oss 100 kroner!
Av Harald Øystein Reppesgaard.
Denne floskel er brukt av krigshauker og innbitte forsvarsapologeter i alle år etter den 2. verdenskrig mot partier, organisasjoner og enkeltpersoner som har våget å forvare helt andre holdninger til opprustning og krigstrusler fra NATO. Mennesker i protestbevegelser verden over har blitt stemplet som naive og drømmere. De har møtt overbærenhet, endatil spott og hån, for «surrealistiske» håp om en demokratisk og rettferdig verden i fredens tjeneste. Høyrekreftene i Norge har derimot villig fulgt USAs og NATOs opprustningsstrategi, med og uten atomvåpen, og basepolitikken over hele kloden. De påstår det er i fredens tjeneste.
Vi som husker fredsmarsjene på 1970- og 1980-tallet mot NATOs dobbeltvedtak om bl.a. å utplassere mellomdistanseraketter i Europa, fikk gjennomgå i norske media. Vi fikk verbale ørefiker så ørene flagret fra sofistikerte forskere ved Forvarets Høyskole, bekymrede høyrepolitikere med nyve i panna og alle andre som sverget på at disse NATO-truslene var nødvendige mot et «aggressivt» Sovjet. Alle de verste spådommer under den kalde krigen som ble oss publikum til del om russernes uhorvelige appetitt på europeisk og norsk territorium, gjentas i dag med dobbelt styrke. Sannheten om slagbjørnen er at forslag om nedrustning og avspenning initiert fra sovjetisk, seinere fra russisk hold, førte til flere bilaterale avtaler mellom stormaktene fram til 2018 og president Trump. Vi nevner avtalene Salt I og II, ABM, INF, New Start.
De bilaterale nedrustningsavtalene mellom USA og Russland (Sovjetunionen) har ført til en betydelig reduksjon i antallet atomstridshoder på begge sider. Det var uten tvil kravene om nedrustning fra de verdensomspennende fredsbevegelsene, særlig i USA og Europa i 1970- og 1980-årene, som ga partene kraftige dytt og folkelig legitimitet til fredskonferansene. Forsvarsapologetene var over seg av mistro og skepsis. Russerne har lurt oss og resten av verden og lagt oss åpen for invasjon, het det seg. Den kom ikke. Aldri har vi sett initiativ til nye nedrustningsavtaler fra amerikansk side. De ble tvunget til forhandlingsbordet. Det kom klare avvisninger om videre nedrustning fra president Trump i 2018 som sa opp INF- og New Start-avtalene.
I Norge har all kommunikasjon i de siste 20 år om nordområdene og vår militæroppbygging i NATO-regi, forsøkt hvitvasket av ren svada om «godt naboskap», «avskrekking og beroligelse». Derimot har opphaussingen av aggressive verbale angrep vært massive. Krigsklare enheter til lands, sjøs og i lufta med utstyr for utskyting av atomraketter har økt voldsomt i landet. Hyppigere store militærøvelser i Midt- og Nord-Norge og nye US-baser, bejubles av krigshaukene og deres ideologiske brøytemannskap i VG, Dagbladet, NRK, Minerva og Civita. Seriøse fredsforkjempere og troverdige personligheter, journalister, jurister, politikere, samfunnsvitere, leger, ja til og med framtredende militære, som advarte mot den urokkelige militærpolitikken, ble i sin tid omtalt som Bresjnevs «nyttige idioter». Alle ble ulovlige overvåket. Nå hetses den nye fredsgenerasjonen som Putins «nyttige idioter» når det tas til ordet for avspenning og tøvær i den akutte konflikten mellom NATO/USA og Russland omkring Ukraina. Sånn sett lite nytt under solen. For å sikre freden har hele det europeiske militære halehenget til USA og NATO blitt mobilisert med soldater, marinefartøyer og fly fra Middelhavet til Østersjøen, fra England til Russland grenser. President Biden og generalsekretær i NATO, Stoltenberg, har nå i flere uker forsikrer oss om at Russerne vil hærta Ukraina i «de nærmeste dagene». Det diplomatiske spillfekteriet går for åpen scene uten resultater for en avspenning som monner.
Striden om hvilken kurs USA, NATO, EU og dermed Norge skal følge i utenrikspolitiske spørsmål er heldigvis blitt mer intens. Motstanderne av opprustning og de som er for et bedre forhold til bl.a. Russland, må bli mer aktive og øke. Demonisering og falske fakta mot land som ikke godtar amerikanske «verdier» og form for «demokrati» har banet veien for kriger i verden under dekket av kamp mot «terrorisme». Nå gjelder det fortsatt å «straffe» Russland for anneksjonen av Krim og samarbeidet med Syria for å drive ut drapsbandene IS. Vi jubler ikke over anneksjonen, men har en forståelse for at tung militær innsirkling rundt Russland med USA-baser (80) i de siste 20 år og total avvisning av nye nedrustningsforhandlinger skaper motreaksjoner.
For å lede oppmerksomheten bort fra innenrikspolitiske problemer i USA, provoseres det fram kriser utenfor egne grenser. Det hvite hus og Pentagon manipulerer med sosiale, økonomiske, religiøse og kulturelle motsetninger i nøye utpekte, sårbare land for å skape regimeendringer. Årsakene til kriger i Midt-Østen hvitvaskes av USA og NATO med servil etterplapring av norske media. USA støtter motstandsgrupper som Al Qaida, IS, Al Nusra for å bringe «fred» og «demokrati» som ingen har invitert dem til. USA og EU gir milliarder i pengestøtte og sender i disse dager militært personale og våpen til den fascistoide regjeringen i Kiev som fører krig mot egen befolkning i øst; også kaldt «fredsmisjon». USA vender det blinde øyne til at presidenten i Ukraina omfavner nazi-kreftene der, dreper landsmenn i østprovinsene, men skalv i sin tid av påtatt moralsk indignasjon mot regimene til Hussein i Irak og Gaddafi i Libya.
Trakassering og stempling av fredsaktivister som Putins «nyttige idioter» er på gang. De hånte også fagbevegelsens opprop mot Norges bidrag til opprustning for et par år siden. Går man utenfor det politiske Carl Johan skal det koste deg ære og det settes spørsmålstegn ved din forstand. Du må fatte at fred er årsaken til krig. Fred er farlig.
Hvem er egentlig nyttige idioter?
Harald Reppesgaard
Friheten
