oss 100 kroner!
Fem framtredende advokater tilbakeviser i et innlegg i Advokatbladet forslaget om vaksinetvang og koronasertifikat. De fem er Guro Tuv, Brynjar Østgård, Sjak R. Haaheim, Helge Morset og Tonje Røste Gulliksen.
De skriver:
«Mobben gjør jobben: Inngrep som skjenkestopp, spørsmål om vaksineplikt og koronasertifikat er blitt en het potet for myndighetene de siste dagene.
- Nær to år inn i pandemien er det grunn for alle jurister å stille seg noen spørsmål:
- Hva har jeg gjort for å fremme rett og hindre urett gjennom myndighetenes ulike inngrep mot borgerne?
- Har jeg stilt rettsstatens kritiske spørsmål som tunge og belastende inngrep mot folk fordrer?
- Har jeg latt meg drive av samfunnets krisepuls, fremfor å benytte min utdanning og trening i å analysere komplekse problemstillinger med hvilepuls og et rasjonelt overblikk over rettsstatens rettskilder?
Jurister har et særlig samfunnsansvar for å diskutere og stille kritiske spørsmål om lovlighet av inngrep myndighetene iverksetter, særlig i en krisesituasjon hvor myndighetene ofte får et press om å «gjøre noe». I slike situasjoner må jurister bidra til å løfte frem de prinsipielle juridiske sidene i debatten.
– Det meste gikk galt fra start
Advokatbladet valgte denne uken å plukke opp en utblåsning fra Jan Fougner, publisert på LinkedIn. Fougner er selvsagt meningsberettiget. Han er også en dyktig arbeidsrettsadvokat og har vår fulle respekt. Men her gikk det meste galt, allerede fra start.»
– Synspunktene kan ikke forankres i smittevernloven
«At konsekvensen av eget vaksinevalg, om vi ser bort fra egen helse, heller ikke har noen vesentlige negative konsekvenser for en selv når det gjelder samfunnsdeltakelse i eget land, men bare for alle de andre, ja da blir spørsmålet opplagt politisk og noe politikerne må tørre å diskutere».
Disse synspunkter kan ikke forankres i eksisterende smittevernlov. Det følger av smittevernloven § 1-5 at ethvert tiltak etter loven, her inngår både bruk av koronasertifikat og vaksineplikt, skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.
Dette innebærer at hjemmel for å innføre vaksineplikt må ligge innenfor rammen av smittevernloven § 1-5.
Siden vaksinering innebærer medisinsk irreversibelt intervensjon, har lovgiver også etablert særskilt hjemmelsgrunnlag for å kunne innføre plikt til dette for den enkelte.
Hjemmelsgrunnlaget for innføring av vaksineplikt finner vi i smittevernloven § 3-8 som lyder slik: «Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.»
Konklusjon
De fem advokatene oppsummerer sin analyse slik:
«Vi kan ikke se at hverken dagens smittesituasjon eller dagens vaksiner oppfyller lovkravet all den tid vaksineringsgraden allerede er cirka nitti prosent, og vaksinene ikke er særlig egnet til å forhindre smittespredning. Dette innebærer at de ikke kan være avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd.
De samme betraktninger gjør seg gjeldende for bruk av vaksinepass (eller «koronasertifikat», som er ordet noen har valgt å bruke).»
– Pass som «belønning»
De fleste som ønsker innføring av slikt vaksinepass er godt kjent med at vaksinene ikke hindrer at vaksinerte smittes og at de vaksinerte bidrar til smittespredning, så det skulle ikke komme som en overraskelse på folk at dette grunnleggende lovkravet ikke kan oppfylles.
De fleste som argumenterer for et vaksinepass synes heller ikke særlig opptatt av hvorvidt lovens krav er oppfylt. Tvert om synes de fleste som ønsker innføring av passet å begrunne dette med at de skal ha en slags «belønning» for å ha tatt vaksinen og for å ha «bidratt til dugnaden».
Solbergregjeringas forslag om koronapass ble sendt på fyllinga – der bør det forbli
Den forrige regjeringen forsøkte å innføre et liknende pass i fjor vår, men møtte voldsom folkelig motstand i høringsrunden. Passet havnet dermed på pandemiens søppeldynge. Der ligger passet fortsatt godt.
