«De mest inngripende tiltakene i fredstid» – En innbydelse til krig

13. februar 2022

La det være klinkende klart: Det er ingenting av det som pågår nå som er i nærheten av normalt.

Av Svein Gustav Wilhelmsen.

Vi våkner til en verden der alle spiller det samme narrespillet, og ved første øyekast er alt tilsynelatende normalt, men mot slutten av dagen vet vi at alt er galt.

Flertallet opprettholder en bedragersk illusjon om at det som skjer er normalt, siden alle utfører den samme normalen. Flertallet finner trygghet i at flokken aksepterer og gjør det destruktive sammen, som et lag av selvskadere. Kognitiv dissonans forsvinner i skyggen av fornektelse: Djevelens største bedrag er å overbevise alle om at han ikke eksisterer.

Verden skapes med vilje uforutsigbar, kaotisk og med stadig mer tyngende byråkrati. Alt rigges for å forvirre og tvinge folk til å resignere i apati.

Når kulissene faller synes konturene av en ny normal

Det vi ser er overflaten, selve scenen. Bak kulissene (løgnene, illusjonene og røykteppene) skjer regien, men dette området er avstengt for oss. Det er på scenen det nå framføres en kolossal kollektiv vrangforestilling.

Regimet har et ansvar overfor flertallet, i form av å opprettholde en nødvendig mengde kulisser slik at narrespillet ufortrødent kan drives framover uten at noen i flertallet gis grunn til å stoppe opp og stille spørsmål ved narrespillets legitimitet. Et velfungerende regime sørger til enhver tid for å opprettholde en tilrådelig mengde kulisser av en viss kvalitet.

Kulissene kan ikke alltid opprettholdes. Det offisielle narrativet er basert på løgn og illusjoner og vil naturligvis begynne å rakne i sømmene. Styresmaktene og pressen vil måtte justere og tilpasse: Det som i går ble kalt «konspirasjonsteorier» omtales i dag som «normalen».

Et våkent fåtall har gjennomskuet både styresmakter og presse som kriminelle opportunister, manipulatorer, og regelrett terrorister, som har angrepet sitt eget folk ved å indusere frykt og selge inn falske løsninger på konstruerte problemer. Når de ansvarlige konfronteres vrir de seg i stolene, likt kriminelle sosiopater i politiavhør som forsøker å tilpasse forklaringene etter bevisene som legges fram. De ansvarlige slipper unna fordi pressen ikke er hva den gir seg ut for å være, og fordi flertallet ikke vil gi avkall på illusjonene og se hva pressen eller styresmaktene egentlig er.

Pressen og styresmaktene er to djevler som går hånd i hånd, i symbiose. Og er det én ting pandemien og historien har vist oss, så er det at pressen fungerer som velvillig tjener for tyranniske og despotiske ledere.

En voldelig krig legges nå i kortene

Ved å innføre omfattende bruk av passerseddel, og ved å opprettholde trusselen om å holde folk som gisler i en årelang unntakstilstand underlagt den despotiske og tyranniske «smittevernstaten», og ved å tilrane seg enkeltindividets frihet og skjenke denne til organisasjoner som styres av private krefter, så åpnes det for to framtidige scenarioer:

En borgerkrig. Eller et livløst og sjelløst samfunn preget av styresmaktenes totalkontroll over enkeltindividet.

Isaiah Berlin skrev om frihet på 1950-tallet i «Frihetens grenser»: «Et tegn på en høyt utviklet sivilisasjon, både hos individet og samfunnet, er enkeltindividets ønske om ikke å bli trådd for nær – om å bli latt i fred… Skulle dette frihetsbegrepet gå i oppløsning, vil det bety dødsmerket for en sivilisasjon.»

Ved innføring av passerseddel og evig despoti og tyranni, hvor alle skal eksistere på styresmaktenes premisser og innenfor de stadig snevrere rammene som disse definerer, så vil folket før eller siden kreve tilbake sin rettmessige frihet.

Historien har vist at når folket ikke kan få friheten tilbake ved hjelp av demokratiske spilleregler, da vil folket ta friheten tilbake med makt. Der premissene for enkeltindividets frihet til enhver tid dikteres og defineres av styresmakters forgodtbefinnende, legges det til rette for at framtidige generasjoner vil måtte kjempe en borgerkrig mot egne styresmakter.

For å unngå en borgerkrig, og for i det hele tatt å kunne opprettholde et slikt despotisk regime, så blir regimet nødt til å innføre et omfattende propaganda- og sensurapparat.

Sensur og kulturell utrenskning vil fjerne alle spor av frihet

Propagandaapparatet forteller folket hva det skal tenke og føle. Sensurapparatet frarøver folket alle tanker og følelser som ikke er godkjent av regimet. Propaganda og sensur perfeksjoneres i takt med teknologisk og vitenskapelig utvikling, inntil det effektivt sørger for totalkontroll over individets tanker og følelser.

Den største trusselen mot regimet er tanker og idéer som kan undergrave regimet. Dette gjelder særlig tanker og idéer om frihet og enkeltindividet. Gitt fritt spillerom kan disse spre seg raskt, og ingenting er farligere enn et forent folk som har satt seg fore å avlevere et unisont krav om at maktens tentakler må stanse all ekspansjon i enkeltindividets territorium. Derfor må regimet utrenske alt som kan sette dets eksistens i fare.

Det nye regimet vil gradvis og møysommelig fjerne alle spor av frihet. Alt som forteller om frihet blir slettet og destruert, og viskes ut av historien og den kollektive bevisstheten. Slik vil folket fratas alle forestillinger om frihet. Folk vil vokse inn i det nye regimet og godta alt! For det finnes ingenting som setter spørsmålstegn ved regimets legitimitet. Det finnes ingen annen sannhet enn regimet.

«Sannheten vil aldri komme for dagen, ettersom det ikke vil finnes noen idéenes frie marked. Det vil ikke være rom for spontanitet, originalitet, geni, åndelig energi eller moralsk mot. Samfunnet vil bli knust under vekten av den kollektive middelmådighet. Alt som er rikt og mangfoldig vil bli knust under vekten av vanen, av menneskenes konstante tendens til konformitet, som bare nærer visne evner, fattigslige og sneversynte, forkrøplede og kraftløse mennesker.»

Virkeligheten slik vi kjenner den fra før 12. mars 2020, er borte. Det som var kommer ikke tilbake. Det kommende regimet er nå i ferd med å omslutte oss.

Regimet er et ynkelig stykke ondskap som tilhører historiens søppeldynge. Det er ingenting fra den kanten som henger på greip, alt er en evig strøm av løgner og manipulasjon. Regimet skal gjennomskues, eksponeres og nedkjempes, om det så tar generasjoner å fullføre.