oss 100 kroner!
Høringssvar: Regjeringens forslag bryter med mange av de grunnleggende prinsippene i vårt samfunn
Av Anna Nylund, Michael Bretthauer, Lise M. Helsingen, Mette Kalager og Einar Øverenget.
Høringsnotatets utgangspunkt er problematisk fordi det departementet karakteriserer som nærmest en videreføring og liten justering av reglene er de facto en betydelig endring. Endringen innebærer et brudd med mange av de grunnleggende prinsippene vårt samfunn og helsesystem er basert på. Den utgjør først og fremst brudd på tre sentrale prinsipper: Ikke-diskriminering, frivillighet/samtykke og at helsetiltak skal være kunnskapsbaserte.
Per dags dato er det ingen grunn til å videreføre reglene i smittevernloven § 4A-2, bare et behov for reglene i § 4A-1 som gir personer bosatt i Norge rett til EU-koronasertifikat.
For å ta det siste først.
Departementet mener at smittevernloven ikke stiller opp et krav om vitenskapelige bevis. Det er riktig at smittevernloven § 1-5 ikke oppstiller et krav om at tiltak kan begrunnes i solide, fagfellevurderte, publiserte studier. Likevel innebærer kravet om medisinskfaglig begrunnelse at alle tiltak er faglig godt begrunnet, altså at den kunnskapen som er tilgjengelig tyder på at tiltaket er nødvendig, egnet og effektivt.
Det er påfallende at departementet ikke prøver å begrunne på hvilket grunnlag det mener at koronasertifikat generelt sett leder til lavere smittenivåer eller behov for færre smitteverntiltak.
Om lag et år etter at de første landene innførte koronasertifikat ville man tro at det var mulig å innhente i hvert fall noen grove estimater om en eventuell effekt. Man må spørre seg om det kan være slik at koronasertifikat egentlig ikke har noen særlig effekt. Gitt at også vaksinerte blir smittet og smitter videre, hvorfor er det behov for å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte?
Med tanke på at de fremste fagmiljøene i vårt land virker å ha en lunken holdning til koronasertifikat bør man også spørre om ikke ulempene ved et slikt sertifikat er langt større enn de eventuelle fordelene.
Det er viktig at man har et godt nok grunnlag for å mene at sertifikatet gir effekt på et generelt grunnlag, ikke bare under visse forutsetninger. For hvis den bare gir en effekt under visse forutsetninger, bør bruken begrenses til disse. Dette var forutsetningen da de gjeldende reglene ble innført.
For det andre legger forslaget opp til diskriminering basert på helseopplysninger, der nettopp det motsatte – at man ikke skal diskriminere noen på grunn av helsesituasjonen har vært målet i vårt samfunn.
Departementet foreslår at et verktøy som tilrettelegger for diskriminering av uvaksinerte personer blir innført. For eksempel ønsker man å diskriminere uvaksinerte der sykdomsbyrden generelt, altså ikke primært koronaviruset, fører til stor belastning på helsevesenet. Hvorfor skal man ramme akkurat denne gruppen, og ikke andre grupper som også belaster helsevesenet – de som røyker, de med en inaktiv livsstil, diabetes? Hva gjør koronaviruset så spesielt at uvaksinerte må diskrimineres – hvorfor ikke de som ikke har vaksinert seg mot f.eks. influensa?
Det er ikke behov for en ny lovhjemmel for de situasjonene der tungtveiende grunner taler for at ansatte bør forskjellsbehandles ut fra helseopplysninger. Vi har allerede regler som gjør at piloter, røykdykkere og tilsvarende yrker må bestå en helsetest og mulighet til å kreve at blant annet helse- og militært personell i visse oppgaver er vaksinert mot visse sykdommer.
Selv om anvendelsesområdet for koronasertifikat er begrenset har man bevisst sørget for at brudd mot reglene begått av private ikke sanksjoneres, ved at smittevernloven § 8-1 sier at man ikke kan straffes for brudd mot reglene. Dette har medført at mange arbeidstakere blir diskriminert i strid med diskriminerings- og likestillingsloven og arbeidsmiljøloven og uten at arbeidstakeren har virkemidler til å gjøre noe med det. Det legitimerer brudd med prinsippene for bruk av sensitive helseopplysninger og ikke-diskriminering og kan senke terskelen for å handle i strid med prinsippene ved neste korsvei. Dette vil innebære et markant taktskifte med tanke på de prinsippene vårt samfunn har vært tuftet på inntil mars 2020.
Vårt helsevesen er basert på at all behandling er basert på et frivillig og informert samtykke. Inntil nå har prinsippet vært at man får koronasertifikat dersom man er vaksinert, smittet eller har en nylig negativ test. Det nye er at man åpner for at sertifikatet skal være forbeholdt vaksinerte og smittede. I praksis innfører man vaksinetvang for de som ønsker å sikre at de kan delta i samfunnslivet. Fordi vaksinesertifikatet har begrenset gyldighet, må man enten ta en «boosterdose» eller sørge for at man bli smittet med jevne mellomrom for å sikre at man har et gyldig sertifikat. Dette innebærer at også grupper som helsemyndighetene ikke anbefaler til å ta f.eks en «boosterdose», altså ungdommer og unge voksne, må ta sin tredje dose, og eventuelt også en fremtidig fjerde dose. Dette bruddet på prinsippet om frivillighet begrunnes ikke godt nok. Hvorfor skal koronavaksinen særbehandles?
Sist, men ikke minst, er det bekymringsverdig at høringsnotatet gir inntrykk av at departementet ikke er opptatt av grunnleggende prinsipper vårt samfunn er tuftet på.
Rent praktisk innebærer koronasertifikatet at man også får en plikt til å legitimere seg. Dette rammer oss alle og betyr at man alltid må ha med seg gyldig førerkort, nasjonalt ID-kort eller pass, hvis man skal et sted der man kan bli spurt om å fremvise koronasertifikatet. Et slikt påbud vil ramme de svakeste gruppene i vårt samfunn hardest, men også innebære en endring av vårt samfunn slik det er i dag.
Gjennomgangen av menneskerettighetene slik de vernes av EMK viser at man ønsker å legge seg på en absolutt minimumsstandard. Det sentrale virker ikke å være at vi verner om menneskerettighetene som grunnsøyler i vårt demokratiske samfunn, som uttrykk for de prinsipper vi ønsker at det norske samfunnet skal være tuftet på. Tvert imot virker det som det viktigste er å unngå å bli dømt for brudd mot konvensjonen. At vi mest sannsynlig ikke får en fellende dom mot oss betyr ikke at et inngrep i menneskerettighetene er etisk, moralsk, juridisk eller samfunnsmessig riktig eller klokt. Derfor bør vi i Norge gjøre en selvstendig vurdering av hvilke ideal vi vil leve etter, og hvilke vurderinger som bidrar til å underbygge vårt liberale demokrati.
Slik vi ser det, er det ikke fremført noen gode grunner for å utvide reglene om koronasertifikat i høringsnotatet.
Oslo/Tromsø, 4.3.2022
Michael Bretthauer, professor dr. med., Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø
Lise M. Helsingen, førsteamanuensis, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø
Mette Kalager, professor, Universitetet i Oslo
Anna Nylund, professor jur.dr., det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen
Einar Øverenget, professor i filosofi, Høgskolen i Innlandet
Dette høringssvaret er blant over 20.000 som ble levert inn til Helse- og omsorgsdepartementet som svar på regjeringas Høringsnotat – forlengelse av reglene om koronasertifikat.
