Putin spilte siciliansk og Vesten aner ikke hvilket mottrekk de skal ta

0
Illustrasjon: Shutterstock

I Russland kan man spille sjakk, både brettspillet, og det politiske spillet. E2-E4 er et vanlig åpningstrekk for den som sitter med de hvite brikkene. Man flytter kongebonden to ruter fram. Et vanlig mottrekk fra svart er det som kalles siciliansk forsvar, som består i å flytte løperbonden to ruter fram. Det regnes som et dynamisk trekk som skaper mange muligheter i det videre spillet.

Vi har sagt og skrevet fra første dag av Russlands invasjon i Ukraina at vi er imot den og at vi er imot denne krigen. Men som den store militærstrategen Carl von Clausewitz skrev i Om krigen: «Krig er fortsettelse av politikken med andre (dvs. voldelige) midler.»

Invasjonen er et trekk i den pågående krigen mellom USA og Russland, og den må analyseres som det. I likhet med det den tidligere våpeninspektøren Scott Ritter sa i intervjuet med The Grayzone, så kjenner vi ikke Putins spilleplan, så vi vet ikke hvilke trekk den russiske presidenten og hans rådgivere har planlagt eller hvordan de ser den videre utviklinga av spillet.

Vesten har gjort rasjonell ledelse umulig

Det pågår nå den mest reaksjonære, mest tåpelig, mest «rasistiske» (hvis det er det rette ordet) hatkampanjen noensinne på vestlig side. Alt russisk blir forbudt, fordømt, kansellert og fordømt, fra idrettsutøvere til avdøde komponister og forfattere. Dette rammer 150 millioner mennesker og deres venner og kontakter direkte. Det rammer en av de store kulturene i europeisk og global historie. Men det rammer også i høy grad Vesten sjøl.

I Vest har nå politikken sunket ned på barnehagenivå eller framstår som nok en episode av Life of Brian (så geniale de var!):

REG: How much do you hate the Russians?

BRIAN: A lot!

REG: Right. You’re in.

Mediene har drevet denne hatkampanjen til slike høyder at det ikke er rom for en kynisk, dyktig geopolitisk ledelse på vestlig side. Enhver politiker som hadde prøvd seg på rasjonell analyse av den russiske strategien og på å utvikle rasjonelle trekk fra vestlig side, ville bli buet ned fra podiet av mediene og de massene som ikke kan få uttrykt sterkt hvor mye de hater «den gale, dumme diktatoren Putler».

Vi må anta at Putin og Lavrov flirer av dette på bakrommet før de tar på seg den alvorlige minen og uttrykker seg sørgelig skuffet over sine «partnere i vest».

Naturligvis er Putin en brutal og kynisk maktpolitiker, men han er verken gal eller dum. Han og den staben han har rundt seg, er rasjonelle maktpolitikere og handler slik de gjør fordi de mener det tjener Russlands interesser. Skal man prøve å forstå deres handlinger og deres strategi må man ha dette som utgangspunkt.

For er det noe en militær eller politisk strateg må skjønne hvis han eller hun skal stille opp mot en geopolitisk sjakkspiller av Putins format, så er det en annen læresetning, og denne gangen fra den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu:

«Kjenn din fiende, kjenn deg sjøl og du kan kjempe hundre slag uten å lide nederlag.»

De som kaller seg ledere i Vesten kjenner verken seg sjøl eller sin erklærte fiende, ja de har gjort det politisk forbudt å kjenne sin fiende. Hvordan skal de være i stand til å utvikle en faktabasert og virkelighetsorientert analyse og strategi?

Har Vesten satt fart på dollarens endelige sammenbrudd?

Vesten har svart på Russlands invasjon i Ukraina med de mest omfattende sanksjoner mot russisk økonomi noen gang. Dette var Russland forberedt på, og det er all grunn til å tro at russisk økonomi vil tåle dette langt bedre enn EUs økonomi. NATO har ikke svart militært, og har dermed allerede bevist at alliansen er en papirtiger. Alle løftene til Ukraina om at NATO skulle beskytte dem, er brutt, og ukrainerne får se at USA er fullt villig til å føre krig mot Russland til siste ukrainer. Ukrainerne får nå se at de bare er bønder på Washingtons sjakkbrett, som USA er villig til å ofre når som helst.

Men la oss nå si at invasjonen var Putins sicilianske forsvar, hva er så Vestens mottrekk?

Jo, altså sanksjoner. Men foreløpig har ikke Russland gått til noen motsanksjoner. Og så har USA beslaglagt, stjålet, 300 milliarder av Russland utenlandsreserver. At det er kriminelt og i strid med internasjonale avtaler, er nå en ting. Men det kan vise seg å være uhyre dumt.

Russland har helt rasjonelt svart med at de heretter ikke kan ta betalt for sin olje og gass i euro eller dollar, ganske enkelt fordi disse valutaene ikke lenger er noen trygge betalingsmidler for Russland. Dermed har Vesten signalisert for all verden at dollar ikke lenger er noen «trygg havn» slik den har vært i etterkrigstida. Dette vil bli lagt merke til over hele verden. Det er lagt merke til over hele verden, og det vil få alvorlige konsekvenser for USA.

Og så sier Russland, igjen helt rasjonelt, at da må vi ha betalt i rubler. Vil Europa kjøpe olje, kull og gass fra Russland, må de nå først kjøpe rubler for så å kunne betale regningene sine. I første omgang nekter de å gjøre dette, og da kan Russland med rette si at EU ikke har levd opp til sine betalingsforpliktelser, og dermed er å betrakte som insolvente. Russland svarer: Vi kan ikke gi varene våre bort gratis, så da får vi innstille leveransene.

En analyse fra Asia

Seymur Mammadov, som er direktør for den internasjonale ekspertklubben EurAsiaAz og sjefredaktør for Baku Tribune i Aserbajdsjan skriver på den kinesiske kanalen CGTN.com:

«Nylig kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at Russland bytter fra euro og dollar til rubler i betalinger for naturgassforsyninger til kjøpere fra uvennlige land. Han viste til det faktum at vestlige valutaer, tradisjonelt brukt til å betale for russisk gass, har «kompromittert» seg selv. Putin har gjort det klart at dette bare er begynnelsen. Senere sa også visestatsminister Alexander Novak at det var blitt upålitelig å handle olje mot dollar og euro, og i fremtiden er det nødvendig å gå over til oppgjør i nasjonal valuta også her.»

Det russiske nyhetsbyrået Tass skriver:

Moskva håndterer detaljene i gassleveringsplanene sine til uvennlige land for betaling i rubler, men de vil ikke engasjere seg i veldedighet hvis Europa nekter å betale i russisk valuta, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister mandag.

…Talsmannen for Kreml forble ordknapp om hvilke tiltak Russland kunne ta hvis Europa nektet å betale for gass i rubler, og la merke til at disse «problemene bør løses etter hvert som de utvikler seg». «Men vi vil definitivt ikke levere gass gratis, det er sikkert. Det er neppe mulig og rimelig å engasjere seg i veldedighet i vår situasjon,» understreket han.

Og det er korte frister. De nye reglene gjelder fra 31. mars:

Europa sitter i saksa

I prinsippet, altså i en rasjonell verden, skulle det ikke være noe problem for Russlands kunder i Europa. De kunne kjøpe rubler i den russiske sentralbanken og betale med dem. Men smarte som de er, har de satt i verk sanksjoner mot den russiske sentralbanken, så det kan de ikke gjøre. Da må de finne en omvei for eksempel via børsnoterte selskaper som handler i rubler med Gazprom, men det er en nokså ustabil løsning.

Mammadov skriver:

«Hvis EU-kommisjonen for eksempel griper inn i denne saka og kommer med et dekret som forbyr overføring av betalinger for gass til rubler, kan Russland ta dette som en sanksjon og si: «Siden dere ikke sender oss rubler, betyr det at dere nekter å betale for gass, så da slår vi den av.» For det første kan en slik tilnærming fra Europa til det russiske ultimatumet føre til et sammenbrudd i gasskjøp. For det andre kan Russland innføre et forbud mot tilførsel av olje og kull, noe som vil føre til en global energikrise. Når Europa dropper russisk gass og olje, vil det få svært alvorlige konsekvenser for europeerne selv. På den ene sida er dette en uunngåelig økning i gassprisene rundt om i verden. På den andre vil det føre til strømbrudd i Europa, siden en del av strømforsyningen produseres med gass. Dette reiser spørsmålet – hvordan vil Europa forberede seg til neste vinter uten russiske energiforsyninger? I dette tilfellet vil Europa måtte hamstre kull, men vil Russland levere kull til europeiske land? Russland er en av de største leverandørene av kull på verdensmarkedet, nest etter Indonesia og Australia når det gjelder volum. Fra 2019 er Russland den største kullleverandøren til EU med en andel på 47 prosent.»

Vesten er i trekket, men de aner ikke hvilket mottrekk de skal ta.

Regimeskifte?

Joe Biden har tabbet seg ut så kolossalt to ganger i det siste at brannkorpset i Det hvite hus har vært nødt til å rykke ut for å redde ham og USA.

I sin tale i Polen sa Biden at «Russlands president ikke kan fortsette å sitte ved makta,» men Det hvite hus ilte til og sa at dette ikke betydde at USA går inn for regimeskifte i Russland.

Les White House In Disaster Mode Trying To Walk Back Joe Biden’s Call For Regime Change In Moscow

Med så inkompetent ledelse i USA behøver sjakkspillerne i Kreml nesten ikke strategi. De kan vente på at Vesten har drevet sjølskading så lenge at alliansene deres sprekker. Men vi vet at Putin allerede har flere trekk i spilleplanen etter sin sicilianske invasjon. Og vi vet at han har mange alternativer å ta av.

Og han har vist Vesten at det ikke vil være smart å beordre angrep på Russland. Det var det som var poenget da Russland for første gang brukte det hypersoniske Kinzhal-missilet mot basen i Ivano-Frankivsk i Vest-Ukraina.

Russland kunne brukt mange andre våpen, men må ha brukt dette missilet for å sende en beskjed til Pentagon og NATOs militære ledelse som sier: Går dere til angrep på oss, så «tar vi ut» kommandosentralene deres med Mr. Kinzhal, og dere har ingenting som kan hindre oss. Vi får anta at sjøl om politikerne ikke skjønte det, så har de fagmilitære tatt poenget.

Les: På den gale siden

Forrige artikkelMatberedskap og sjølforsyning – hva gjør våre naboland?
Neste artikkelAftenposten – hjernevasket eller hjernevasker? 
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).