oss 100 kroner!
Stengninga av utelivet og permitteringer av tusenvis av folk kan skyldes maktkamp i sjukehussektoren, skriver kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde.
Grinde skriver at
…det vært delvis med tung henvisning til sprengt intensivkapasitet ved sykehusene, at Norge har stengt ned kultur- og trengingsliv, påtvunget folk munnbind og hjemmekontor og innført nasjonal skjenkestopp.
«Sammen med overleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus), gikk Laake tidligere i pandemien ut i DN og slaktet kriseplanen for midlertidige intensivplasser. Sykehusene selv hadde rapportert inn til helsemyndighetene at de kunne oppskalere med firegangen, fra cirka 300 på landsbasis til cirka 1200. Laake og kompani mente dette var helt urealistisk og «ren fantasi». Tallet er senere blitt nedskalert til mellom 600 og 700.
Mysteriet er dette: Antall innlagte på intensivavdelinger har aldri vært i nærheten av selv nedjusterte tall, faktisk ikke nærmere enn 50 prosent av disse, på det aller mest pressede.»
Det påståtte presset på intensivplasser var ikke der
Sjukehuslederne har lovt firedobling av kapasiteten, men hadde aldri tenkt å gjennomføre det. Og når Jonas Gahr Støre, Camilla Stoltenberg og Bjørn Guldvog har brukt presset på intensivplasene som et argument for drakoniske tiltak mot utelivet og kulturlivet, og har satt tusenvis av arbeidsplasser i fare, så har det ganske enkelt ikke vært sant.
Grinde mener at en «plausibel forklaring er at dette handler om faglig uenighet mellom faglige ledere og operative fagfolk, om hva som er forsvarlig. Det kan for enkelte faggrupper også anses lite opportunt å tenke fleksibelt, og mer hensiktsmessig å «bruke krisen» til å vise hvor lav den permanente intensivkapasiteten er, hvor stort behov det er for flere intensivsykepleiere, og så videre.»
Og denne faglige kampen for mer penger har til dels nådd fram. Det er bevilget ekstra midler til hasteutdannelse av mer enn hundre intensivsykepleiere i løpet av pandemien, og fra høsten oppretter regjeringen 500 nye studieplasser for sykepleiere.
Men prisen for samfunnet, for arbeidsplassene, for de ansatte og mange bedrifter i de bransjene som har vært hardest rammet, har denne bruken av krisa til å tvinge fram bevilgninger altså kommet til en svært høy pris.
