Statsministeren tonedøv – Støre skjønner ikke meter’n

0
Measuring tape scale yellow roll construction tool inch centimeters size isolated on white background meter equipament work precise

Tirsdag ba statsminister Jonas Gahr Støre alle om å overholde «meteren» og bruke sunn fornuft. Dagen etter fulgte han ikke selv «meteren» på bar – og sier til VG at det «ikke er så farlig» om man lener seg mot noen og kommer nærmere enn en meter.

Dermed har statsministeren effektivt og enkelt latterliggjort sine egne «tiltak». Vi sakser fra VG:

Både Ingvild Kjerkol og statsminister Jonas Gahr Støre forsvarte flere ganger valget om å beholde «meteren» i utelivet, til tross for at serveringsbransjen fortsatt er hardt rammet etter lange perioder med strenge tiltak.

Meteren skal «dempe smitte», beholde en viss kontroll og unngå massesmittehendelser. Og på grunn av meteren, kan vi slippe tiltak i andre sektorer.

– Dette med meteren er et budskap om at avstand fortsatt teller og det er noe du og jeg må tenke på når vi møter andre mennesker. Hvis vi kommer for tett på, kan vi tenke at det er en meter som gjelder, sa Støre.

– At du i noen sammenhenger lener deg over et bord for å si noe, det tror jeg skjer. Vi går ikke med en meter stillas rundt oss.

– Så det er ikke så farlig hvis noen lener seg over et bord for å si noe til noen?

– Nei, det er ikke så farlig.

Tonedøv aristokrat

Nei, det er ikke så farlig. Det har Støre rett i. Det var ikke så farlig at han ikke overholdt meter’n, for den er bare symbolsk tullball i alle fall. Vi utfordrer Støre på direkten: Vis oss det vitenskapelige grunnlaget for denne meter’n din! Det finnes ikke!

Men meter’n rammer hardt:

— Enmetersregelen er et yrkesforbud for deler av næringen fortsatt. Det skal ikke være mulig å danse, og det er ingen som vil danse med munnbind og en meters avstand. Så vi kan ikke åpne nattklubbene våre, sier Karl-Henning Svendsen i Noho Trøbbelskyter, som driver flere utesteder i Oslo.

– Er det ikke bare helt latterlig? spør Frida Andersen, bartender og driftsassistent på utestedet Blå i Oslo.

Andersen reagerer både på Støres meter-brudd og på meterkravet i seg selv.

– Reglene er slik at det er uteplassen selv som må legge til rette for at folk skal holde en meter, som kutter kapasitet og omsetning i to – men gjestene kommer til å sette seg nærmere hverandre uansett, selv statsministeren, sier hun.

Andersen mener at utelivsbransjen igjen må ta regningen fordi meterregelen ofte krever at de må ha ekstra ansatte på jobb for å sørge for at gjestene overholder reglene.

– Dette er en symbolpolitikk med et symbol jeg ikke skjønner, sier Andersen.

Andersen mener de eneste som taper på dette, er utelivsbransjen.

– Det er åpenbart at regjeringen har blitt litt tunghørt gjennom alle meterne med klasseskille. På tide at de bytter navn på partiet, sier hun.

Kommentar: Klokkerent

Bartender Frida Andersen gir en klokkeren kritikk av Støres og Arbeiderpartiets politikk. Dette er aristokratiets nedlatende politikk overfor vanlige folk. Dette er klassearroganse nedover neseryggen mot dem som bærer de økonomiske og sosiale kostnadene av en meningsløs symbolpolitikk.

En gang i tida hadde Arbeiderpartiet ører og neser på grunnplanet i alle viktige bedrifter. Partikontoret visste alltid hva som rørte seg på gølvet. Det er lenge, lenge siden.

Støre står så langt fra vanlige arbeidsfolk, ja fra vanlig arbeidsliv i det hele tatt, at han ikke en gang skjønner at han gjør seg og regjeringa til latter.

Har hovedstrømsmediene fått nok av koronaregimet?

Sprekkene og sjølmotsigelsene i myndighetenes covid-fortelling og de stadig mer ulogiske «tiltakene» er nå så åpenbare at man må bære munnbindet foran øynene for ikke å se dem.

Dette går mer enn tydelig fram av kommentaren fra Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim 2. februar 2022: Politikken har fått long covid.

Han kommenterer helseminister Ingvild Kjerkols uttalelse om at det som nå står igjen av «tiltakene» er – «Meter, munnbind og sunn fornuft.»

Inngripende med isolasjon?

Kjerkols «meter, munnbind og sunn fornuft» kan høres udramatisk ut. Det er tydeligvis lett å glemme hvor kraftige tiltak det fortsatt er. Statsminister Jonas Gahr Støre demonstrerte det.

Han ble spurt om hvordan det kan forsvares at folk fortsatt blir pålagt isolasjon i fire døgn hvis de er smittet. Kravet gjelder også uten at man har symptomer. Jeg skvatt da jeg hørte svaret.

– Jeg er ikke enig i at dette er svært inngripende tiltak, sa Støre.

Ikke inngripende å forby folk å forlate eget hjem når de er smittet av en sykdom nesten ingen blir alvorlig syke av?

I praksis beholdes danseforbud på utesteder også. Hele landet skal være et bedehus fra 1950-tallet.

Kommentar:

Tåkefyrsten Jonas Gahr Støre viser hvor lite han forstår dagliglivet til de menneskene han hersker over. La oss minne om det opplagte: Et menneske uten symptomer er et friskt menneske. Støre synes at det er helt rimelig og slett ikke svært inngripende å sette friske mennesker i fire dagers husarrest.

Det Støre heller ikke forstå er at det han sier er ulovlig. Smittevernloven § 1-3 nr. 3 forutsetter at vi må stå overfor en «allmenfarlig sykdom» for at unntaksbestemmelsene skal kunne igangsettes. Verken Kjerol eller Støre har gjort noe forsøk på å dokumentere at vi står overfor en «allmenfarlig sykdom», og les advokat Brynjar Østgårds artikkel: Smittevernstaten truer rettsstaten.

Støre påfører samfunnet og enkeltmennesker skader og ulemper som han ikke har dekning for verken i smittevernloven, og slett ikke i Grunnloven, og han synes ikke det er særlig inngripende tiltak å sette friske mennesker i fire dagers husarrest. Hvor er han hen?

Og når han lager regler som han sjøl bryter så snart han får en sjanse, hvordan forventer han at han skal bli tatt alvorlig?

Forrige artikkel–Tigerens år starter med et kinesisk-russisk smell
Neste artikkelStoltenberg ville ha bombet Libya igjen
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).