oss 100 kroner!
Av M. K. Bhadrakumar.
Den russiske presidenten Vladimir Putins uttalelser på møtet med statsrådene 10. mars 2022 var hans første kommentarer til Vestens «sanksjoner fra helvete». De var nesten utelukkende fokusert på «et sett med tiltak for å minimere konsekvensene av sanksjoner på den russiske økonomien og folket i landet vårt.»
Putins førsteprioritet er å stå ansvarlig overfor sitt folk. I motsetning til sin amerikanske motpart, Joe Biden, føler Putin ikke behov for å posere, gitt hans høye oppslutning på over 70 %.
Paradokset er at mens de vestlige landene som innførte sanksjonene går gjennom bølger av angst, gnagende bekymringer og angstsyndromer, virker «offeret», Russland, nonchalant og tilpasser seg rolig til den «nye normalen». Kontrasten kunne ikke vært skarpere.
Det er ingen tvil om at Kreml har forberedt seg grundig på de vestlige sanksjonene. Statsminister Mikhail Mishustin fortalte Putin at et «spesielt hovedkvarter» er etablert for å koordinere aktivitetene til alle departementer, inkludert på regionalt nivå. Han sa: «Det er tatt skritt for å beskytte de mest sårbare områdene, og det jobbes gjennom sektor for sektor.» «Kjernemålene» er:
- «beskytte hjemmemarkedet»;
- sikre uavbrutt funksjon av virksomheter ved å eliminere forstyrrelser i logistikk og produksjonskjeder;
- hjelpe folk og bedrifter til raskt å tilpasse seg de skiftende omstendighetene; og,
- opprettholde sysselsettinga.
Over 20 store lovverk er på trappene, som inkluderer spesifikke forslag for å stabilisere finansmarkedene, støtte industrier, spesielt for privat sektor, samt for «retur av kapital.»
Et lovutkast tar sikte på å forhindre stenging av fabrikker av utenlandske eiere gjennom «ekstern ledelse.» Det er et vagt snev av nasjonalisering, hvis det kommer til en konfrontasjon. Interessant nok kunngjør de fleste vestlige eiere «midlertidig stans av driften» mens de betaler lønn til ansatte.
IT-sektoren, byggebransjen, transportbedrifter og reise- og reiselivssektoren vil få spesiell oppmerksomhet — i likhet med landbruket, som ikke bare handler om arbeidsplasser, men også matsikkerhet. Det er en generell lemping av reguleringstiltak, gjeldsnedbetalingsplaner, byråkratisk prosedyre, etc.
Mishustin understreket:
«Maksimal frihet til økonomisk aktivitet i landet, minimal regulering og kontroll og, selvfølgelig, støtte til arbeidsmarkedet vil forbli grunnlaget for vår økonomiske respons. Regjeringa vil utvide importsubstitusjon og hjelpe innenlandske produsenter med å erstatte utenlandske produkter i forsyningskjedene.»
Høydepunktet på gårsdagens begivenhet var presentasjonen av finansminister Anton Siluanov om tiltak for å stabilisere det innenlandske finansmarkedet, og understreket hvor nøyaktig Kreml forutså Vestens agenda for å isolere Russland.
Siluanov sa:
«De vestlige landene har i bunn og grunn startet en finansiell og økonomisk krig» som kombinerer mislighold av deres finansielle forpliktelser til Russland med en frysing av Russlands gull- og valutareserver. «De gjør alt de kan for å stoppe utenrikshandel og eksport,» la han til, «for å prøve å skape en mangel på importerte daglige nødvendigheter … (og) tvinge vellykkede virksomheter med utenlandsk kapital til å legge ned.»
Under disse omstendighetene er regjeringas «prioritet å stabilisere situasjonen i det finansielle systemet og sikre uavbrutt drift.» Siluanov forklarte at tiltakene som ble tatt i denne retningen inkluderer «forholdsregler for å kontrollere kapitalflukt til utlandet» og en spesiell prosedyre for å betjene ekstern gjeld, inkludert nasjonal gjeld, der Russland vil betale ned sine eksterne forpliktelser i rubler og «gjennomføre frigjøring av gull- og valutareservene våre.»
Andre tiltak inkluderer obligatorisk tilbakelevering av valutaproveny fra selskaper, høyere rubelrenter, suspensjon av skatter på individuelle renteinntekter i to år, suspendert moms på kjøp av gull og «et stort prosjekt om kapitalamnesti.»
Sentralbanken vil fullt ut garantere likviditeten og uavbrutt drift av finansinstitusjoner. Siluanov hevdet: «Disse tiltakene har allerede gitt resultater. Situasjonen for utstrømming av innskudd stabiliseres og mengden av kontantuttak er redusert til nesten null… betalingsbalansen er også i bedring. Innbetalinger på brukskonto balanserer ut kapitalflyt.»
Sjølsagt vil den store økninga i olje- og gassinntekter oppveie en eventuell nedgang i inntekter i andre sektorer, og dermed redusere låneopptak og offentlig gjeld, og vil gi midler til prioriterte utgifter.
Viktigst, Siluanov understreket at regjeringa ser på de sosiale forpliktelsene som den «topprioritet i budsjettet.» Han sa: «Vi vil sikre utbetaling av pensjoner, ytelser, lønn og andre utbetalinger til rett tid og i sin helhet. Medisiner leveres også som planlagt, inkludert for barn med komplekse sykdommer.
«I mai begynner lavinntektsfamilier med barn å få nye utbetalinger. Vi vil øremerke merforbruk til disse formålene i budsjettsystemet. Regjeringen har begynt å iverksette anti-krisetiltak. Vår topprioritet er å opprettholde sysselsetting og arbeidsplasser, og å støtte mennesker som trenger hjelp under de nåværende omstendighetene.»
Alt i alt, slår prognosene beina under de vestlige spådommene om «apokalypse nå». EUs avvisning av Washingtons forslag om sanksjoner mot Russlands oljeeksport sikrer praktisk talt at det ikke kommer til å bli noe inntektsunderskudd i Moskva. I 2021 balanserte Kreml budsjettet med en oljeprisforventning på 45 dollar per fat. Prisene er for tida $130 per fat!
Denne konservative finanspolitiske tilnærminga fra regjeringa isolerer i stor grad økonomien fra virkningene av vestlige økonomiske sanksjoner. Ironisk nok kommer presset til å ligge på europeiske ledere som er bekymret for store energiforsyningsforstyrrelser fra Russland og som må holde økonomiene sine forsynt med drivstoff, samtidig som de straffer Russland!
På den andre sida, hvis Putin svarer med gasstopp, kan det øke energiprisene ytterligere, drive inflasjonen og undergrave Europas økonomiske oppgang. Enkelt sagt, Russland er mye større enn USA, og har en utdannet befolkning og langt mer naturlig rikdom enn Vestens russofober vil forvente!
Ta utestenginga av Russland fra SWIFT. Faktum er at mens syv russiske banker ble fjernet fra SWIFT, inkluderte ikke angrepet mot Sberbank eller Gazprombank, to av Russlands største banker etter aktiva. Hvorfor? Primært på grunn av Europas fortsatte avhengighet av Russland for energi!
Poenget er at Russland er intrikat knyttet til den globale økonomien, har store mengder kritiske ressurser, og har forberedt seg strategisk siden 2014 for å takle de langsiktige konsekvensene av sanksjoner og en utestengning fra SWIFT.
Seartikkel fra 2014: Russland og Kina planlegger eget SWIFT-system for banktransaksjoner
Videre må det forstås at selv om flere russiske banker nå er avskåret fra SWIFT, kan de fortsatt utføre internasjonale transaksjoner med andre banker – bortsett fra at de må bruke langsommere og mindre sikre metoder for interbankkommunikasjon, for eksempel det utdaterte telextelegrammet nettverk eller telefonsamtaler og e-post.
Russland har forresten også utviklet sitt eget interne meldingssystem for finansielle transaksjoner, System for Transfer of Financial Messages, som på et blunk kan fungere som et funksjonelt alternativ til SWIFT.
Les: Betalingssystemene i Russland, Kina og India knyttes sammen
På samme måte er de vestlige sanksjonene mot Russland nødt til å forårsake ringvirkninger gjennom de globale markedene, inkludert forstyrrelser i forsyningskjeden og høyere priser på energi og landbruksvarer. Bortsett fra å være en nøkkeleksportør av olje og gass, er Russland verdens største produsent av palladium og den nest største produsenten av platina – nøkkelråvarer som brukes i halvlederproduksjon – og en stor eksportør av andre kritiske mineraler, varer fra gruvedrift og landbruksvarer .
Det er klart at Russland ikke har mangel på villige handelspartnere over hele Asia, Afrika og Midtøsten, når det nå tvinges til å stole primært på ikke-vestlig-justerte nasjoner for handelsmarkeder i overskuelig fremtid.
Dette har større implikasjoner. Vestlige sanksjoner kan potensielt akselerere et globalt økonomisk skille mellom Vesten og økonomier som er knyttet til Russland og som er åpne for å bryte opp fra det nåværende USA-dominerte finanssystemet, og dermed akselerere en bred global økonomisk reorientering.
Sanksjonene vil opplagt isolere Russland fra USA- og EU-markedet, men dets store reserve av naturressurser og sterke bånd til Kina reduserer sannsynligheten for at det vil bli økonomisk isolert.
Tvert imot, hvis de vestlige sanksjonene vedvarer, kan økonomiske forbindelser med Russland bidra til å akselerere veksten til en ikke-vestlig blokk i den globale økonomien, noe som vil ha en skadelig innvirkning på statusen til den amerikanske dollaren som verdensvaluta.
Det er helt åpenbart er det allerede begynnende tegn på at reflekterte folk i Europa, spesielt Frankrike og Tyskland, føler seg urolige og er bevisste på behovet for å gjenoppbygge bruene til Russland. Hvordan det slår ut gjenstår å se.
Det sannsynlige er at når Russland har fått viljen sin med hensyn til sine sikkerhetsgarantier, vil det komme en tilnærmingsprosess mellom de store europeiske landene og Russland. Faktisk, på gårsdagens møte, uttrykte Putin tillit til at han forventer en kursendring sjøl fra USA, akkurat som Biden-administrasjonen har gjort overfor Venezuela og Iran nylig.
EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell, en krigshauk overfor Russland, avga en alvorlig tilståelse torsdag da han sa at EU har brukt opp alle mulige restriktive tiltak mot Russland:
«Selvfølgelig kan man alltid gå lenger, men vi har allerede nådd grensene for hva vi kan gjøre. Vi har gjort alt vi kunne.»
Selvfølgelig forbeholder Putin seg muligheten til å gjengjelde vestlige sanksjoner på et tidspunkt han sjøl velger og selektivt. For tida konsentrerer han seg om å navigere den russiske økonomien gjennom «sanksjonene fra helvete».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. (Se kort biografi her.) Han har blant annet tjenestegjort i Sovjetunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline.
