Russland slår tilbake mot «sanksjoner fra helvete»

0

M. K. Bhadrakumar

M. K. Bhadrakumar

En uskyldig tweet fra Russlands faste representant til internasjonale organisasjoner i Wien Mikhail Ulyanov tidligere i dag på ettermiddagen sa at han møtte EU-koordinatoren under Wien-samtalene om Irans atomspørsmål Enrique Mora og «reiste en rekke spørsmål som må behandles behørig nå for å sikre smidig sivilt atomsamarbeid med Iran.»

Et par timer senere twitret han igjen: «#ViennaTalks fortsetter. Jeg hadde i dag et nyttig møte med viseutenriksminister i Iran for økonomisk diplomati Mr. Mehdi Safari.»

Andre rapporter tyder på at Russland har fremmet et nytt krav i Wien om at dets handel, investeringer og militære samarbeid med Iran ikke ville bli hindret av amerikanske sanksjoner. Russland søker skriftlige garantier i denne forbindelse på høyeste nivå fra Biden-administrasjonen. Tilsynelatende fremmet Russland dette kravet for et par dager siden.

For noen timer siden på kvelden bekreftet utenriksminister Sergej Lavrov denne utviklinga. Lavrov avslørte dette på en pressekonferanse i Moskva, og forklarte at på bakgrunn av de siste vestlige sanksjonene, ønsker Russland å ha et «veldig klart svar» fra USA i sammenheng med bilaterale forhold mellom Moskva og Teheran og den iranske atomavtalen.

Med Lavrovs ord: «Vi trenger garantier for at disse sanksjonene på ingen måte vil påvirke handels-, økonomiske- og investeringsforbindelsene i den felles omfattende handlingsplanen for det iranske atomprogrammet. Vi har bedt de amerikanske motpartene, som hersker her, om å gi oss garantier i det minste på nivå med utenriksministeren [at] den nåværende prosessen som er lansert av USA på ingen måte vil påvirke vår rett til fri og full utviklet handel, økonomisk, investerings-, militært og teknisk samarbeid med Iran. [Uthevelse lagt til.]

Videre støttet Lavrov også åpent de gjenværende Irans krav, og sa at Teherans forventninger er «ganske rettferdige». Om Lavrov snakket i samråd med Teheran, vet vi ikke.

Utviklinga kommer ettersom den åttende forhandlingsrunden om gjenoppretting av Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) og USAs tilbakevending til den multilaterale avtalen nærmer seg fullføring. Forhandlerne jobber med et utkast til sluttdokument. Iran og IAEA ble også i dag enige om et veikart med FNs atomvaktbikkje for å løse alle utestående spørsmål om landets atomprogram innen slutten av juni, som fjerner en stor snublestein.

Lavrov påpekte rolig at sanksjonene mot Russland skaper et «problem» fra Moskvas perspektiv. Han bemerket sarkastisk: «Det ville vært greit, men det skredet av aggressive sanksjoner som har brutt ut fra Vesten – og som jeg forstår ennå ikke har stoppet – krever mer forståelse av advokater, fremfor alt.»

Så, insisterte Lavrov: «Vi vil ha et svar – et veldig klart svar – vi trenger en garanti for at disse [USA] sanksjonene ikke på noen måte vil berøre regimet for handelsøkonomiske og investeringsforhold som er nedfelt i den felles omfattende planen handling.»

På Irans side hadde utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian fortalt EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell først i går:

«Jeg er klar til å fly til Wien når de vestlige sidene aksepterer våre gjenværende røde linjer… Vi er klare til å sluttføre en god og umiddelbar avtale. De fleste av Irans forespørsler har blitt vurdert.»

Men i dag er den som er mest engstelig for å få til avtalen i Wien, ingen ringere enn selveste president Joe Biden. Etter å ha avsporet energiforholdet mellom Russland og Europa, er Biden vitne til at prisene på gass skyter i været i Europa, og Washington har ingen løsninger på den alvorlige situasjonen som utvikler seg. Spotmarkedsprisen for gass har skutt opp til åtte ganger prisen Russland ville ha levert til Tyskland. (Russland har kunngjort at de på torsdag har stengt gassrørledningen Yamal-Europe, som er hovedruten som transporterer gass til det tyske markedet.)

I det hele tatt er situasjonen i energimarkedet i ferd med å bli svært komplisert, ettersom vestlige oljeselskaper som hadde investert i Russland er tvunget til å slutte på grunn av sanksjonene. Disse inkluderer store aktører som BP som har en eierandel på 20 prosent i den russiske giganten Rosneft, Shell med 27,5 prosent eierandel i Sakhalin-II LNG-anlegget og en 50 prosent eierandel i Salym Petroleum Development, ExxonMobil (Sakhalin-1) og så videre på.

Bortsett fra svekkelsen som disse selskapene vil lide på i løpet av titalls milliarder dollar, vil deres uttreden også belaste Russlands evne til å opprettholde så høye produksjonsnivåer og fortsette å oppfylle sine forpliktelser under OPEC+-avtalen. Nå kan det allerede stramme globale markedet for råolje – som så Brent-olje på topp 115 dollar per fat i tidlig handel på torsdag – ha dårlig råd til disse nedstrømsvirkningene fra sanksjonene igjen som skyldes sanksjonene mot Russland. Det er opplagt at råoljeprisen herfra bare vil gå oppover. Eksperter mener at når den når 125 dollar fatet, vil USA gå i resesjon.

Brent Crude price

Russland har så langt ikke kommet med noen direkte indikasjoner på at de vil begrense energieksporten, selv om retorikken er i ferd med å varmes opp. Visestatsminister Andrey Belousov advarte fredag ​​om at vestlige selskaper, inkludert energiselskaper, som forlater Russland vil bli vurdert å presse sine russiske datterselskaper til «bevisst konkurs», som under russisk lov medfører straffeforfølgelse.

For å løse Europas problem med høye priser, svelget Biden nylig stolthet og nevnte å kjøpe billig iransk olje som et svar. Vestlige analytikere mener at Biden er i humør til å blidgjøre de «iranske haukene» i Wien. Det vil si at USA desperat trenger både en lukrativ energiavtale og iransk samarbeid i Wien. Israelske observatører er bekymret for at Biden-administrasjonen kan gå videre med å lette eller oppheve restriksjoner på iransk oljeeksport selv uten å signere Wien-avtalene!

En stor grunn bak denne panikken er at Biden-administrasjonen er dypt bekymret over den sterke veksten i drivstoffprisene i USA i det siste. Men på den annen side vil enhver synlig amerikansk tilfredsstillelse av Iran på dette kritiske stadiet være et tegn på svakhet, og sikkert, Biden vil komme opp for skarp kritikk i den innenlandske opinionen.

Lavrov har faktisk tatt med i all denne utviklingen mens han krevde at «minst» Antony Blinken skulle gi en skriftlig garanti. Moskva betaler tilbake for Blinkens frekkhet. Selvfølgelig vil det være et ødeleggende ansiktstap for Biden å kaste seg over offentlig. Selvfølgelig vil det mest forferdelige være at det ikke bare er presedens, men gjør en fullstendig hån mot USAs militarisering av dollaren!

Europeere må også lure på hva som skjer. De har passivt ofret egeninteresser i forhold til Russland på grunnlag av Bidens krav! Nord Stream 2 står forlatt!

Dette kommer til å bli en catch-22-situasjon. For, Russlands grønne signal er et imperativ for at JCPOA-avtalen skal godkjennes innenfor rammen av den felles kommisjonen til Iran og den internasjonale kvintetten (Russland, Storbritannia, Tyskland, Kina og Frankrike.) Dessuten vil Iran helt sikkert forvente en formell godkjenning for evt. avtale fra FNs sikkerhetsråd.

På den annen side, hvis forhandlingene i Wien blir forlenget, vil Irans anrikningsaktiviteter i akselerert tempo fortsette, og et poit of no return kan nås veldig snart, i løpet av høyst noen uker, noe som vil sette Biden-administrasjonen i en enda større skvis, ettersom spøkelset med et kjernefysisk Iran hjemsøker Vest-Asia og Europa.

For å være sikker, har tilbakeslaget til de amerikanske sanksjonene begynt. Dette er selvfølgelig bare begynnelsen. Stol på at Russland går lenger og lenger opp på eskaleringsstigen. Russland ville ikke ha noen tenkelig grunn til å samarbeide med USA fra nå av. (Se bloggen min Ukraina gir EU, USA hastverk med Iran-avtale, 1. mars 2022)

Men hvis forhistorien til russisk-amerikanske forhold er noe å gå etter, stol på at Biden begynner å komme med bønn ved å bruke bakkanaler til Moskva.

Faktisk, som svar på et spørsmål på en pressebriefing i Moskva i dag kveld om den nåværende tilstanden i forholdet mellom Russland og USA i lys av utviklinga i Ukraina og presset fra sanksjoner, bemerket Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kryptisk at «Vi opprettholder visse kanaler av dialog med USA.» Han utdypet ikke.

Denne artikkelen er publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Forrige artikkelTryggleik
Neste artikkelHvordan Ukrainas jødiske president Zelensky inngikk fred med nynazistiske paramilitære på frontlinjene i krig med Russland
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.