Faktisk.no måtte snu

0

Da folkevalgte Susanne Heart fra MDG delte dette innlegget (se nedenfor)på Facebook, ble det merket «delvis feilinformasjon» av Faktisk.no. Da reagerte Heart.

Av Julia Schreiner Benito.

Hva er faktisk og ufaktisk i disse dager? Og hva ligger bak tolkningen av «feilinformasjon»? Susanne Heart reagerte da faktisk.no merket hennes innlegg på Facebook som «feilinformasjon». Hun tok til tastaturet, slik gikk korrespondansen:

Hei, ser at dere har en annen tolkning enn meg på regjeringens høringsnotat om koronapasset.
Kan dere være så snill å sende meg en konkret liste på det dere mener er faktafeil i mitt innlegg på Facebook som dere henviser til takk. Det var ikke lett å få øye på dette i artikkelen deres.
Jeg tenker det er best å være konkret her slik at vi unngår misforståelser.

Takk.
Susanne Heart

Hei Susanne,
Takk for e-post! Her er det vi mener er misvisende:

  • Tvangsvaksinering: Det er allerede (og har lenge vært) en åpning i smittevernloven for å pålegge vaksinering. Det er altså ikke slik at regjeringen nå foreslår å innføre en slik mulighet. Den delen av høringsforslaget du deler er en oppsummering av hva som står i dagens smittevernloven. Din og andres fremstilling av dette har fått mange til å tro at regjeringen nå foreslår å åpne for tvangsvaksinering. Det er ikke riktig.
  • Uvaksinerte skal nektes samvær med andre mennesker: Det samme gjelder for dette punktet. Også muligheten til å nekte uvaksinerte å oppholde seg på visse områder, skoler, barnehager, kollektivtrafikk ligger allerede i smittevernloven. Når du skriver at «uvaksinerte skal nektes samvær med andre mennesker» oppfattes det som et konkret forslag fra regjeringen. Det er det ikke.
  • Uvaksinerte skal nektes lønn: I høringsnotatet står det at det vil bli nødvendig å vurdere hvilke regler som skal gjelde hvis ansatte blir nektet å komme på jobb fordi de ikke har tatt vaksine. Det står ikke at uvaksinerte skal nektes lønn, slik du skriver. 

Håper dette var oppklarende!

Med vennlig hilsen
Silje S. Skiphamn Nyhetsredaktør

Hei Silje og takk for svar.
Dere bygger altså deres argument på synsing – gjennom at dere «mener» mine meninger er misvisende – uten å kunne vise til noen direkte feil?Jeg som politiker og folkevalgt driver hver dag med meninger om hvordan vi driver samfunnet. Det er dette vi gjør som politikere. Vi har meninger.Meninger kan ikke bevises. De kan like mye baseres på verdier som på vitenskap.
Jeg er altså dypt uenig i hovedlinjene i høringen, og ønsker å gjøre folk oppmerksom på hva forskriftsendringen inneholder – uavhengig om loven allerede inneholder noen av punktene fra før eller ikke. De som er imot dette må få informasjon om hvordan de kan protestere. Det er dette høringer er for. Og dette prøver dere å hindre meg i å gjøre?  Hvem gir Faktisk.no en demokratisk rett til å forsøke å kneble en folkevalgt representant for folket gjennom å sensurere basert på deres «meninger»? (Sensur gjennom deres samarbeid med Facebook)
Imøteser et snarlig svar og håper dere kommer med en beklagelse her. 

Hei igjen, Susanne,
Vi er ikke ute etter å faktasjekke meningene dine. Det er selvsagt helt i orden at du er motstander av koronasertifikat.
Vår sak handler imidlertid ikke om argumenter for eller imot koronasertifikat, men om innholdet i høringsforslaget. Når du og andre skriver «tvangsvaksinering», er det mange som oppfatter det som ett av forslagene i høringen. Det er imidlertid ikke riktig at regjeringen foreslår å innføre tvangsvaksinering eller vaksineplikt i denne høringen, fordi det allerede er en mulighet i smittevernloven.
Når det er sagt, har vi gjort en ny vurdering av merkingen av innlegget ditt. Siden det kan være tvil om graden av feilinformasjon, har vi bestemt oss for å ta bort merkingen. 
Vi driver ikke med sensur, men forsøker å opplyse det offentlige ordskiftet. Vi har ingen mulighet til å fjerne feilinformasjon, men kan markere innhold slik at brukerne blir gjort oppmerksom på at det er faktasjekket.

Hei igjen Silje,
Takk for svar og takk for fjerningen av markeringen om feilinformasjon.
Jeg håper dere i fremtiden klarer å skille bedre mellom synsing/meninger og fakta – og ikke minst at dere klarer å respektere motstemmer bedre. Et av de viktigste kvalitetsindikatorene for et ekte demokrati er hvordan man behandler menings-minoriteter blant folket.


Også redaktør Pål Steigan har løftet sin penn mot faktisk.no Det skjedde etter at Forsvarets forskningsinstitutt hadde funnet ut at steigan.no «bruker russiske kilder.»

E-posten fra faktisk.no lød:

Hei!
Vi har et intervju med fagdirektør Eskil Sivertsen ved FFI som sier at Steigan.no har laget saker basert på innhold hentet fra russisk-kontrollerte sider.
Har dere lyst å kommentere dette? Vi trenger i så fall svar innen klokken fire i dag.
Her er sitatet:
– Vi har sett flere eksempler på at norske alternative medier, som for eksempel Steigan.no, har laget saker basert på russisk-kontrollerte nyhetsplattformer.

Alt godt,
Ina-Kristin Lindin

Pål Steigan svarer

Du kan hilse fagdirektør Sivertsen at den som skal drive seriøs journalistikk om internasjonale spørsmål i dag, naturligvis må følge med på og sitere russiske kilder. Vi driver en overvåking av kilder på alle kontinenter og på 8-10 forskjellige språk, og vi har antakelig det mest varierte tilfanget av kilder i norsk presse.

Et søk i vår database med 13.000 artikler viser at vi har sitert russiske RT.com 422 ganger, mens vi har sitert Aftenposten.no 627 ganger. Vi bruker også mye amerikanske, britiske, franske, italienske, ukrainske, tyske, arabiske, afrikanske og kinesiske kilder.

I USA følger vi for eksempel Atlantic Council, Council on Foreign Relations og War on the Rocks, samt naturligvis Brookings Institute og de andre store tenketankene.

Vi lar imidlertid aldri kilden ta makt over oss. Vi gjør våre egne analyser, og vi prøver alltid å komme så nært opphavet som mulig. Hvis vi skriver om CIAs krigsplaner, foretrekker vi å bruke deres egne dokumenter, framfor redigerte dokumenter fra andre. Vi bruker også Forsvaret og regjeringen.no som kilde.

Skriver vi om finansspørsmål, bruker vi både finansavisene og informasjon fra selskapene sjøl og fra internasjonale børser.

Jeg har bakgrunn som leksikonredaktør gjennom 15 år, og hørte til ei gruppe som var de første til å drive on-line kildeinnhenting fra Financial Times og A-tekst-basen. For meg er kildeinnhenting, bredde i informasjonsgrunnlaget og kildekritikk like naturlig som å spise og sove.

Russiske medier er mangslungne, og noen av dem driver interessant journalistikk, men de er naturligvis partiske, som alle medier i denne verden. Det jeg har lest fra FFI virker også ganske partisk, så det er ikke noe russerne er alene om.

vennlig hilsen
Pål Steigan
sjefredaktør steigan.no

Artikkelen til Julia Schreiner Benito ble først publisert på hemali

Se også:

Forrige artikkelDet er er ingen grunn til å forlenge reglene om koronasertifikat
Neste artikkelNormalisering av forbindelsene mellom Iran og Saudi-Arabia?