Misvisende innleggelsestall og hets mot uvaksinerte, deler av en strategi

0

Helsedirektoratet oppgir misvisende innleggelsestall: – Det er alvorlig, skriver Nettavisen 7. januar 2022.

Nesten hver fjerde koronapasient hadde ikke covid-19 som hovedårsak til innleggelsen. – Systematisk misvisende, mener lege og forsker.

Hvis du tror oversikten over de mye omtalte sykehusinnleggelsene viser antallet som til enhver tid er innlagt på grunn av en covid-19-infeksjon, så må du tro om igjen.

Siden mars 2020 er det registrert 7297 innlagte pasienter med covid-19 som hovedårsak, mens det totalt sett har vært 9398 innlagte pasienter med påvist korona-smitte, ifølge FHIs tall.

FHI skiller mellom pasienter med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen, og pasienter som har fått påvist covid-19 når de er innlagt for noe annet. Det gjør ikke Helsedirektoratet.

FHI har oversikten over antall nye innleggelser hver dag og uke, men det er kun Helsedirektoratet som har oversikt over samtidig innlagte. Siden de ikke gjør samme skille som FHI, finnes det ingen oversikt over hvor mange som til enhver tid ligger på sykehuset med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen.

– Misvisende

Postdoktor Henrik Vogt ved UiOs Senter for medisinsk etikk reagerer kraftig på tallbruken.

– Hvis dette stemmer er det klart det gir et misvisende bilde. Jeg har hele tiden brukt det som ligger i VGs statistikk. Jeg er helt uinteressert i hvor mange som ligger der med koronavirus, jeg er interessert i å vite hvor mange som er der fordi de har koronavirus-infeksjon.

Kommentar: Dette er bevisst feilinformasjon, og den er gjort med vilje

Når Helsedirektoratet og FHI gir så misvisende informasjon, så er det ikke fordi de ikke kan lese tall eller fordi de ikke har de nødvendige data. De har alt dette, men velger å gi folk et misvisende bilde av situasjonen. De opptrer som spindoktorer, som ser det som sin oppgave å hype frykt.

Vi ser det i nettdebatter der folk som tror på spindoktorene slår disse tallene i hodene på sine innbilte fiender døgnet rundt. «Vil du at sjukehusene skal kollapse, eller?» er omkvedet, og dette memet har FHI og Hdir skapt med vilje.

I dag skulle det ha vært mellom 90.000 og 300.000 smittede per dag, hvis vi skulle ha trodd på Camilla Stoltenberg og FHI.

I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:

– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette gikk fram av en artikkel i VG.

Og disse skrekktallene, som ikke hadde noe som helst med virkeligheten å gjøre, ble lagt til grunn da regjeringa stengte landet igjen før jul. VG skrev:

Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.

Les: Skandaløs innrømmelse fra Camilla Stoltenberg: – Det hjalp å rope litt høyt

All denne feilinformasjonen og alle skremslene som gang på gang viser seg å være tatt rett ut av lufta har en hensikt: De skal bane veien fram mot tvangsvaksinering og det digitale obligatoriske vaksinepasset som EU begynte å forberede allerede i 2018, og som etter den planen skal innføres i nettopp 2022.

Les: EU planla i 2018 at vaksinepasset skulle innføres i 2022

Hetsen mot de uvaksinerte del av en politisk strategi

I en artikkel i Sydsvenskan skriver journalisten og forfatteren Johan Anderberg helt riktig:

Hetsen mot ovaccinerade är en politisk strategi

Världens ledare vill skyla över sina misstag under pandemin och har hittat en grupp som är lätt att lägga skulden på.

Tiden – brukar folk säga ibland – är de goda idéernas vän, och de dåliga idéernas fiende. Så låt oss använda tiden, och ta oss tillbaka till ett mötesrum i Wien en förmiddag den 24 april 2020.

Vid ett mörkt träbord satt den dagen en välkammad 33-åring i blå kostym. Den unge mannen var Österrikes förbundskansler Sebastian Kurz, från det konservativa partiet ÖVP.

På skärmen framför honom trängdes några andra regeringschefer: Greklands premiärminister Kyriakos Mitsotakis, Israels premiärminister Benjamin Netanyahu och Tjeckiens Andrej Babis. De flesta kom från partier på högerkanten, men den danska socialdemokraten Mette Frederiksen var med, liksom partikamraten Jacinda Ardern från Nya Zeeland.

Det här var helt enkelt inget möte mellan ideologiska meningsfränder, utan snarare något av en PR-kupp. Kurz hade samlat potentaterna för att de – enligt brittiska The Guardians beskrivning – varit så “framgångsrika” med sina coronastrategier. De utvalda länderna hade både låga dödstal och låga smittotal. Det hade bara gått någon månad av pandemin, men det verkade ingen riktigt tänka på. Det här var ett sätt för ledarna att glänsa lite. Att visa resten av världen hur pandemin skulle hanteras.

Deras framgångsrecept löd: tidiga lockdowns, munskydd, skolstängningar – ja, ni kan listan vid det här laget. Utländska medier kallade in olika statsvetare för att förklara hur Grekland, Österrike eller Tjeckien kunde ha så ”imponerande låga” dödstal. Kunde det vara en kvardröjande ”kolonialistisk mentalitet” som gjorde att resten av Europa inte såg hur bra det gick? Kunde det vara för att centraleuropéer var bättre på att ”följa order»? undrade en statsvetare som intervjuades i The Guardian.

Ett drygt år efter det där mötet fick Sebastian Kurz avgå efter en korruptionsskandal, men hans partikamrater – först Alexander Schallenberg och nu Karl Nehammer – har fortsatt den hårda linjen. Under hela pandemin har Österrike varit ett av de mest restriktiva länderna i Europa. Lockdowns, utegångsförbud, munskyddskrav, förbud mot folksamlingar och andra åtgärder har följt på varandra.

Men så var det det där med tiden.

För tiden gick ju. Och trots de drakoniska åtgärderna, trots alla missade skoldagar, alla förlorade arbetstillfällen, alla slitningar i det österrikiska samhället, har Österrike sedan pandemins start ett dödstal på lite mer än 1 500 per miljon invånare.

Hva gjør en desperat spiller når spillet ikke virker? Han dobler!

Det ble etter hvert helt åpenbart for alle unntatt de aller sløveste leserne at dette ikke hang på greip. De hovedansvarlige for å ha ødelagt de europeiske samfunnene sto i fare for å bli avslørt. Hva gjorde de så? Jo de doblet.

Eller som Anderberg skriver:

Funkar inte medicinen? Testa en högre dos.

I höstas planterade således de österrikiska ledarna lite av en ny idé i världens medvetande. Den kallades “lockdown för de ovaccinerade” och gick i korthet ut på att ovaccinerade medborgare förbjöds att lämna sina hem förutom när de var på väg till jobbet eller mataffären. Alltså ungefär samma regler som gäller i Sverige för människor som av Kriminalvården försetts med fotboja.

Sedan tidigare hade USA:s president Joe Biden använt lite juridisk jiujitsu för att genom amerikanska arbetsskyddslagar tvinga upp vaccinationsgraden. Frankrikes president Emmanuel Macron hade vidtagit en liknande åtgärd när han utökade tillämpningsområdet för landets hälsointyg.

Nu började det gå snabbt. Europeiska kommissionens ordförande förklarade den 1 december att EU-staterna borde överväga ”obligatorisk” vaccinering. Tysklands inkommande förbundskansler Olaf Scholz sa att han önskade en sådan åtgärd i sitt land.

Och så fortsatte det. Trenden kom också till Sverige. Här beslutade regeringen i veckan att Folkhälsomyndigheten – om de vill – får bestämma att exempelvis restauranger ska kräva vaccinationspass. Det verkar visserligen vara ett symboliskt utspel som bleknar i jämförelse med åtgärderna i andra länder. Effekten i Sverige har snarare synts på den offentliga debatten. Moderaterna vill att ovaccinerade ska portas från alla tillställningar där fler än sju personer samlas, DN:s kulturchef Björn Wiman vill ha vaccinationspass på Systembolaget. Jan Guillou tycker att de ovaccinerade ska bekosta “eventuella kostnader för covidvård och begravningar”.

Et gigantisk overgrep uten sammenlikning i historien

Det begynner nå å ble klart for stadig flere også i hovedstrømsmediene at den ekstreme politikken som ble valgt fra mars 2020 har vist seg å være en global politisk feiltakelse uten historisk sidestykke. Langsomt begynner det å gå opp også for de store mediene, i det minste for noen av deres journalister, at det er på tide å begynne å granske de katastrofale skadene som denne vanvittige politikken har påført menneskeheten.

Vi vil holde fram ett av flere eksempler, nemlig journalist Per Anders Johansen i Aftenposten. Han har i det siste hatt flere kritiske artikler der han har satt søkelyset på slike forhold, for eksempel her: Hvordan går det egentlig med sykehusene? Nå ligger færre pasienter inne enn før pandemien: «Nye sykehusdata viser at det ble innlagt færre pasienter med luftveisinfeksjoner i desember enn i 2017, 2018 og 2019.«

De skyldige å gjøre alt de kan for å forhindre at denne erkjennelsen brer om seg, så de bruker tvang, sensur, misinformasjon, skremselstaktikk og vold i mange land for å bevare kontrollen. Det er i denne sammenhengen vi må forstå hetsen mot de uvaksinerte. Macron er jo den som har gått lengst: Macron lover å plage de uvaksinerte til det ytterste.

Hele denne strategien er lagt for flere år siden, og det har lenge vært klart at det ikke var snakk om «to uker for å dempe bølgen», men noe svært mye alvorligere, nemlig et politisk kupp mot menneskeheten til fordel for finanskapitalen og BigPharma, og med mediene og politikerne som deres lydige redskaper.

Forrige artikkelFaktisk, onkel Truls og pater Guldvog
Neste artikkelForsøket på å destabilisere Kasakhstan kan ende opp med å styrke Russlands rolle