oss 100 kroner!
Av redaksjonen i avisa Friheten.
I disse dager prøver hovedstrømsmedia å overgå seg selv fra den kalde krigen i psykologisk krigføringen mot alternative informasjonsplattformer som er utenfor deres private virkelighetsoppfatning. Krigen i Ukraina føres like mye i propagandavrimmelen som på slagmarken.
McCarthy-tiden under den kalde krigen hadde utviklet en drepende og ødeleggende metode for å kneble ytringsfriheten i USA og Europa for de som våget å uttrykke andre meninger om Sovjetunionen, kommunismen, sosialismen og fred enn den herskende klasse og presse. De to tiårene heksejakten blomstret og gjødslet med paranoid mistenksomhet, var vonde og destruktive for arbeider- og fagbevegelsen. All fruktbar debatt forstummet, ensrettingen var total og tjente ikke demokratiets sak. Den fjerde statsmakt i Norge fulgte lojalt USAs orkestrering av den politiske meningsutvekslingen. F.eks. hadde ingen norske medier og partier få eller ingen innvendinger mot USAs krig i Vietnam inntil 68-erne skapte sin egen virkelighetsforståelse og protesterte mot forvridde og bisarre politiske forklaringer fra «The establishment».
Under den kalde krigen konstruerte britiske og amerikanske spesialpsykologer en finurlig og sofistikert metode for å påvirke vanlige menneskers meningsdannelse. Rundt en liten kjerne av sannhet spant man et løgnaktig nett av «fakta» som passet den politiske eliten. Med tiden har russere, israelere m.fl. lært seg den raffinerte form for hjernevasking.
Etter krigsutbruddet den 24. februar har propagandaen tatt helt av. Man skal være for Ukraina og mot Russland i svart-hvitformat hvis ikke trues stakkaren med de nedrigste karakteristikker som ofte går på personen løs. Mange holder tett i frykt av å bli mobbet og frosset ut av venner og jobben. Vi får daglige fossefall av beskrivelser om krigens umenneskelighet fra ukrainsk side mens alt fra russisk side er fortidd og er ikke tilgjengelig på grunn av vestlig sensur. Like ille er tilstanden i russiske media som er fullstendig under statlig kontroll på vestlig propaganda.
Så hva skal man tro på?
Friheten har som motto å få fram «Nyhetene bak nyheten». Med få ressurser arbeider vi målbevisst for å få fram andre meninger og analyser enn de vi får fra særlig Dagbladet, VG og NRK. Disse meningsbærende media mener mange selvstendig tenkende personer er de reneste etterplaprere fra «his masters voice» i USA. Folk har verken før, eller under Ukraina-krigen, lest ett eneste kritisk ord mot generalsekretær Stoltenberg i NATO og hans håndtering av kriser eller for ikke å ha bidratt en kalori til å avverge eller å avslutte krigen. Hans holdning til opprustning og krig som middel for å «løse» konflikter er velkjent. Selv 20 år etter at staten Libya ble utradert ville han på ny ha utbombet landet og begått brudd på menneskerettighetene mot sivilbefolkningen og FNs klare vedtak om sterkt å begrense krigføringen.
Vi i Friheten har klart definert vår posisjon: Krigen i Ukraina er Russlands ansvar og vi fordømmer den. Det fritar ikke NATO og EU for den politikken som de har stått for og deres eget ansvar for å skape fred i Europa.
Redaksjonen anser det som viktig å trykke artikler fra framtredende skribenter og analytikere som kan bidra til alternative synspunkter, ofte på tvers av hva den meningsbærende «alliansen» bærer til torgs. Dette i fare for å bli sjikanert som «Putler», «fascister», at vi sprer ukritisk «russerpropaganda» og mye mer selv om stoffet kan være hentet fra amerikanske kilder, medier og BBC. Det er lite vi kan gjøre med at enkelte vil kalle artiklene «konspirasjonsteorier» og «paranoide tanker» og konstruerer sin egen virkelighetsoppfatning etter sin gitte intellektuelle kapasitet. Uansett merkelapper mener vi at våre bidrag, i meningsmangfoldets navn, er noe som kan stå i mot og balansere ut det etablerte kommentariats «teorier» om sannheten. Vi tror det kan hjelpe flere å skru sammen egne og mer frittstående oppfatninger om kompliserte saker.
Friheten ble unnfanget i den verste nazitida i mot meningsterroren som var innført av okkupantene. Den sammen med mange andre aviser var det eneste friske pust i en mørk propagandatid. Friheten akter å ha den samme posisjonen i norsk medielandskap også i denne mørke tiden vi opplever nå med ensretting og sensur av hva vi andre skal mener om Ukraina-krigens mål og dens årsaker fra norske mediekontrollører og dets eiere
Når Dagbladet, VG og NRK viser til «sannhetskommisjonen», faktisk.no, for å finne belegg for at meningsmotstandere er useriøse og farer med løgn, er det patetisk når vi vet at nettopp disse organene var de som opprettet, og som nå eier, denne hybride skapningen. Det er på god vei til meningsterror når Dagbladet på lederplass mener at folk må snarest ta et oppgjør med, og å bli kvitt nyhetsavisa steigan.no, fordi de offentliggjør andre holdninger og meninger enn det Dagbladets redaktør forfekter. Dagbladets redaksjon kan ikke nettopp beskyldes for å ha stor egeninnsikt om uhildethet i sitt «oppgjør» med steigan.no og andre alternative plattformer når avisen henviser til facta.no som fasit for sine påstander.
Vi i Friheten vil aldri la oss kneble av de mektige mediekonsernene eller av deres talerør som f.eks. faktisk.no
Dette innlegget er også publisert i avisa Friheten.
