oss 100 kroner!
Vi har et tips om hvor han bør lete.
I et Facebook-innlegg skriver den tidligere lederen av Rød Valgallianse, Jørn Magdahl:
«Støtten vår til den ukrainske motstandskampen er ikke betinget av at vi har politiske sympatier med de dominerende politiske kreftene i landet. Tvert om støtter vi den ukrainske kampen for nasjonal selvbestemmelse mer på tross av enn på grunn av den politiske fargen til et regime der oligarkene har stor makt. Det kan imidlertid se ut som om sosialister, blant annet Sverige og Danmark har vært flinkere til å peke på at det fins grupperinger i Ukraina som (selv om de ikke står sterkt) bør være våre allierte på venstresida.»
Vi skjønner at dette er vanskelig. Men Magdahl, som altså støtter Ukraina til tross for at han ikke nødvendigvis har «sympati med dominerende politiske kreftene i landet», burde kanskje se litt på vilkårene for sosialister og kommunister i Zelenskijs Ukraina?
Det er nemlig slik at den ideologien Rødt står for er forbudt i det regimet Rødt støtter.
9. april 2015 vedtok Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, å forby kommunistiske symboler og propaganda for kommunismen. Alle byer, gater, steder, plasser m.m. som er oppkalt etter kommunister skal skifte navn. Monumenter over kommunister, som ikke allerede er blitt ødelagt av fascistiske bøller, skal ødelegges.
Dette skriver Solidarity with the Antifascist Resistance in Ukraine.
In order to justify this legislation, the ruling parties have resorted to the trick of equating Communism and Nazism. … Of course, the condemnation of Nazism is just a fig leave, as in the same breath, the Rada passed the law “On Legal Status and to commemorate fighters for Ukraine’s independence in the twentieth century.” This law lists dozens of organisations which are recognised as Ukranian freedom fighters, including those which collaborated with the Nazis and carried out massacres of Jews, Poles and others, like the Organisation of Ukrainian Nationalists and the Ukrainian Insurgent Army. Their symbols are widely used by far-right organisations and paramilitary fascists organisations which are now part of the state apparatus.
Så mens man liksom fordømmer nazismen, så hyller man nazistiske og fascistiske personer og grupper som har begått forbrytelser mot menneskeheten. Ikke bare det, men fra nå av er disse fascistiske kreftene beskyttet av loven:
Public denial of the legitimacy of the struggle for the independence of Ukraine in the twentieth century recognized insult to the memory of fighters for independence of Ukraine in the XX century constitutes disparagement of the Ukrainian people and is illegal.
Det er heretter forbudt å kritisere de fascistiske personene og organisasjonene som har spilt en rolle i Ukrainas historie. «Forbudet» mot nazismen er altså en finte. Den virkelige hensikten var å forby kommunismen og hylle fascismen. Straffen for propaganda for kommunismen og produksjon av kommunistiske symboler vil ligge på mellom 5 og 10 års fengsel.
Loven ble foreslått av fascisten Oleh Liashko, og den ble vedtatt kort etter at fascisten Dmitro Jarosj ble oppnevnt til rådgiver for generalstabssjefen.
Siden man kan risikere inntil ti års fengsel i Ukraina for å propagandere for Rødts ideologi, er antakelig det rette stedet å lete i Ukrainas fengsler, eventuelt i torturkamrene til Azov- og Aidar-brigadene.
Les: Ukrainian neo-Nazis torture Jewish anti-war MMA athlete
Ungkommunister i Ukraina risikerer dødsstraff
Mikhail Kononovitsj, leder av ungdomsfløyen til det forbudte kommunistpartiet i Ukraina (CPU), og hans bror, Aleksander Kononovitsj, ble arrestert av ukrainske myndigheter i Kiev og kan angivelig stå overfor henrettelse. Pressekontoret til Ukrainas sikkerhetstjeneste anklaget de to for å være «propagandister» med sikte på å «destabilisere» den interne situasjonen i Ukraina. De to risikerer dødsstraff.
Les: Ukrainian Communist youth leaders arrested by government, reportedly targeted for death
Men om sosialister og kommunister har trange kår i Ukraina, har nazister og fascister det så mye bedre.
Les det jødiske tidsskriftet Forward Om nazimonumenter i Ukraina.
Er det ikke på tide for Jørn Magdal og andre å stikke fingeren i jorda og lukte etter hva slags regime de gir sin uforbeholdne støtte?
