Milliardærer kommer bare til unnsetning i filmer og tegneserier

0

Av Caitlin Johnstone.

Twitter har gjort en helomvending og solgt selskapet til den rikeste personen i verden for 44 milliarder dollar.

Høyrefolk koser seg med å gjøre narr av de melodramatiske reaksjonene fra høyprofilerte liberale som frykter at Elon Musks kjøp vil føre til mer ytringsfrihet på plattformen for folk som ikke kommer overens med dem politisk, og mange av de blåmerkede kommentatorerene som nærmest bor på Twitter, og ikke kan gå fem minutter uten å sjekke varslene sine, gjør et stort show ut av å late som om de er i ferd med å forlate plattformen.

Mange kritikere på venstresiden svarer på nyhetene ved å varsle om en mektig oligark som kontrollerer en innflytelsesrik sosial medieplattform, som om Twitter var noe annet enn oligarkkontrollert før nå, og som om milliardærer som kjøper opp media er en sjokkerende ny utvikling. Noen anti-imperialister har uttrykt foreløpig håp om at denne nye utviklingen kan føre til en viss tilbakeføring av de sjokkerende eskaleringene i sensur vi har sett på plattformen til forsvar av det amerikanske imperiets narrativer, på grunn av plutokratens kommentarer om betydningen av ytringsfrihet.

Fra det jeg kan se, kommer imidlertid det overveldende flertallet av begeistringen på Twitter om Musks kjøp ikke fra de som utfordrer makten på noen meningsfull måte, men fra de som vil ha Donald Trumps konto gjenopprettet og som ønsker å kunne si slemme ting til transmennesker. Og jeg mistenker at det sier mye om det vi ser utspille seg.

Denne viktige forskjellen ble oppsummert av journalisten Michael Tracey, som tvitret: «Den største testen for Elon Musk vil ikke være om han tilbakefører de mest åpenbare retningslinjene for «Woke»-innhold – det burde være gitt – men om han fortsetter å la Twitter brukes som et verktøy for USAs nasjonale sikkerhetsinteresser for å «motvirke» offisielle fiender som Russland og Kina.»

For min del, vil jeg ikke bli overrasket om vi ser noen av det førstnevnte, men jeg vil bli helt overrasket hvis vi ser det sistnevnte.

Du blir ikke milliardær, langt mindre en milliardær med et massivt innflytelsesrikt medieeierskap, med mindre du samarbeider med eksisterende maktstrukturer. Musk har absolutt samarbeidet veldig godt med det oligarkiske imperiet frem til dette punktet, og det er sikkert at kjøpet hans ikke ville skje hvis imperiet følte at dets narrative kontrollmaskin på noen måte var truet av det.

Å tro at Elon Musk kommer til å redde Twitter er like naivt som å tro at Joe Biden skulle redde Amerika. Å krangle om hvilke oligarker som skal kontrollere media er like dumt og uverdig som å krangle om hvilke oligarkeide politikere som skal styre regjeringen.

Milliardærer som kommer til unnsetning skjer bare i filmer og tegneserier. Det er like sannsynlig å bli reddet av Elon Musk som av Bruce Wayne eller Tony Stark.

Hvor mange ganger kommer folk til å falle for denne «en milliardær er i ferd med å ta et maktoppgjør og redde oss alle»-fortellingen? Det er veldig trist at vi er på et sted hvor talen blir strupet så kraftig at folk håper en eksentrisk milliardær vil slå inn og redde dem fra undertrykkelse. Det virkelige liv er som en dummere, kjedeligere versjon av Gotham City, bortsett fra at Batman er på side med slemmingene.

Jeg skal ta Musks snakk om ytringsfrihet på alvor hvis og når Twitter slutter å sensurere russiske medier og opphever utestengelsen av personer som Scott Ritter, som ble fjernet fra plattformen for å stille spørsmål ved offisielle imperiumssannheter om hva som skjer i Ukraina. Inntil da kommer jeg til å anta at han i bestefall bare er interessert i å beskytte ytringer som ikke truer de mektige, som partisk republikansk bullshit, og hatytringer mot marginaliserte grupper.

Milliardærene kommer ikke for å redde oss. Ideen om at de kan være redningsmenn en nøye konstruert propagandafortelling som vi har blitt solgt oss i generasjoner. Lederne av kapitalistklassen kommer ikke til å endre de systemene for undertrykking og utbytting som danner selve grunnlaget for kapitalismen. Superhelthistorier er laget for å hindre oss i å innse at det er bare vi som har makten til å redde oss selv.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone.

Den er oversatt for steigan.no av Martin Langvad.

Forrige artikkelFlokken til Steigan
Neste artikkelKritisk mangel på metaller til det «grønne skiftet»
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."