Ettertanke etter et år uten sidestykke

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av  Kari Elisabet Svare.

2021 har vært et pågående pandemi-drama; Det startet med nedstenging og endte i strenge samfunnstiltak. Omikron traff oss på tampen. Fra Sør-Afrika, der viruset har vært lengst i omløp, ble det meldt om nedgang i sykehusinnleggelser og mildt sykdomsforløp. Hver gang en ny korona-mutant har dukket opp, fyrer myndigheter og medier opp under smittetall, uten å se disse i forhold til antall tester, dødsalder eller andre vesentlige faktorer. Vaksinepresset vedvarer, og agendaen er tydelig: Noen gir seg ikke før alle er vaksinert. Ved hjelp av press, straff eller tvang hvis det må til. Skal tro hva som står i den hemmelige avtalen Erna gjorde med vaksineprodusentene?

En stadig mindre maktelite

Store finansinsttusjoner forårsaket finanskrisa i 2007/8. Vanlige folk ble straffet, mens de skyldige ble belønnet med enorme beløp i krisestøtte. I dag dominerer og kontrollerer de både USAs økonomi samt store deler av den globale. Fornuftige stemmer foreskrev den gang en virksom medisin: Strengere statlig kontroll, men ble overhørt.

Nå merkes konsekvensene. Troen på fri konkurranse består selv om vinnere er i fåtall. Mega-konsern har blitt mektige monopoler. Aktører, som State Street, Vanguard og BlackRock forvalter mer enn tre fjerdedeler av den amerikanske økonomien. De har hånd om banker, finansinstitusjoner, matvare-, våpen- og medisinprodusenter, merkevarefirma, medier, IT-selskap. Konsentrasjonen av makt og penger har vokst under pandemien, mens flere blir flådd. 

Kriser og kaos utnyttes av verdens rikeste. Det er viktig å identifisere fremgangsmåter og strategier siden mye skjer i det skjulte. Så lenge politikere, medier og folk ikke gjennomskuer hvor stor makt markedskreftene har ervervet og hvordan de påvirker det som skjer, vil alt nødvendigvis bli verre. 

Arvesølvet og nasjonale ressurser

Landet vårt har lenge vært regnet for verdens rikeste og beste å bo i. I høst  kom markedsmekanismenes kalde kynisme til syne på alles strømregninger. Ved hjelp av demokratisk styresett, har vannkrafta havnet utenfor politikernes kontroll. Det startet med Energiloven i 1990. Skritt for skritt har politikerne latt seg forføre. Vi ble advart om at vedtak og kabler ville gjøre strømmen dyrere, men jeg tror de færreste var forberedt på realiteten. Vil folk våkne av strømsjokket og protestere vilt mot EUs fjerde energipakke?

Vi behøver fastspikra lover som forbyr politikerne å avhende nasjonale ressurser. De er ikke innvilget rett til å selge, bare forvalte. Erna Solbergs regjeringserklæring hadde som mål å: «gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål». De rakk å gjøre stor skade før de tapte i høst. Hva gjør regjeringa Støre?

Bak våre rygger er det blitt lagt til rette for at også vann kan blir en vare. Og hvis vi havner hos inkassovesenet fordi vi ikke kan betjene obligatoriske regninger og livsnødvendige ressurser, er vi i ferd med å gjenskape husmannsvesenet. NAV skal hjelpe mennesker i nød, men opptrer stadig som et rigid og nådeløst byråkrati. Vanligvis bygger regjeringer videre på det som er. Nå må markedsdreide reformergjøres om, og mye bør vernes. Valgets vinnere har litt av en jobb å ta fatt på. 

Inflasjon på vei

Verdensøkonomien var ute å kjøre før koronaens komme. Når nødvendige varer blir dyrere, får vi mindre for pengene. Enkelte ressurser begynner å bli mangelvarer, så som fosfor til kunstgjødselproduksjon. Når gjødsel og drivstoff til jordbruksmaskiner og frakt fyker til værs, følger matvareprisene med. I tillegg vil økt ekstremvær først rammer de fattigste, og etterhvert oss. I USA ligger inflasjonen allerede på 6,2%. I Mange land er det verre, og vi kan ikke slippe unna. 

Klimakritiske forhold

Allerede i 1979 advarte Jimmy Carter mot global oppvarming, men ble overhørt av samvittighetsløse oljeselskap og andre som tjener på forurensende produksjon. I løpet av de siste 30 åra har verdens totale utslipp økt med 1/3. Mange klimakonferanser har ikke hjulpet. «Bla, bla, bla», sa Greta da den 26. ble avsluttet i Glasgow uten at juridisk forpliktende avtaler var inngått. Verdens makthavere holder stø kurs mot 2,4 graders temperaturøkning, minst. 

Norske politikere henger med og vil gjøre kloden ubeboelig. De nekter å følge råd fra FN og det interanasjonale energibyrået IEA selv om de bare ber oss slutte å lete etter mer olje, ikke å stanse produksjonen tvert. Skal det gå som med strømmen? At vi ikke reagerer før vi kjenner kulda på kroppen, hus og veier vaskes vekk, smadres til pinneved eller fortæres av flammer?

Forbrukskrisa er et resultat av 70 års profittjakt, rovdrift på naturen, forurensende produksjon og frakt, markedsstyring og handlingsudyktige politikere. Kapitalkreftene vil løse problemene ved å trappe opp aktivitet som forsterker dem. Vi utsettes for storstilt digitalisering og annet, som øker kraftbehovet, til tross for at vi ikke har nok ren energi og derfor må benytte slikt som forurenser ytterligere. De 10% rikeste i landet vårt har dobbelt så høye utslipp som gjennomsnittsnordmannen. Lignende forhold gjelder på verdensbasis.  Dermed er det ikke snakk om noen dugnad. 

Korona og WEF

Bill Gates, Verdens økonomiske forum, WEF, samt visse vaksineprodusenter var forberedt i tilfelle pandemi. Milliardene renner feil vei. Jeg håper at sammenslutningen av klodens 1000 rikeste ikke gis lov til «å berge vår verden i uorden.» Mye er i ferd med å rakne, behovene er voksende, og pandemien har gjort alt verre. FN anslår at 274 millioner av oss vil ha behov for humanitær hjelp og beskyttelse i 2022. Allerede før pandemien risikerte hvert fjerde barn i Europa å vokse opp i nød. (Redd Barna) 

Nylig ble hjelp til sultrammede i Jemen avlyst, fordi FN mangler penger. Den aller rikeste på planeten, Elron Musk, kunne avverget hungersnøden, men kritiserer heller Bidens sosiale hjelpepakker. Muligens fordi presidenten vil satse på el-bilprodusenter som tillater fagforeninger. På Musks fabrikker utnyttes arbeiderne på det groveste. Dessverre er de som opplever ressursknapphet flinkere til å dele og hjelpe sine medmennesker i flg. en internasjonal undersøkelse. WEF, denne sammenslutningen av kakser, vil ha en verden uten velferd.

De, som ikke redder verden

Sammenkomsten i Glasgow ble besøkt av finansfolk, blant annet konsernsjefen i Pfeizer. De ankom i privatfly, 400 i alt. Både FN og WHO har fått finansfolk på innsiden. Det betyr at vi ikke kan forholde oss til internasjonale institusjoner som før. Ei heller tro at NATO sikrer fred. Alliansen er omtalt av professor Glenn Diesen i KK. 28. des. som «en ekspansjonistisk og intervensjonistisk militærallianse som ikke  lar seg begrense av Folkeretten.» NATO bryter internasjonale avtaler destabiliserer områder, forurenser og raserer infrastruktur, vannforråd, jordbruksland, ødelegger uskyldige menneskers hjem og sender dem på flukt. 

Nok et mislykket krigstokt er over. Vestlige makter har trukket seg ut, frosset Afghanistans bankkontoer og overlatt det krigsherja folket til Taliban og hungersnød. USA lærer ikke. Et forslag om å stagge krigføringen i Jemen ble nedstemt i Kongressen. Bidens sosial hjelpepakke møter motstand, mens et økt krigsbudsjett skled glatt igjennom: 300 millioner innvilga ukrainske myndigheter til militære formål, og 7 milliarder øremerket stormaktsrivaliseringa mot Kina. Denne stormakta bygger store kornlagre og kullkraftverk i fleng for å sikre mat- og energisikkerhet i tilfelle konflikt. Utenfor Kinas kyst vaker amerikanske hangarskip. Der og mot Russland har USA etablert et solid belte av baser. Russiske tropper på grensa til Ukraina fremstilles som aggressive. NATO skal ha enerett på avskrekking. Hvor trygt gjør medlemskapet oss når USAs og NATOs fremferd forsterker allianser mellom land amerikanerne utpeker som fiender?

Fornuften tatt langtidsferie

Ingen kamper er ferdig kjempet: Mot vindmøller og amerikansk imperialisme. For folkestyre, folkerett, menneskerettigheter, likestilling, muligheten for å leve med nok i fredelig sameksistens. Mens vi stirrer oss blinde på virusbekjempelse, benyttes koronaen til ramme økonomien samt innskrenke og/eller bygge ned demokratier. 

Vil vi slippe unna alvorlige krigsutbrudd i året som kommer? Flommer og branner og strømbrudd og nettkollaps? Vil inflasjonen innhente oss? Og når skal vi begynne å snakke om moderasjon og måtehold, at vi ikke kan opprettholde dagens systemer, men må legge om kursen, leve annerledes, forvalte verden på et helt annet vis, redusere forbruk og omfordele goder mer rettferdig?

 Kari Elisabet Svare

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.