Rødt varsel: Hva krigen i Syria lærte meg om amerikanske og vestlige regjeringer og mediepropaganda

0

Av Janice Kortkamp.

Krigen i Syria var den første konflikten som fullstendig kunne følges på sosiale medier, og muligheten til å koble direkte til syrere i sanntid mens de opplevde krisen var enestående. Dette skapte en unik mulighet til å få ufiltrert informasjon direkte fra alle sider av konflikten for å få innsikt og forståelse. Resultatene har bidratt til å fra konvensjonelle nyhetsmedier kontrollen over rapportering og analyse av internasjonale hendelser. Selv om dette har skapt noe kaos, har verdifulle lekser blitt, eller burde vært lært.

Jeg begynte å forske på Syria og krigen der i slutten av 2012, og har foretatt syv lengre reiser og reist rundt under krigen fra 2016 til 2019, og møtt hundrevis av syrere fra forskjellige bakgrunner, samfunnslag og meninger som en 100 prosent ikke-tilknyttet person, ulønnet og selv-/folkefinansiert, uavhengig borgerjournalist.

Terrorister finansiert av Vesten

Det åpenbarte seg at det som har skjedd i Syria ikke var et spontant, organisk, folkelig opprør mot en tyrann, men et proxy regimeendringsforsøk i arbeid siden midten av 2000-tallet mot den ganske populære Assad. Denne innsatsen ble ledet av USA, Storbritannia, Frankrike og Israel, ved å bruke sunnimuslimske voldelige fundamentalister og ekstremister, upopulære blant flertallet av Syrias sunnimuslimske befolkning så vel som minoritetsgrupper, bevæpnet og finansiert av Vesten og regionale allierte i Saudi-Arabia, Tyrkia , og Qatar for å starte volden og gjøre det skittenarbeidet. Opprørsgruppenes grunnleggende karakter var tydelig fra begynnelsen: Syriske og ikke-syriske krigere de fleste vestlige ville kalle terrorister og skrike etter at regjeringen deres skulle knuse dem dersom de samme tungt væpnede gruppene hadde tatt over deres byer, tettsteder og forsteder ved å massakrere, halshugge, torturere, kidnappe og voldta.

Syria var et land i økonomisk vekst​​

Syrere sa ofte til meg at før krigen var landet deres «nesten et paradis». Middelklassen var den største økonomiske sektoren og i vekst. Religiøs harmoni var normen og de kristne der hadde det bra. Internasjonale investeringer økte, det gjorde også turismen. Kvinner var likestilte eller flertallige i forhold til menn på universitetene og tilstede i lederroller i nesten alle aspekter av samfunnet. Syria hadde kommet på «Topp 5»-listen over verdens mest personlig trygge land. President Assad hadde brakt Internett inn i landet og holdt det åpent gjennom hele krigen, og folket der visste alt som ble sagt i Vesten om krisen.

Dette betyr ikke at Syria var perfekt og Assad elsket av alle syrere. Det var og er mange problemer der som direkte tilskrives regjeringen med korrupsjon som alltid er nummer én på listen over klager. Disse interne problemene har blitt forverret av krigen.

Krig og sanksjoner knuser livsgrunnlaget

Nå, etter 11 år med krig, er 90 prosent av syrerne fattige, mange sulter; økonomien er knust. Mellom kampene, amerikanske/vestlige sanksjoner, tap av produksjonsevne, selv om et imponerende antall fabrikker har blitt gjenoppbygd, mangel på elektrisitet og drivstoff, svartemarkedet og smugling, mangel på sysselsettingsmuligheter, Covid-19, og det økonomiske sammenbruddet i Libanon ser situasjonen ut til å forbli desperat i overskuelig fremtid. Presset fra USA og de fleste allierte fortsetter, inkludert økte sanksjoner og tre pågående ulovlige okkupasjoner: USA har tatt kontroll over en tredel av landet, den delen med de rikeste oljefeltene; Tyrkia har mye av nord; og Israel okkuperer fortsatt Golan mens de rutinemessige utfører luftangrep mot Syria uten å møte noen fordømmelse. Det er mange terrorgrupper inkludert ISIS-celler og Hay’at Tahrir al-Sham (HTS, tidligere Jabhat al-Nusra, al Qaida-tilknytningen) å bli kvitt i nordøst og Idlib.

Russland i Syria

Når det gjelder Russlands rolle i Syria, har jeg fulgt den nøye – herunder som observatør under noen russiske militæroperasjoner i Deir Ezzor, Homs og Palmyra. Russland og Iran befinner seg lovlig i Syria, bedt av den syriske regjeringen om å delta i kampen mot ISIS og al Nusra.

Fra 2011 til 2015 var situasjonen alvorlig. I 2012 ba den amerikanske FN-resolusjonen president Assad om å trekke seg. Både Russland og Kina la ned veto mot det. USA og Storbritannia svarte ifølge The Guardian med «raseri» , mens syrere var ute i gatene og jublet. Da russiske tropper kom i september 2015, var prioriteringen å sette en stopper for ISIS-operasjoner i nordøst. Massive ISIS konvoier fraktet stjålet olje opp til Tyrkia, og brakte terroristhæren like store mengder penger til bruk for deres herjinger, mens USA, ifølge et lekket, bekreftet lydbånd av John Kerry som snakket med den syriske opposisjonen, » ser på at ISIS vokser» i håp om at presset ville få Assad til å forhandle. I stedet ble det rettet en appell til Putin og denne ble besvart. I løpet av noen få måneder hadde ISIS-oljekonvoiene blitt redusert betydelig, noe som kuttet kontantstrømmen til dem.

Vestlige medier ga skjevt bilde

Ved slutten av 2016 hadde totalt kaos blitt erstattet med mer etablerte kamplinjer, og selv om vold fortsatt forekom overalt, var det en viss orden. Palmyra ble frigjort fra ISIS våren 2016, hvorpå russerne og syrerne holdt en orkesterkonsert for å gjeninnvie det spektakulære arkeologiske området til kultur; Vestlige myndigheter og media var ikke entusiastiske. Palmyra falt igjen til ISIS og mange av de viktigste bygningene ble ødelagt av terroristene. Kampene om Palmyra ville ha vært den perfekte muligheten til å faktisk bruke kjemiske våpen – for å beskytte det dyrebare stedet og med ISIS-styrker isolert i ørkenen, men kampene raste med konvensjonelle våpen og tapene var svært høye. I desember 2016 ble Aleppo frigjort fra terrorgruppene som hadde holdt den østlige halvdelen av byen i årevis av den syriske hæren og dens allierte. I vestlige medier ble de som kjempet mot terroristene behandlet som om de var verre enn ISIS-terrorgruppene støttet av USA og allierte, grupper som Nour al din al Zenki som tok den unge gutten, Abdullah Issa, ut av sykehuset med dryppslange fortsatt i armen og lo mens de skar hodet av ham bak på en lastebil, alt festet til video. Al Zenki hadde mottatt avanserte våpen og annen støtte fra USA.

Russland i Syria

I oktober 2017 da jeg var i Palmyra, Deir Ezzor og al Mayadeen, var mesteparten av dette området nylig frigjort fra ISIS av de kombinerte syriske, russiske, iranske, irakiske og Hizbollah-styrkene. ISIS var fortsatt på ferde, men ryggraden av byer langs Eufrat hadde blitt avskåret. I Homs observerte jeg to ganger uttransporteringen av væpnede grupper fra Al-Waer-forstaden, overvåket av russerne. I tillegg har russisk minerydding sørget for relativ sikkerhet for sivile som kommer tilbake til sine hjem etter at områder er blitt frigjort.

For å oppsummere, etter min erfaring har russerne faktisk vært effektive i kampen mot ISIS og al Qaida, mens de har vist profesjonalitet, presisjon og minimert sivile tap. USA har brukt ISIS som et påskudd for sin egen fullstendig ulovlige okkupasjon av hele den nordøstlige tredjedelen av syrisk land, og har ofte hjulpet eller jobbet direkte på vegne av al-Qaida-tilknytningen og lignende terrorgrupper.

Mediene tviholder på sin egen versjon

Imidlertid sier de amerikanske/vestlige mediene fortsatt det samme som de har sagt siden 2012, forskanser seg enda dypere i påstandene til USA og andre vestlige regjeringer. Alle store artikler og historier handler fortsatt om «tyrannen Assad som dreper sitt eget folk»; og det store flertallet av det syriske folket som støttet sin leder og hær ble usynliggjort. Denne støtten varierte fra total hengivenhet til motvillig aksept fordi alternativet, at Syria falt for terroristene som Vesten fremmet, var utenkelig. Alle som tilbyr bevis og meninger som er annerledes enn de aksepterte fortellingene blir ikke bare ignorert – de blir behandlet som fiender og angrepet av media.

Ukraina: veggen som stenger ute er høyere enn noensinne

Den russiske invasjonen av Ukraina er fortsatt på et tidlig stadium, og selv om jeg har fulgt situasjonen siden 2014, vet jeg absolutt ikke alt som skjer eller vil skje. Å skille fakta fra fiksjon fra alle sider vil være en møysommelig lang prosess, men det haster med å unngå så mye ødeleggelse som mulig. Krig er smertefullt, det mest smertefulle. Den uthuler virkelig sjeler når den ødelegger land og liv, og jeg hater alt, men jeg har allerede sett veggen reise seg – den som forbyr å se på den andre siden og høre hva deres ankepunkter og bekymringer er.
Den veggen beskytter de enkle-å-huske, stadig gjentatte, godkjente snakkepunktene: «planlagte», «uprovoserte», «uberettiget», og den veggen er allerede betydelig høyere, dypere og bredere enn den har vært vedrørende Syria. For meg er dette det som får det røde lyset til å blinke, alarmen begynner å gå, og jeg er i full beredskap for mer grove overforenklinger, overdrivelser, udokumenterte påstander og direkte usannheter.

Artikkelforfatteren i Deir Ezzor, Syria i oktober 2017, bare seks uker etter at den ble frigjort fra ISIS av den syriske hæren og dens allierte av Russland, Iran og Hizbollah.

«Dette er bare en liten del av den enorme bufferen med våpen hentet fra ISIS. Den inkluderte en enorm amerikansk Howitzer, flere stridsvogner, droner, RPG’er , utstyr for produksjon av bomber og forsyninger, og meget mer.
Mye var av amerikansk produksjon. Conflict Armaments Research-gruppen observerte lignende våpenarsenaler fanget fra ISIS i Mosul, Irak og Ayn al Arab (Kobani) i Syria. De undersøkte serienumrene til våpnene og konkluderte med at antallet våpen i ISIS-arsenalet som kom fra USA og Saudi-Arabia var altfor stort til å kunne forklares med at ISIS hadde tatt dem som krigsbytte.»
Omtalt i The Independent


Innlegget ble først publisert på The RonPaul Institute

Bloggen til Janice Kortkamp: Syria Resources Archive

Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson
KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.