisjyna møtte Jens Stoltenberg i Brüssel.

Olga Stefanisjyna ærend var lovnader om medlemskap i NATO

På pressekonferanse sammen med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

– Vi vil hjelpe Ukraina fram mot et Nato-medlemskap, forsikret Stoltenberg

https://www.nrk.no/urix/stoltenberg-om-ukraina-mote_-_-vi-skal-hjelpe-ukraina-pa-vegen-mot-medlemskap-1.15806804

24.2.2022

Russland starter hva de kaller en militær spesialoperasjon i Ukraina.  Begrunnet i FN-charteret kapitel 51: Selvforsvar. Invasjonen kom som en direkte følge av at Zelensky ikke ville gi opp å søke om medlemskap i NATO. Han ville heller ikke anerkjenne Luhansk  og Donetsk som uavhengige republikker.

The invasion followed Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy’s refusal to give up the demand for his country to be a member of the North Atlantic Treaty Organization (Nato), and acknowledge bordering Donbas’s Luhansk and Donetsk regions as independent states.

Zelensky:

Henvendt til NATO

“I need ammunition and not a ride.” . “I need a no fly zone”

15.3.2022

Zelenskyj erkjenner at Ukraina ikkje kan bli med i Nato

Ukraina er ikke Nato-medlem. Vi forstår det. Vi har i årevis fått høre at dørene var åpne, men vi har også hørt at vi ikke kunne få bli med. Dette er en sannhet som må erkjennes, sa Zelenskyj i en videokonferanse med militære ledere.

Ett av kravene Russland har stilt, er at Ukraina aldri blir medlem av Nato.

Både Ukraina og Nato har tidligere avvist dette kravet, og forsvarsalliansens generalsekretær Jens Stoltenberg har gjentatte ganger slått fast at døren for medlemskap er åpen og at det må være opp til hvert enkelt land å avgjøre hvilken allianse de ønsker å være en del av.

Mai 2022

Ja til krig!

Boris Johnson skal ha gitt Zelensky beskjed om at sjøl om Ukraina ønsker å signere en avtale med Putin, er Vesten ikke klar for det.

Johnsons posisjon stemmer overens med retorikken som har kommet fra Biden-administrasjonen. I slutten av april sa forsvarsminister Lloyd Austin at et av Washingtons mål i Ukraina er å se et «svekket» Russland .

Biden-administrasjonen har forlatt diplomatiet med Russland og ser ikke ut til å være interessert i en diplomatisk løsning for å få slutt på krigen.

Nei til forhandlinger

Er det derfor Norge ikke bruker setet vi har betalt 100 millioner for i Sikkerhetsrådet?

Norge har brukt over 100 millioner kroner for å få et sete i Sikkerhetsrådet. Begrunnelsen er at Norge er verdensmester i fred og fordragelighet. Hvorfor bruker ikke Norge setet i Sikkerhetsrådet nå til å  rope høyt «forhandlinger» for å få slutt på krigen? I stedet for å fortsette krigen for å tekkes USA som ikke går av veien for å bruke atomvåpen. Det har de vist før. Som det eneste landet på kloden.

Stoltenberg

Måtte det en Stoltenberg til for å realisere den amerikanske drømmen om å ødelegge Russland?

Han kunne ha stoppet ved «The red line». I stedet tråkket han over den.  Han kunne sagt som sant er at Ukraina aldri ville bli medlem av NATO, men han sa det ikke. Stoltenberg løy til Zelensky. Zelensky trodde han ville få militær hjelp fra NATO og et medlemskap i NATO på kjøpet om Russland invaderte landet hans.

Zelenskyy’s overconfidence that Nato would fight on Ukraine’s behalf in the event of an invasion by Russia.

And Nato was never willing to make Ukraine’s its member, a prerequisite for Western forces to directly join any war against Russia.

Han fikk ingen av delene, bare tunge våpen og et ødelagt land og folk.

Vi andre bør minne oss på at av klodens 200 land er det kun 30 land som sender våpen til Ukraina. Alle 30 er NATO-land. De andre 170 landene ser det Norge ikke ser eller vil se. De ser amerikansk imperialisme. De glemmer ikke de 588 bombene Stoltenberg slapp over Libya. De burde heller ikke vi andre glemme.

Norge har deltatt i alle amerikanske kriger siden 1990. Norge er nummer 2 i verden i å delta i amerikanske kriger og militære utenlandsoperasjoner.

«Vi gikk inn i Ukraina med våre allierte og vi går ut av Ukraina med våre allierte». I mellomtiden sender vi de tyngste våpnene vi har.

Forrige artikkelUkraina er en kvernstein rundt Europas hals
Neste artikkelIrak og Ukraina – uekte tvillinger