Irak og Ukraina – uekte tvillinger

0
Demolished vehicles line Highway 80 the 'Highway of Death' were destroyed as Iraqi forces retreated from Kuwait during Operation Desert Storm. April 8 1991 Innfelt: månedens Hitler

Av Jon Nordmo.

Det er en selsom opplevelse å være vitne til hvordan to kriger, har blitt behandlet så ulikt av de landene som påberoper seg et tilnærmet monopol på forståelse og tolkning av internasjonal lov og rett.

Den ene, USA’s bombing og invasjon av Irak

Den andre, Russlands bombing og invasjon av Ukraina.

Begge krigene i sterk strid med folkeretten. I begge krigene er internasjonal lov og rett satt fullstendig til side. I begge krigene har en overlegent sterk militærmakt kastet seg over et svakere land som trosset dem.

Irak? Da ble bombingen og deretter invasjon vist fra overgriperens ståsted. Film fra bombesiktene til pilotene, bilder og reportasjer fra de amerikanske troppenes fremrykking…

Ukraina? Da ble bombingen og deretter invasjonen vist fra ofrenes side. Ødelagte bygninger, gråtende mennesker på flukt, sårede kvinner og barn.

Irak? Pressekonferanser med overgripernes myndigheter. Den amerikanske presidenten og hans generaler redegjorde for krigens forløp og fremgang. Helt stille fra ofrenes regjerings representanter.

Ukraina? Ingen pressekonferanser fra overgripernes myndigheter. Hverken presidenten eller hans generaler. Ofrenes myndigheter derimot. Zelensky på storskjerm i fora etter fora. Til stående applaus foran EU parlamentet, FN, Kongressen i USA, Rikmannsklubben, G7 toppmøtet osv osv. Daglige redegjørelser i NATO landenes sine medier over krigens forløp og fremgang.

Irak? Ingen økonomiske sanksjoner mot overgriperen. Ikke engang krav om økonomiske sanksjoner.

Ukraina? Overgriperen blir møtt med de hardeste økonomiske sanksjonene som noe land i verdens historie noensinne har blitt møtt med.

Iraq? Overgriperens idrettsutøvere får fremdeles delta i OL, VM, EM, internasjonal tennis, fotball osv. Videre går internasjonale idrettsarrangementer av stabelen i overgriperens hjemland.

Ukraina? Overgriperen blir utestengt fra alle internasjonale idrettsarrangementer. Og alle idrettsarrangementer som skulle arrangeres i overgriperens hjemland, blir flyttet.

Irak? Overgriperens musikere, forfattere og kunstnere fortsetter som før. De opptrer på verdens scener som om ingenting har hendt.

Ukraina? Overgriperens musikere, forfattere og kunstnere blir utestengt fra alle internasjonale arenaer.

Irak? Ingen amerikanske diplomater utvist fra hverken Norge eller noen andre land.

Ukraina? Drøssevis av russiske diplomater utvist fra stort sett alle europeiske land.

Hvorfor denne forskjellen?

Det er ikke fordi den ene krigen er mindre i strid med internasjonal lov og rett enn den andre. Ingen av dem hadde godkjennelse av FN’s sikkerhetsråd. Det er som kjent kun FNs sikkerhetsråd som kan godkjenne krig mot et annet land (bortsett fra hvis man selv blir angrepet selvfølgelig.)

Det er ikke fordi den ene krigen har gått mer utover sivilbefolkningen enn den andre. I Irak ble det drept ca. 200 000 sivile av USA og deres allierte. I Ukraina har russerne i følge FN drept 4013 sivile – foreløpig. (De sier at tallet er litt usikkert pga vanskeligheter med rapporteringen). Men likevel har amerikanerne gått totalt fri fra sanksjoner, utestengelse osv.

Det er ikke fordi den ene krigen har vært ført mere brutalt enn den andre. I begge tilfeller er byer blitt lagt i grus

Nei, forklaringen ligger nok ikke i selve krigen.

Overgriperens identitet

Men snarere i hvem som er overgriperen. 

Når våre allierte er overgriperen som fører krig mot ulike land, slik som de har gjort i Vietnam, Laos, Kampuchea, Nicaragua, Granada, Panama, Jugoslavia, Afganistan, Libya, Syria, så er det OK. Mens når vår alliertes fiende, altså Russland, fører krig, slik som i Afganistan og nå Ukraina, så reiser alle NATO landenes politikere – og deres fire faste allierte, Sør Korea, Australia, Japan, New Zealand – seg, og helt samstemt roper opp om respekt for internasjonal lov og rett, og den strengeste straff som tenkes kan overfor det landet som har vært så kriminelt at de har satt seg selv over selve grunnpilarene i det internasjonale rettssamfunnet.

Og straffen?

Sanksjoner så det monner. Russlands skal isoleres slik at deres økonomi knekker sammen og landet dermed tvinges i kne.

Dette klarer ikke NATO og deres fire allierte alene. De må få med seg resten av verden.

Og her oppstår problemet. Resten av verden ser på verdens begivenheter med sine egne briller! De har ikke NATO brillene på! De har de kastet for mange, mange år siden. Og hva ser de? De ser det som vi alle burde se: Det enorme hykleriet til NATO landene. Samtidig som NATO er moralsk opprørt over russisk bombing i Ukraina, så er de samme NATO landene musestille når Israel bomber Syria (i de siste ti årene har de gjort det 200 ganger ifølge forsvarsdepartementet i Israel!) Samtidig som NATO landene er i harnisk over Russlands okkupasjon av deler av Ukraina, så er de musestille når det gjelder USAs okkupasjon av deler av Syria! Samtidig som NATO landene roper opp om internasjonal lov og rett, så stjeler England Venezuelas gullbeholdning (som er lagret i London) og bestemmer seg for at den ikke tilhører den lovlige valgte regjeringen i Venezuela, men derimot en person som heter Guaido som USA og England har utropt til den lovlige presidenten i landet!

Dette og talløse andre eksempler på NATO landenes forakt for alt som heter internasjonal lov og rett, ser verden. Og ikke bare ser. Veldig mange land har faktisk også fått føle «på kroppen» NATO landenes forakt for deres forsøk på å agere som selvstendige land og ta sine egne beslutninger. Så derfor, seg imellom, kan de ikke annet enn trekke på smilebåndet når nå NATO utroper seg som det internasjonale rettssamfunnets vokter.

De vet at det er en bløff.

Joda, NATO landene og deres fire allierte har fremdeles en uovertruffen makt over verdens økonomi og dermed økonomiske skjebne til en rekke land i Afrika, Asia, Sør Amerika og Midt Østen. Og de har vist, gang på gang, at de er villige til å bruke denne makten skruppelløst. Så disse landene trå varsomt. Så de ikke selv blir rammet av sanksjoner. Og de er forsiktige, for eks. stemmer de avholdende istedenfor imot når FN vil fordømme Russland. Eller de lar være med å møte opp til selve avstemningen. ( i FN er det av en eller annen grunn ikke hemmelig avstemning. Det betyr at man ganske umiddelbart kan bli hardt straffet  for å stemme mot USA.)

De støtter heller ikke Russlands krig. Det er de klare på. Veldig mange av dem har vært kolonier i europeernes klør og de vet godt hva det vil si å bli erobret og styrt av fremmede makter.

Men å få dem med på sanksjonskarusellen, uten bruk av tvang, se det er ikke lett.

Og det er ikke bare interessant, men også et alvorlig tankekors – eller burde være det for NATO sine politikere– at store toneangivende land som Kina, India, Indonesia, Saudi Arabia, Pakistan, Sør Afrika, Brasil, nekter å være med på sanksjonskjøret.  

Men jeg tror ikke det er et tankekors. Det fremstår mere som en gåte for dem. En ide hadde kanskje vært at de tok av seg sine NATO briller og fikk låne brillene som statsledere i resten av verden har på seg. Kanskje det kunne bidra til en ny erkjennelse.

Forrige artikkelNorske våpen til Ukraina
Neste artikkelKrigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022