Dansk presse innser at de har sviktet: – Vi fejlede!

0

På lederplass i den danske avisa EkstraBladet tar redaksjonen et oppgjør med sin egen og dansk presses svikt under hele koronakrisa. Avisa skriver:

I NÆSTEN to år har vi – pressen og befolkningen – været nærmest hypnotisk optagede af myndighedernes daglige coronatal.

VI HAR STIRRET på tal-pendulets svingninger, når det gjaldt smittede, indlagte og døde med corona. Og vi har fået betydningen af pendulets mindste bevægelser udlagt af eksperter, politikere og myndigheder, som konstant har advaret os om det slumrende corona-monster under vores senge. Et monster, der bare venter på, at vi falder i søvn, så det kan slå til i nattens mulm og mørke.

DET KONSTANTE mentale alarmberedskab har slidt enormt på os alle sammen. Derfor må vi – pressen – også gøre status over vores egen indsats. Og vi har fejlet.

VI HAR IKKE været vakse nok ved havelågen, når myndighederne skulle afkræves svar på, hvad det konkret betød, at folk er indlagt med corona og ikke på grund af corona. For det gør en forskel. En stor forskel. Helt præcist har de officielle indlæggelsestal vist sig at være 27 procent højere end det reelle tal for, hvor mange der er på sygehuset, alene fordi de har corona. Det ved vi først nu.

DET ER SELVFØLGELIG først og fremmest myndighederne, der har ansvaret for at oplyse befolkningen korrekt, præcist og ærligt. Tallene for, hvor mange der er syge og døde af corona, skulle af indlysende grunde have været offentliggjort for længst, så vi fik det klareste billede af monstret under sengen.

I DET HELE TAGET lader myndighedernes og politikernes beskeder til befolkningen i denne historiske krise meget tilbage at ønske. Og derfor ligger de, som de har redt, når dele af befolkningen mister tillid til dem.

Norske medier verre enn de danske

Det kan ikke herske tvil om at mediene også i Norge har sviktet katastrofalt overfor sine seere og lesere.

I Redaktørplakaten heter det:

«Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.  Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold…»

I Vær varsom plakaten heter det:

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»

«Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»

«Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»

Dette er medienes kontrakt med leserne, seerne og samfunnet. Denne kontrakten uttrykker deres eksistensberettigelse. Hvordan har de oppfylt denne oppgaven gjennom to år med koronakrise? Etter vår mening har de ikke ikke skjøttet den i det hele tatt. Situasjonen i Norge er faktisk mye verre enn i Danmark. Der har i alle fall aviser som Berlingske og en del andre medier i enkeltsaker satt søkelys på det urimelige i deler av myndighetenes politikk.

Det var for eksempel avisa Berlingske som skrev at det danske Sundhedsministeriet hadde hindret offentligheten i å få innsyn i det som skjedde forut for statsminister Mette Fredriksens dramatiske erklæring 11. mars 2020 om å stenge skoler og forretninger i Danmark. Det var også de som pekte på at den hastverkspregede dansk epidemiloven utgjør «Et stort demokratisk problem».

I det store og det hele har danske medier vært akkurat så servile og så elendige som EkstraBladet skriver på lederplass. Men det har altså vært noen lyspunkter.

I Norge er det derimot svært vanskelig å få øye på noen lyspunkter i det hele tatt fram til denne vinteren, når den massive enigheten om alt som kommer fra helsebyråkratiet endelig begynner å sprekke opp i aviser som Aftenposten og Morgenbladet. Men ellers har det vært sørgelige greier.

Nå driver sentrale «influensere», noen politikere og enkelte medier en guffen propagandaoffensiv mot «de uvaksinerte». De velter seg i sin egen fortreffelighet og retter hatefulle angrep mot den nye fienden de har funnet seg, og gir skylda for problemer på sjukehusene til «de uvaksinerte», enda de fleste av dem må vite at det er myndighetenes nedleggelser av sjukehusplasser som er den virkelige krisa og ikke et et hundretall «uvaksinerte». Denne hatkampanjen mot «de andre» skulle naturligvis ha vært fordømt og avslørt av ei kritisk presse. Men det skjer ikke.

Mediene har valgt å være mikrofonstativer, ikke bare for udugelige og uærlige politikere, men også for en av de mest kriminelle industriene i verden, de globale farmasøytiske gigantene, som fra før hadde hundretusener av menneskeliv på samvittigheten. Medienes rolle under denne krisa vil for alltid stå som en stor skamplett på journalistikken som fag i Norge.

Les: Vaksineindustriens kriminelle rulleblad

Pfizers vaksine godkjent i USA – av de samme som godkjente de dødelige opioidene

Vi hadde aldri trodd, ja ikke en gang håpet på, at steigan.no skulle bli Norges største opposisjonsavis under denne krisa. Men vi har ikke gitt opp håpet på at enkelte av våre kolleger kan våkne av transen og begynne å opptre som kritiske journalister igjen. Lederen i EkstraBladet er et lys i et journalistisk nattemørke, som vi håper vil vekke andre.

Men det er et langt lerret å bleke. Når skal for eksempel norske medier fortelle oss om de åpent fascistiske tendensene i land som Australia, New Zealand, Østerrike, Tyskland og Canada, der «korona» nå brukes til å oppheve de demokratiske rettighetene og innføre mer og mer totalitære samfunn?

Forrige artikkelJeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell: Kriminell sex-ring med politisk innhold
Neste artikkelDommer til FDA om Pfizer-godkjennelse: alle kort på bordet innen 8 måneder
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).