oss 100 kroner!
Av Pepe Escobar. The Cradle. 1. april 2022.
Rubelgass er dagens handelsvare og det er ikke i nærheten så komplisert som NATO later som. Hvis Europa ønsker gass kan de bare sende sine euroer til en russisk konto i Russland.
Saddam, Gaddafi, Iran, Venezuela – alle prøvde, men ingen klarte det. Men Russland er på et helt annet nivå.
Skjønnheten i den dypt omformende, gass-mot-rubler, geo-økonomiske jujitsuen som Moskva har tatt i bruk er dens tydelighet og enkelhet.
Den russiske presidenten Vladimir Putins dekret om en ny betalingsmetode for energiprodukter, ble til ingen overraskelse misforstått av hele Vesten. Den russiske regjeringen krever ikke direktebetalinger i rubler for all gas. Det Moskva ønsker er å bli betalt gjennom Gazprombank i Russland, i deres utvalge valuta, og ikke gjennom en Gazprom-konto i en bankinstutisjon i en av de vestlige hovedstadene.
Det er essensen av mindre-er-mer. Gazprombank kommer til å selge den utenlandske valutaen – dollar eller euro –, som er satt inn av deres kunder, på Moskvas børs og sette inn betalingen på Gazprom-kontoer i rubler.
I praksis betyr at utenlandsk valuta må sendes direkte til Russland, og ikke settes inn i en utenlandsk bank – der den kan holdes gissel, eller fryst for den slags skyld.
Fra nå av skal alle transaksjoner overføres til russisk jurisdiksjon – og dermed fjernes risikoen for at betalinger blir avbrutt eller blokkert.
Det kommer ikke som noen overraskelse at det servile byråkratiet i den Europeiske Union (EU) – for tiden engasjert med å ødelegge sin egne nasjonale økonomier for å tjene Washingtons interesser – ikke har den intellektuelle kapasiteten til å forstå kompleksiteten i å konvertere euro til rubel.
Gazprom gjorde det lettere på fredag, ved å sende offisielle varsler til sine motparter i Vesten og Japan.
Putin måtte selv skriftlig forklare hvordan det fungerer til den tyske forbundskansleren Olaf Scholz.
Igjen, det er veldig enkelt: Kunder starter en konto hos Gazprombank i Russland. Betalingene gjennomføres i en utenlandsk valuta – dollar eller euro – konverteres til rubel i tråd med den gjeldende vekslingskursen, og overføres så til forskjellige Gazprom-kontoer.
Dermed er det 100% garanti for at Gazprom får betalt.
Det er i sterk kontrast til det De forente stater tvang europeerne til å gjøre: betale for Russisk gass i Gazprom-kontoer i Europa, som så umiddelbart ble fryst. Kontoene ville først blitt åpnet igjen ved slutten av Operasjon Z, Russlands militæroperasjon i Ukraina.
Men amerikanerne vil at krigen skal fortsette på ubestemt tid, at Moskva skal sette seg fast «i ei hengemyr», som om dette var Afghanistan på 1980-tallet, og har gitt streng beskjed til den ukrainske komikeren, som befinner seg i et studio et sted – ihvertfall ikke i Kiev – om å ikke godta våpenhvile eller fredsavtale.
Så Gazprom-kontoer i Europe ville fortsatt bli fryst.
Mens Scholz fortsatt prøvde å forstå det åpenbare, gikk hans økonomiske undersåtter berserk og foreslo å nasjonalisere Gazproms datterselskap – Gazprom Germania og Wingas – i tilfelle Russland bestemmer seg for å skru igjen krana.
Dette er latterlig. Det er som om Berlins funksjonærer tror at Gazproms datterselskaper produserer naturgass i sentralvarmede kontorer i Tyskland.
Den nye rubler-for-gass-mekanismen bryter på ingen måte eksisterende avtaler. Men, som Putin advarte, eksisterende avtaler kan komme til å bli avbrutt: «Hvis [rubel]betalingene ikke kommer, vil vi se på dette som kjøperens manglende evne til å opptre i henhold til deres forpliktelser, med alt det innebærer av følger.»
Kremls talsperson Dmitri Peskov var veldig tydelig på at mekanismen ikke vil bli reversert under de pågående alvorlige omstendighetene. Men det betyr ikke at gasskrana umiddelbart blir skrudd igjen. Betalinger i rubler blir forventet av «de uvennlige» – en liste med fiendtlige stater som i hovedsak inkluderer USA, Canada, Japan, og EU – i aprils andre halvdel og tidlig i mai.
For mesteparten av det globale sør, er det store overordnede bildet krystallklart: et atlantisistisk oligarki nekter å kjøpe russisk gass som er essensiell for velværet til Europas befolkning, samtidig som de har tatt i bruk giftig inflasjon som våpen mot de samme innbyggerne.
Rubelgass og forbi
Denne gass-mot-rubler-mekanismen – kall den Rubelgass – er bare den første konkrete byggestenen i konstruksjonen av et alternativt finansielt/monetært system, i tandem med mange andre mekanismer: rubel-rupi-handel; den saudiske petroyuanen; Iran-Russlands mekanisme for å omgå SWIFT; og den viktigste av de alle, Kina-Eurasia Økonomiske Unions (EAEU) design av et nytt omfattende finansielt/monetært system, førsteutkastet presenteres i løpet av de neste par dagene.
Og alt over er direkte knyttet til den sjokkerende fremveksten av rubelen som den nye, ressursbaserte reservevalutaen.
Etter de forutsigbare første fasene av benektelse, må EU – Tyskland for å være mer presis – ta innover seg virkeligheten. EU er avhengig av stadige forsynelser med russisk gass (40%) og olje (25%). Sanksjonshysteriet har allerede skapt beviselige tilbakeslag.
Naturgass står for 50 prosent av behovet til Tysklands kjemiske og farmasøytiske industri. Det finnes ingen reell erstatning, om det så var fra Algerie, Norge, Qatar eller Turkmenistan. Tyskland er EUs industrielle gigant. Kun russisk gass er i stand til å holde den tyske – og europeiske – industrielle kjernen gående, og til veldig gunstige priser hvis man signerer en langtidsavtale.
Hvis du forstyrrer denne balansen får du en forferdelig turbulens som rammer på tvers av hele EU, og andre land.
Den unike Andrei Martyanov har oppsummert det slik: «Kun to ting definerer verden: den ekte fysiske økonomien, og militærmakt, som er dens første derivat. Alt annet er derivater, men du kan ikke leve av derivater.»
Tilhengerne av det amerikanske turbokapitalistiske spillcasinoet tror på sin egen derivat-«narrativ» – som ikke har noe med realøkonomien å gjøre. EU må til slutt innse sannheten, og gå fra benektelse til aksept. I mellomtiden vil det globale sør hurtig tilpasse seg det nye paradigmet: Davosgjengens Great Reset har blitt slått av den russiske resetten.
Av Pepe Escobar. Først publisert på The Cradle med tittelen ‘Rublegas:’ the world’s new resource-based reserve currency 1 april 2022. Pepe Escobar har tidligere publisert i Asia Times, The Nation, Mother Jones, Salon, Al Jazeera, HuffPost, Common Dreams, The Unz Review og Strategic Culture. Han har også vært kommentator for RT og Sputnik News.
Artikkelen er oversatt for steigan.no av Martin Langvad.
