Betalingssystemene i Russland, Kina og India knyttes sammen

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Bjørn Nistad.

Nylig ble det kjent at man i Russland, Kina og India er i ferd med å utarbeide prosedyrer for sammenkobling av de tre landenes betalingssystemer. Sammenkoblingen – som skal skje ved hjelp av «sluser» mellom tre likeverdige systemer – er foreløpig tenkt som en reserveløsning i tilfelle en eller flere av samarbeidspartnerne blir utestengt fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, som er kontrollerte av USA og andre vestlige land.

Arbeidet med å lage et russisk alternativ til SWIFT ble påbegynt høsten 2014 som svar på vestlige anti-russiske økonomiske sanksjoner i tilknytning til Krims gjenforening med Russland, og ble fullført i løpet av kort tid. Idag skjer ca 15 prosent av alle interne russiske finansielle transaksjoner ved hjelp av det russiske alternativet til SWIFT. Dessuten er en hviterussisk og en kasakhisk bank tilknyttet systemet.

Mange land er idag opptatt av å skaffe seg et alternativ til SWIFT etter at amerikanske myndigheter i november 2018 tvang SWIFT til ikke å samarbeide med iranske banker.

I september iår inngikk Russland og Iran en avtale om å koble sammen de nasjonale betalingssystemene. Og også Tyrkia og Venezuela skal være interessert i å knytte sine betalingssystemer til det russiske betalingssystemet.

I en ikke altfor fjern fremtid virker det sannsynlig at BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) vil koble sammen sine betalingssystemer.

I juni iår inngikk Russland og Kina en avtale om å handle med hverandre ved hjelp av sine nasjonale valutaer, slik at en unngår å måtte benytte dollar eller andre tredjelandsvalutaer.

Ifølge økonomer vil denne avtalen trolig bidra til å styrke rubelen siden kinesiske myndigheter og banker vil foretrekke transaksjoner i rubler fremfor i yuan – for derved å unngå økt etterspørsel etter egen valuta med stigende valutakurs og svekket konkurranseevne som resultat.

En direkte kobling mellom russiske og kinesiske banker og selskaper vil dessuten fjerne betenkelighetene mange kinesiske banker og selskaper har når det gjelder å foreta økonomiske transaksjoner med Russland av redsel for å bli utsatt for amerikanske sanksjoner.

Det globale økonomiske regimet USA og andre vestlige land bygget opp etter annen verdenskrig – som var basert på dollaren og institusjoner som Det internasjonale pengefond og Verdensbanken, og som SWIFT, som ble etablert i 1973, må kunne sies å være en del av – er idag under press.

Dels skyldes dette at dagens verden i høy grad atskiller fra den verdenen dette regimet ble til i, slik at den dominerende stillingen USA og andre vestlige land inntar i diverse økonomiske institusjoner på langt nær virker like selvfølgelig idag som i 1945. Dels skyldes det at USA og andre vestlige land har brukt dette regimet som et økonomisk og geopolitisk våpen mot andre land – slik amerikanske myndigheter gjorde da de i 2018 tvang SWIFT til ikke å samarbeide med iranske banker. Og dels skyldes det at det astronomiske amerikanske budsjettunderskuddet har fått mange, inklusive vestlige regjeringer og banker, til å betrakte et mulig sammenbrudd for dollaren som noe en er nødt til å forholde seg til.

Hva som vil komme som avløsning for dollaren og dagens vestligdominerte økonomiske institusjoner, er uklart. At man skal klare å lage en slags verdensvaluta og nøytrale økonomiske institusjoner virker lite sannsynlig.

Trolig vil det vokse frem flere globale og regionale valutaer og et stort antall økonomiske institusjoner, samarbeidsordninger og blokker.

Det virker også sannsynlig at mesteparten av territoriet som en gang inngikk i Sovjetunionen, vil slutte seg sammen i en eller annen form for blokk, og at Russland vil spille en ledende rolle i denne blokken.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.

Forrige artikkelGule vester #Acte50
Neste artikkelKan Fernández ta Argentina ur nyliberalismens grepp?