Russiske styrker satser på å fullføre sin operasjon i Ukraina

0
Narendra Modi og president Vladimir Putin i 2020. India og Russland har forsterket sine gjensidige forbindelser også etter den russiske invasjonen i Ukraina, men India prøver å ha et godt forhold til begge oarter.

M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovjetunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline. India har tette forbindelser med Russland, og Bhadrakumar gjenspeiler en opinion i India og store deler av Asia som skiller seg vesentlig fra den europeiske.

Av M. K. Bhadrakumar.

Etter å ha forringet Ukrainas militære evner betydelig, er Russland klar til å eskalere den såkalte «spesielle operasjonen». Moskva har gitt signaler i denne retninga. 

Det viktigste signalet kom fra Kreml-talsmenn Dmitrij Medvedev, som mandag sa:

«Russland har et tilstrekkelig potensial for å gjennomføre den spesielle militæroperasjonen i Ukraina. Operasjonen fortsetter i samsvar med den opprinnelige planen og vil bli fullført i tide og i sin helhet.» 

Som jeg har skrevet mer enn en gang tidligere, er den russiske militærstrategien på skinner, i motsetning til hva den optimistiske vestlige desinformasjonen hevder, nemlig at spesialoperasjonen har «mislykkes». Peskov antydet at det ikke er snakk om å stoppe operasjonen for tidlig. Han snakket om dette midt oppe i vestlige oppfordringer om «våpenhvile». 

Peskov sa at president Vladimir Putin spesielt hadde beordret de væpnede styrkene til å avstå fra et øyeblikkelig angrep på byene, inkludert Kiev, for å forhindre store sivile tap. Operasjonen tok derfor hensyn til det forholdet at de ekstremistiske nynazistiske gruppene har utplassert våpen i tettbefolkede boligområder. 

Dette betydde at taktikken begrenset seg til å «arbeide med moderne høypresisjonsvåpen, og bare treffe militære anlegg og anlegg for informasjonsinfrastruktur.» Dette forklarer til en viss grad også det sakte tempoet og lave intensiteten i operasjonene ispedd pauser i kampene og taktikken med å omringe store bosetninger i stedet for å angripe dem frontalt. 

Men, sa Peskov, nå som de store bosetningene er omringet, «udelukker ikke» militærstyrkene å ta ukrainske byer under deres «fulle kontroll». Talsmann for forsvarsdepartementet, Igor Konashenkov, hevdet søndag at: «Totalt har 3 736 anlegg av ukrainsk militær infrastruktur blitt deaktivert, 100 fly og 139 UAV-er ble ødelagt, samt 1 234 stridsvogner og andre pansrede kjøretøy, 122 rakettsystemer med flere utskytninger. 452 feltartilleri- og mortervåpen, og 1013 enheter spesialmilitært utstyr.»

Peskov benektet de vestlige påstandene om at Moskva ba om kinesisk militærhjelp, noe også Beijing har benektet. Tatt i betraktning at den USA-ledede koalisjonen på 177 194 tropper støttet av massive flyangrep brukte over førti dager for å ta Irak i 2003, har russerne utarbeidet en strategi som kan kalles vellykket.

Selv Russlands verste kritikere i Vesten vil innrømme at det russiske styrkenivået i Ukraina er mye lavere, og også at Saddam Husseins hær hadde blitt systematisk ødelagt av USA gjennom en periode på ett tiår før invasjonen fant sted i 2003.  

Fra det ukrainske perspektivet er den virkelig vanskelige delen i ferd med å begynne. Den sørlige havnebyen Mariupol kan ikke holde ut lenger. Praktisk talt alle utskytingsbaser nynazistene hadde opprettet i Mariupols forsteder er ødelagt. Russiske spesialstyrker har eliminert nynazistenes hovedstyrker i boligområdene i byens utkanter. 

Mariupols fall vil være et vendepunkt. Det vil frigjøre de russiske styrkene til å dra videre til Zaporizhya by og Dnipro, krumtappen ved Dnepr-elva som kontrollerer de sørlige innfartsveiene til Kiev. På samme måte kan russiske angrep fra Kherson mot Mykolayiv gjenopptas i sør med sikte på å omringe Odessa, juvelen i kronen på Svartehavskysten. 

I mellomtida fikk de vestlige leiesoldatene en smakebit på hva som kommer under cruisemissilangrepet før daggry søndag på en ukrainsk militærbase mindre enn 20 km fra den polske grensa. (Russisk beretning sa at 180 utenlandske leiesoldater ble drept.) 

Den russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Konasjenkov, sa seinere, «Vi kjenner alle steder av utenlandske leiesoldater i Ukraina. Flere kirurgiske angrep vil bli gjennomført mot dem.»  De vestlige landene, spesielt USA, som som har startet med denne ulykksalige politikken med å sende ut leiesoldater, kan ha begynt å angre. 

Det er nok å si at alt dette legger opp til en økende erkjennelse i de vestlige hovedstedene, inkludert Washington, at den russiske operasjonen ikke lenger kan hindres og er bestemt til å gå sin gang.  Dette fremgår av de siste uttalelsene fra Frankrikes president Emmanuel Macron på fransk TV mandag:

«Europa kan ikke være trygt hvis det ikke deltar i en dialog med Russland. Dette er vår historie, vår geografi. Derfor har jeg tenkt å snakke med president Putin i løpet av de kommende timene … Det er nødvendig å forberede forholdene for fred nå allerede, fordi krigen vil ende når alle setter seg ved bordet og tida vil komme for å bestemme hvem som er klar til å love hva. Derfor, for å være klar, må vi gjøre oss klare allerede nå.»

Kort sagt ser Macron fremover mot scenariet etter at de russiske operasjonene avsluttes «når alle setter seg ved bordet … for å finne ut hvem som er klar til å love hva». En skal også merke seg at Macron sa dette noen timer etter en telefonsamtale fra USAs president Joe Biden.

Enda viktigere, Bloomberg har rapportert at USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan har bedt om en samtale med sin russiske kollega Nikolai Patrushev, en av Putins nærmeste politiske medarbeidere i Kreml. Dette er den første kontakten på høyt nivå fra Washington siden den russiske operasjonen startet 24. februar.  

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Forrige artikkelGonzalo Lira: Fem tilfeldige emner
Neste artikkelNew York Times innrømmer nå at historien om Hunter Bidens laptop er autentisk
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.