oss 100 kroner!
Av Romy Rohmann.
Den forstående matkrisa har vært kjent lenge, og når krigen pågår i Europas kornkammer skulle en tro at strakstiltak blei gjort. I Norge venter vi på Jordbruksforhandlingene sjøl om konkrete lovnader burde vært på plass for å sikre årets produksjon før den tid, resultatet kan være at det blir for seint for noe strakstiltak for å øke årets avling, og da spørs det om vi i det hele tatt kan komme noe nærmere i forhold til regjeringas opptrappingsplan skissert i Hurdalserklæringa.
I Tyskland har de nå kasta seg rundt og frigjør over 10 millioner dekar til matproduksjon, de har forstått at det er NÅ det gjelder å handle for å trygge årets produksjon. 10 millioner dekar er større areal enn både det dyrka arealet og innmarksbeite vi har til sammen i Norge. Arealet som nå dyrkes opp er blant annet mindre grassoner og vegetasjonssoner. Dette melder det tyske landbruksdepartementet.
Landbruksministeren Cem Ödemir mener at med oppdyrking av det dette nye arealet vil Tyskland kunne demme noe opp for eksportstans og økte priser på landbruksvarer som følge av krigen.
Finland har en sjølforsyning på 80 prosent og har store beredskapslager av mat for kriser.
Finske myndigheter har besluttet å bruke av sitt beredskapslager for korn etter mangel av såkorn foran årets sesong. Høsten i fjor var preget av dårlig vær og reduserte avlinger som har ført til mangel på såkorn derfor har de nå valgt å bruke av dette beredskapslageret , slik at de kommer raskt i gang. Dette betyr at 15 000tonn såkorn av havre og hvete og 50 tonn raps blir sluppet ut i markedet umiddelbart. Det er finansdepartementet i Finland som har tatt denne beslutningen, lageret skal fylles opp igjen så fort produksjonen tillater det.
Det finske jordbruket er mindre enn det svenske og likner noe mer på det norske da det er spredt over hele landet.
Historisk sett har regjerninga i Finland hatt en annen strategi for landbruket enn sine naboer. Etter andre verdenskrig fikk 450.000 evakuerte karelere et stykke jord noe som ga en styrke til småbrukertenkninga som Finland har stått hardt på også i EU. Dette var uvanlig på den tida da de fleste land i Europa satset på færre og større gårder. Finland har noe av de høyeste produksjonskostnader i landbruket sammenlikna med andre EU-land, men dette småskala jordbruket som også foregår spredt og over hele landet har Finland stått hardt på å beholde og var en forutsetning for at de gikk inn i EU.
Jordbruket i Finland får i dag ca 1,7 milliarder euro i støtte, 1 milliard fra egne midler og resten fra EU.
Det er en klar politisk vilje i Finland til å opprettholde det desentraliserte jordbruket spesielt i nord og øst, gjennom denne jordbruksstøtten opprettholdes bosetting og kommuner i grisgrendte strøk.
Sverige har hatt en annen utvikling etter at de gikk inn i EU. Det har vært et stor fall i sjølbergingsprosenten spesielt innafor produksjon av kjøtt og melk. Matindustrien har gått fra å være bygd rundt nasjonale samvirkeforetak eid av svenske bønder til nå å være eid av internasjonale foretak og med utenlandske eiere. Sjøl om de kooperative foretakene fremdeles er sentrale i svensk matindustri er de ikke lenger reint nasjonale, men som oftest en del av et større internasjonalt foretak. Innafor kjøttindustrien er de svenske tidligere nasjonale kooperativene helt overtatt av utenlandske foretak og svenske bønder er ikke medeiere i det hele tatt.
Det dominerende meierifortaket Arla har gått fra å være et rein svensk meierikooperativ til å bli et internasjonalt kooperativ hvor svenske melkeprodusenter fortsatt er medeiere sammen med melkeprodusenter i en rekke andre europeiske land. Arla er nå verdens fjerde største meieriforetak, målt etter mottak av melk.
Norge har den laveste sjøforsyningsprosenten i Europa, og gjennom 90-tallet og starten på 2000-tallet blei beredskapen bygget ned og det statlige beredskapslager for korn avviklet.
FOI (Totalforsvarets forskningsinstitutt) i Sverige utarbeidet i 2019 en rapport som tok for seg status for beredskapslagring Sverige, men med utfyllende beskrivelser av bla Finland og Norge. I denne konkluderte de med av Sverige og Norge har redusert sine lagre mens Finland har gått for en helhetlig satsing.
I 2012 utarbeidet landsbruksdirektoratet i Norge en rapport hvor de anbefalte å gjeninnføre beredskapslager for korn, den har vært holdt borte fra offentligheten fram til nå.
I denne rapporten anbefaler direktoratet følgende:
- En ordning med beredskapslagring av matkorn i Norge gjeninnføres
Beredskapslagrene skal ha en slik størrelse at summen av dem og de kommersielle lagrene dekker minimum av 6 måneders normal forbruk av mathvete i Norge.
- Beredskapsordningen finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet.
Daglig leser vi om bønder i Norge som legger ned, sender dyra til slakt og på grunn av økte gjødselpriser vurderer lønnsomheten og ikke ser det som mulig å starte opp med årets kornproduksjon. Det er NÅ det gjelder for norsk matproduksjon.
https://www.nationen.no/landbruk/lundteigen-om-norsk-matberedskap-den-darligste-i-hele-europa/
https://www.bondebladet.no/aktuelt/tyskland-vil-dyrke-meir-mat/
