Noen sannsynlige langsiktige virkninger av krigen i Ukraina

0

Av Arnaud Bertrand, Moon of Alabama.

Hva er de største endringene i Ukraina-krigen så langt?

Jeg ser tre:
1) Frysinga av Russlands sentralbankaktiva
2) Kina og Indias tilnærming
3) Sementeringen av EUs vasallforhold til USA

Jeg er enig i disse, men vil legge til at det også sannsynligvis vil føre til 4) NATOs langsiktige bortgang og 5) en krympende rolle for USA i Midtøsten vil krympe ytterligere som en konsekvens av krigen.

1) Frysinga av Russlands (og Irans, Venezuelas, Afghanistans) eiendeler vil få alvorlige konsekvenser for den amerikanske dollaren. USA misligholdt i hovedsak ved å holde tilbake russiske eiendeler som de hadde en tillitsbasert plikt til å gi tilbake. Kina og alle andre vil flytte sine reserver til land eller til varer som ikke er under amerikansk kontroll. Se Michael Hudsons intervjuer her og her :

Det betyr at andre land plutselig ser det de trodde var deres flukt til sikkerhet, det de trodde var deres sikreste sparepenger, deres beholdning i amerikanske banker, amerikanske statskasseveksler, plutselig, holder dem som gisler og er en høy risiko. Til og med Financial Times of London har skrevet om dette og sagt, hvordan kan USA som har fått en gratis tur på grunn av dollarstandarden de siste 50 årene, helt siden 1971, da fremmede land holdt dollar i stedet for gull og egentlig betyr det å holde dollar betyr at du kjøper amerikanske statsobligasjoner for å finansiere det amerikanske budsjettunderskuddet og underskuddet på betalingsbalansen. Hvordan kan USA drepe gåsa som gir legger gulleggene? Vel, svaret er at andre land bare kan flytte over i gull og det er et alternativ til dollaren fordi det er noe som alle landene i verden har blitt enige om er en eiendel, ikke en heftelse. Hvis du har utenlandsk valuta, er den valutaen en heftelse i et fremmed land, og hvis du har gull, er det en ren eiendel.

2) Kinas og Indias tilnærming har pågått en stund. Grensestriden om noen tusen kvadratmeter med fjellstein de siste årene ga aldri mye mening. Ukraina-krisan har vist at India og Kina har felles interesser . En eller annen løsning for grensa vil bli utarbeidet og fullt samarbeid vil komme tilbake. Dette betyr slutten for Quad, den USA-konstruertet anti-Kina koalisjonen av Australia, India, Japan og USA sjøl.

3) Sementeringa av EUs vasallstatus under USA vil kun være midlertidig. Europeiske selskaper har sine egne interesser, og de vil presse sine politikere inn i mer realistiske posisjoner :

Det vil ta lang tid for Europa å kvitte seg med russisk gass. Serbias president Aleksandar Vucic sa 25. mars 2022: «Det er gassmangel, og det er derfor vi må snakke med russerne. Europa vil gå mot å redusere sin avhengighet av russisk gass, men kan dette skje i årene som kommer? Dette er veldig vanskelig.»

«Europa forbruker 500 milliarder kubikkmeter gass, mens Amerika og Qatar kan tilby 15 milliarder, til det siste molekylet… Det er derfor tyske og østerrikske politikere sa til meg: «Vi kan ikke bare ødelegge oss sjøl. Hvis vi innfører sanksjoner mot Russland på olje- og gassområdet, vil vi ødelegge oss sjøl. Det er som å skyte deg sjøl i foten før du skynder deg inn i en kamp.» Det er slik visse rasjonelle mennesker i Vesten ser det i dag.»

4) Når det gjelder NATO: Så snart Russland har fullført sin operasjon i Ukraina, vil det bli klart at det absolutt ikke har noen interesse i å angripe noe NATO-land. Den kommende perioden med høy inflasjon vil føre til krympende forsvarsbudsjetter. Et NATO som gir løfter, slik det gjorde til Ukraina, men som verken har vilje eller midler til å oppfylle dem, har gått seg vill og tjener ingen seriøs hensikt. Det vil visne bort.

5) I Midtøsten har USA vist seg å være en upålitelig alliert. Saudierne og andre trenger noen andre for å beskytte sin sikkerhet:

Den russiske invasjonen i Ukraina overrumplet regjeringene i Gulfen og skapte stor bekymring. Her var regjeringer som de siste årene har forsøkt å balansere sin primære lojalitet til USA med et nytt forsøk på å forbedre forholdet til Kina og Russland.

Mens Putin grep inn i Syria mot Gulf-regimets ønsker, som prøvde å avsette den syriske herskeren, Bashar al-Asad, erkjente Gulfen den russiske regjeringens besluttsomhet og handlekraft. Brutalitet i russisk eller amerikansk intervensjon i Syria er ingen bekymring for Gulf-despotene. De verdsetter først og fremst Putin-administrasjonens vilje til å stå ved sine allierte i Damaskus sammenlignet med det de ser på som en mangel på besluttsomhet fra USAs side overfor sine klienter i Gulfen.

Gulf-regimene føler at Putin er mer lojal enn USA, og den uskikkelige oppførselen til UAE og Saudi-Arabia de siste ukene er et uttrykk for deres frustrasjon over USAs rolle i regionen. (Riyadh, for eksempel, er i samtaler med Kina om å handle noe av sin olje i yuan, noe som vil være et slag mot den amerikanske dollaren som brukes i 80 prosent av verdens oljesalg. Til nå har saudierne utelukkende brukt dollaren.)

Kina og Russland vil sannsynligvis samarbeide for å bygge ny sikkerhetsarkitektur i Midtøsten.

Mens alt det ovennevnte spiller seg ut, kan det godt vise seg at USAs politikk med å «tøye» Russland og bringe landet ut av balanse ikke fungerte, men har skapt et tilbakeslag som har skadet landets egen strategiske posisjon alvorlig.

Les: RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.