oss 100 kroner!
Grensekommunen Sør-Varanger dropper å invitere russiske representanter til 8. mai-markeringen, melder NRK.
– Vi gjør en ny vri i år og markerer ikke ved det vi på folkemunne kaller «russermonumentet», sier ordfører Lena Norum Bergeng (Ap).
Det har vært en lang tradisjon for grensekommunen å legge ned krans ved frigjøringsmonumentet hver 8. mai. Og ikke minst, invitere det russiske konsulatet i Kirkenes til det.
– Det er på bakgrunn av at Russland har gått til krig mot Ukraina. Vi føler ikke at det er riktig å invitere dem til markeringen, sier ordføreren.
Frigjøringsmonumentet ble reist i 1952 for å hedre Den røde armés innsats i frigjøringa av Øst-Finnmark i oktober 1944.
Dette har vært en årlig minnemarkering, hvor man faktisk har vist fram en del av norsk krigshistorie, og som den oppvoksende generasjon får direkte kontakt med, ved at det hvert år faktisk skjer en påminnelse om hva som skjedde den gangen i 1944.
Tidligere nestleder i Rødt, Marielle Leraand, kommenterer dette på Facebook, slik:
Det jeg lurer på er: hvordan vil dette påvirke hvilken historie som når fram til barna og barnebarna våre i årene som kommer?
Vil man nå også ENDRE norsk historefortelling for å få dette til å passe bedre til nåtida?
Eventuelt bare «glemme» å fortelle barna som vokser opp i dette landet at det var Den røde arme som frigjorde Øst-Finnmark?
Minnekrigen er en del av krigen mot Russland skriver NRK, og den foregår nå i særlig grad i Ukraina, men også i andre land i Europa. Og nå også i Norge…
Jeg håper for all del det er en del historikere der ute som er våkne nå og følger litt med.
Eller vil også historikerne i dette landet framover tenke at det faktisk er helt greit at vi glemmer en del av historien vår for at denne skal passe bedre overens med Vestens posisjon i den pågående Ukraina-krigen?
Den røde armé hadde store tap for å frigjøre Finnmark
NRK skrev dette i 2019:
Etter noen av de hardeste krigshandlingene på norsk jord befridde russiske styrker en del av Norge høsten 1944, et halvt år før resten av landet.
Befolkningen i Øst-Finnmark var fanget i en krig mellom Tyskland og Sovjetunionen, og kjente på redsel og sult.
Denne uken markeres frigjøringen, og den gleden og friheten som fulgte for 75 år siden.
Den 7. oktober i 1944 gikk Den røde armé til motoffensiv mot tyskerne med full styrke langs hele fronten i nord.
Samme dag startet tyskerne sin operasjon «Nordlys». Det betydde en tilbaketrekning av tyske styrker fra Nord-Finland, Russland, og Nord-Norge helt ned til Lyngen.
Tilbaketrekningen omfattet cirka 200.000 mann, tusenvis av krigsfanger, 20.000 kjøretøy, 60.000 hester.
Under denne operasjonen mistet 8263 tyske soldater livet, mens russerne hadde 6084 falne.
Tapene til de militære norske styrkene under hele krigen var 2 000, skriver SSB, 765 i hæren, 923 i marinen og 312 i flyvåpenet. Under kampene i Norge fra april til mai 1940 hadde hæren 566, marinen 283 og flyvåpenet fire døde.
Dette setter den sovjetiske innsatsen i Finnmark i perspektiv.
Og nå skal denne innsatsen usynliggjøres samtidig som norske militære samarbeider med ukrainske nazister som hyller nazi-kollaboratøren Stepan Bandera og hans brutale ekstremister.
